Julius Andreas Kofod

Julius Andreas Kofod (født Olsen 1. mars 1846 i Drammen, død 20. mai 1928 i Oslo) var prest og lærer. Han var blant annet lærer i Kragerø i rundt 25 år og sogneprest i Bø i Telemark 1905-1925.

Julius Andreas Kofod.
Foto: Faksimile fra Studenterne fra 1867 (1917)

Familie

Julius Andreas Kofod - opprinnelig Olsen - var sønn av snekkermester Andreas Olsen og Ingeborg Marie, født Henriksen, og ble gift i 1877 med Olufine Nikoline Amalie Rømcke (1853-1935). 

Liv og virke

Julius Andreas Kofod tok examen artium i 1867. De neste fire årene var han huslærer, først to år hos familien Schmelck i Maridalen, og så to år hos familien Rømcke i Hallingdal.  Her møtte han datteren i familien, Amalie, som han senere giftet seg med.

Etter tiden som huslærer begynte Kofod å studere teologi, og han ble cand. theol. i 1875.  Deretter var han lærer ved Kragerø middelskole, en stilling han hadde helt til 1900. 

I 1900 ble Kofod stiftskapellan i Christiansand stift, med virke på Jæren og Stavanger. I 1905 ble han sogneprest til Bø  i Telemark. Denne stillingen, som var hans siste kall, hadde han til 1921, men han fortsatte likevel å fungere i embetet til 1925.

Etter at han gikk av i Bø, bosatte  Kofod og kona seg i hovedstaden. Da han døde var han bosatt i Neuberggata 6a på Majorstua.

Ettermæle

 
Julius Andreas Kofod er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I "Bø-soga" (Henneseid 1982, side 601), blir Kofods tid som sogneprest i Bø beskrevet slik:

Kofod og kona hans  blei svært folkekjære i bygda, og i Kofods tid var prestegarden eit sentrum for selskap og samkomer av ymse slag. Presten spela cello og kona piano, og ikkje minst gjennom musikken skapte dei mykje glede og hugnad kring seg.

Julius Andreas Kofod er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Sogneprest er benyttet på gravminnet.

Kilder