Kjeldearkiv:Intervju med Astri Gram

Intervju med Astri Gram: en ekte Bekkelagsfrue forteller.

Eldrerådet i bydel Ekeberg/Bekkelaget ved Ba Lie tok initiativ til å intervjue en del eldre mennesker som en antok hadde interessante liv de kunne berette om. Dette var i februar 1998, altså før bydelene Ekeberg/Bekkelaget, Lambertseter og Nordstrand ble slått sammen til en bydel med navnet Nordstrand. Intervjuer i dette tilfellet er Ingrid Ballangrud, en dame som hadde jobbet for eldre og hadde lang erfaring.

Intervjuobjektet var Astri Gram (1913-2008), som bodde i Framveien 4. Framveien går parallelt med Kongsveien fra Sportsplassen til Bekkelagsveien.

Bestefaren var Johan Lie (1846-1942), som var urmaker og fiolinmaker. I 1875 var han en av de første som bygget i skråningen på Bekkelaget. Tusenvis av lass med jord ble lagt på hans 23 mål store tomt i fjellskråningen.

Født på Bekkelaget

• Det første jeg vil spørre deg om er hvor du er født?
• Jeg er født på Bekkelaget.

• Har du bodd her i dette huset i hele ditt liv?
• Nei, her har jeg bodd i 50 år, men jeg vokste opp i hovedhuset på eiendommen her i Bekkelagsveien 16. Der bodde mine besteforeldre som eide hele eiendommen.
• Hva er det første du kan huske, - ikke det du er blitt fortalt eller sett av fotografier, men kan huske fra du var barn?
• Vanskelig å si. Men jeg vokste jo opp der nede hos mine besteforeldre som bodde i etasje under, og jeg var veldig glad i dem og veldig mye nede der hver eneste dag. Noe spesielt husker jeg ikke annet enn at vi lekte ute. Ungene kom fra alle kanter. Vi slo ball, vippet pinne og sånne ting da. Det var vårt liv. Vi løp ikke gatelangs.
• Hadde du noen søsken?
• Jeg hadde en bror som var 5 år eldre. Min mor var gift to ganger. I annet ekteskap fikk hun en sønn som bor like i nærheten her. Han er 11 år yngre enn meg.
• Hadde dere stor slekt eller?
• Nei det hadde vi ikke. Det var jo mine besteforeldre som var hovedpersonene, også hadde vi sønnen Alf Lie som var urmaker.
• Da du var liten, kan du huske om det var noen forskjell på klesdraktene til hverdag og søndag?
• Å ja, du kan skjønne at vi måtte pynte oss på søndagene. På 17. mai og slike dager var vi veldig fine, og selv om vi holdt på å fryse i hjel skulle vi ha på oss de tynne fine klærne. Ja!
• Og maten da? Var den mye finere på søndager enn på vanlige hverdager?
• Antagelig var det stek og laks på søndager. Dette var ikke vanlig sånn som i dag.
• Kan du huske noen av lekene som dere lekte?
• Ja, vippet pinne, slo ball, lekte sisten og gjemsel. Det var hovedtingene. Og da var vi mange sammen. Vi hadde en stor gårdsplass, så det ble hovedplassen for de som bodde rundt.

Skolegang og fritid

• Men så kom skoletiden. Hvor gikk du på skole?
• Da gikk jeg på frøken Thielesens skole. Den ligger nede i svingen her nede, like før du kommer til Mosseveien. Der var det 6 klasser og ca. 8 – 10 i klassen. Og vi ble hørt hver dag. Da jeg kom på middelskolen, var jeg så overrasket over at jeg nesten kunne regne ut når jeg skulle bli hørt. Det var en stor forskjell. Barneskolen var betalingsskole, og vi måtte betale kr. 30,- pr måned. Det var voldsomt, og vi måtte holde oss selv med bøker. Men der hadde altså min mor gått på skole, og min onkel og tidligere generasjoner, så der måtte vi gå også. Det var tradisjon.

• Idrett, - hvordan var det med det?
• Nei jeg drev ikke med det, men jeg var speider. Det var også min bror, han var også troppsfører og orienteringsløper. Vi gikk også på skøyter på Sportsplassen. Datt og frøs. Da var det ikke slik at vi kom inn for å varme oss. Vi satt på iskalde benker, og tok så av oss beksømstøvlene og tok på oss skøytene. Og svermet rundt. Vi gikk også på ski i marka – Østmarka.
• Var dere på utflukter sammen?
• Nei, kan nok ikke huske det. Min mor var jo yrkeskvinne til hun var 80 år, så du vet hun var veldig opptatt. Hjemme broderte hun og leste meget.

Bekkelaget var på landet

• Dette området her – var det litt på landet?
• Ja egentlig. Da min bestefar kom hit ut, var det ingenting. Han la jo opp til hager og hele området. Det var i 1875. Han var 29 år da han kjøpte hele dette området. Det var veldig flinke mennesker, så du vet etter hvert så hadde vi kirsebærplantasje hele veien bortover. Hvis det begynte å regne, måtte alle vi ungene opp i trærne og hjelpe til med innhøstingen. Da fikk vi 0,25 øre kiloen. De solgte masse frukt. Det var kolossalt med epler og masse plommer. Og min bestemor der nede, jeg synes fremdeles at jeg ser alle de kurvene hun laget i stand og solgte. Og så hadde de masse roser. Både Ba og jeg synes å huske at de hadde plantet 6.000 rosebusker, men jeg tror nok ikke det var mer enn 600. Min mor husket fra sine barneår at det gjaldt å komme tidlig opp om morgenen, så skar de roser som de leverte for salg i blomsterforretningene i byen.
• Og frukten da, hvordan solgte dere den?
• Noe ble solgt på torget, og noe kom folk hit og hentet. Så hadde de en mann som het Prins Dominic. Han var fra Sveits. Han hjalp til med innhøsting og hagen, og så gikk han med trillebår for å hente inn frukt. Det er fremdeles et lite hus der nede, som huset hesten samt et større rom til oppbevaring av frukten. Vi ungene fikk sitte på i trillebåren hans når han kjørte frukten bortover. Stor stas. Den gangen var det også en isbil som kom to ganger i uken med svære isblokker. Da hadde vi isskap på toppen der oppe hvor jeg bodde, og dit kom de opp med den isblokken i en svær sekk, og satte den inn der. Det var et fat under som tok i mot drypp. Forløperen til dagens kjøleskap.
• Dere hadde elektrisitet og innlagt vann?
• Jo vi hadde vann innlagt, men do ute. Dette er fra de aller tidligste tidene, vet du.

Yrkesliv

Hva gjorde du etter skolen?

• Ja jeg gikk jo på middelskolen og Handelsgymnasiet da. Så begynte jeg på kontor. Da var jeg blitt 20 år.
• Hvordan var lønningen den gang, kan du huske det?
• Ja, det husker jeg. Jeg var nemlig norsk/engelsk stenograf og gikk på Wang Handelsskole. Så fikk jeg arbeid i noe som het Ingeniørforretningen Atlas, og der fikk jeg kr 135,- pr mnd.
• Var det mye?
• Nei, det var så lite at jeg måtte gå inn for de andre på kontoret for å få pålegg. De ertet opp meg som yngste mann, og vi fikk visstnok 20,- mer i lønn. Jeg tror jeg begynte på kr. 120,-. Vi måtte jo håndskrive alt, vet du. Prøvde meg også en gang på tysk diktat, etter beskjed fra sjefen. Svettet, og det gikk ikke så bra. Jeg kunne jo ikke tysk stenografi, så det gikk altfor fort for meg.

Ekteskap

• Så giftet du deg.
• Ja, så giftet jeg meg. Og fikk barn. Det gikk fire år før jeg fikk vår sønn. Jeg var jo så uerfaren, og min mann ville at vi skulle vente litt med familie.
• Var det vanskelig å få tak i hus?
• Nei, vi bodde i Briskebyveien. Der hvor Vinmonopolet antagelig ligger nå. Der bodde vi i 5. etasje i 10 år før vi bygget her.
• Kan du huske hva husleien var?
• Jeg tror det var kr. 120,- pr mnd. Vi synes det var dyrt. Min mann hadde bodd på den kanten av byen bestandig, og han syntes at den leiligheten passet for oss. Det hadde soveværelse, kombinert stue, spisestue og bad.
• Og da du hadde giftet deg, da ble du hjemmeværende?
• Ja, da ble jeg husmor. Min mann var krevende sånn. Han ville jeg skulle stelle i huset. Maten måtte stå på bordet til rett tid. Da passet det ikke å fly ute. Jeg passet den lille gutten, og han begynte etter hvert i barnehage. Lag og foreninger interesserte meg ikke. Var noen ganger i Husmorforeningen. Men fra yngre dager hadde vi en syklubb som holdt sammen i alle, alle år. Det ga oss mye.

Dammer og tørkesteiner

• Hva interesserer deg? Radio, TV?
• Ja du vet, nå blir det det, men før hadde jeg nok å gjøre med å stoppe og lappe, dro til byen for å handle og var stadig på farta.
• Kan du fortelle noe om disse dammene her, det er interessant
• Ja vi hadde en dam akkurat der Politibakken kommer ned ved svingen i Framveien. Der hadde vi en stor dam med båt til og med. Jeg kan ikke huske det, det har jeg bare blitt fortalt. Vi var mye ved dammen, plasket og holdt på. Nedenfor der lå den en mindre dam, langs med nedkjørselen her da, den het Liljedammen. Den var det veldig dyp, med liljer, og der måtte vi være forsiktige. Der var vi lite. Du vet hele området her er jo helt forandret. Vi kunne ikke bade der. Da måtte vi dra ned til Ulvøen.
• Så må jeg få høre litt om den tørkesteinen.
• Tørkefjellet? Det er ikke noe annet å fortelle enn at det var et stort glatt fjell der vi hadde fin utsikt. Der hadde vi en benk som vi satt på og så utover. De gamle satt på benken, men vi barna var i farten rundt om. Så var det flaggstang der nede med en vimpel på som det sto 1875 på. Min bestefar var jo født i 1846, han var 29 år da han kjøpte her. Han kjøpte også på Nordstrand ute på Holmlia. Han var fattiggutt fra Holmlia – fra Lia – som det het dengang. Han hadde en stor eiendom der ute, og det mente mor at det burde bli noe for vår sønn å bo der ute, men nå vet jo alle hvordan det er blitt på Holmlia. Det er det jo helt massevis av bebyggelse.
• Vi hadde robåt. Ikke noe motorbåt den gangen nei. Vi rodde for å komme til Ulvøen. Hvis det var god vind, satt vi den ene åren opp satt en badekåpe på den, og så hadde vi seilbåt. Vi var jo ikke kapproere, så det kom an på hvem som rodde hvor lang tid det tok over. Så pusset vi båt, og så flørtet vi da vet du.

Fremskritt?

• Når du tenker tilbake på tiden fra du var ung, hva synes du var det største fremskrittet?
• Det er så mange at jeg er helt sjokkert. Jeg klarer ikke føle med mer i data og alt dette. Når disse yngre snakker om data, er jeg helt utenfor.
• Når jeg tenkte på min bestemor og den gangen toget kom her nede, må jeg smile. Hun satt på fiskegryten til middagen, og da hun kom opp igjen var det bare skum igjen. Da hadde hun sittet der nede på jernbanestasjonen og sett på at toget gikk. Det var fantastisk. Og jeg kan huske at Ekebergbanen kom. Tror det var i 1917. Husker hvordan trikkene så ute med trapp opp. Og vi satt på plasser som vendte mot hverandre.
• Når du tenker på de unge i dag kontra den tiden du vokste opp, hva synes du om de unge i dag?
• De er bortskjemte – det skal jeg si høyt. Det gjelder penger og alt de krever. Dette er en tid som ikke jeg kan følge med i. Nå har jeg bare et barnebarn, og han har vært flink. Har blitt sivilingeniør og har gjort det godt.
• Da takker jeg for denne koselige samtalen.

Fotnoter

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.