Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad
Denne artikkelen er tidligere publisert i Fredrikstad Museums årbok Mindre Alv, 1996-1997, og skrevet av Svein Howard Teistung. Gjengitt med tillatelse fra museet.
Fridrichstad Postcontoir sporer sin historie tilbake til midten av 1600-tallet da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret Fridrichstads Norske opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen.
Posttjeneste gjennom tidene
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig norsk postvesen. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.
Fridrichstads Norske
Fridrichstads Norske var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i 1647, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av Fredrikstad Festning. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske».
Alle forsendelser av post ble omhyggelig kartert (journalført) ved postkontoret og på forsendelsen ble karteringsnummeret og portoen anført. Det var svært få private brev som ble avsendt i denne første tiden. De brevene som er bevart fra 1647 og fremover er normalt påskrevet «Kongelig Tieneste». Det var datidens offentlig sak og dermed fritatt for porto.
Vi må regne med at postkontoret stadig var på flyttefot innen byen. Det skyldes ikke minst de mange bybranner. Men det har også sammenheng med hvem som til enhver tid var ansatt som postmester. Den som ble ansatt for å bestyre posttjensten, måtte selv holde lokalet hvor tjenstene skulle utføres.
Apoteker Ulrik Rossing Sinding var en markant postmester. Han overtok posttjenesten i 1824 etter Joachim Mossin og holdt kontor i sin egen gård, Sindinggaarden, slik vi kjenner den i dag. Sinding virket som postmester fram til 1854.
Denne epoken ble et vendepunkt i byens utvikling. Forstaden var nå blitt så stor og innflytelsesrik at de næringsdrivende der klarte å få flyttet postkontoret til Vestsiden. Dette skjedde antagelig i 1853. Det nye kontoret ble innledningsvis etablert ved Forstadens nye torv. Denne flytting utløste en mengde «Jammer und Commers» fra borgerne på Østsiden og postmesteren så seg nødsagen til å flytte nærmere Fergestedet. Resultatet ble nytt kontor i Bjørnebyes villa i Fergestedsveien 5.
Postruter til og fra byen
Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i København, ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via Borg (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til Christiania og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte Kongeveien fra Christiania over Mosseskogen, krysset Glomma ved byens fergested og fortsatte først over Enningdalen for senere å gå over Svinesund.
Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren.
En virkelig forbedring av posttjenesten innenlands med tanke på hurtighet og sikkerhet fikk vi først i 1840-årene. Kommunikasjonene fikk et kraftig oppsving under ledelse av Fredrik Stang. Postvesenet høstet fordeler og erfaringer av dette. Det ble innkjøpt egne skip av Postvesenet for befordring av post, først og fremst til utlandet. I Christianiafjorden ble det besluttet at posten skulle sendes med private dampskip. I 1846 ble det på sentralt hold bestemt at post skulle sendes tre ganger ukentlig mellom Christiania og Fredrikstad.
Postbefordring med dampskip
I 1840-årene og utover hadde de næringsdrivende i byen stor korrespondanse både innenriks og utenriks. Det var gode tider spesielt for trelasthandlerne. I tillegg til å få bedret innenlandstrafikken var det også påkrevet at posten kunne bli fraktet hurtig og sikkert til og fra de større byene i Europa.
Postvesenet hadde i 1827 innkjøpt D/S «Prinds Carl» for å frakte post til og fra København for derigjennom å viderebefordre posten til Europa forøvrig. Det var pionertid hva gjaldt dampskipsfart, og regulariteten var dårlig. I 1855 ble det en viss bedring idet en ny dampskipsrute ble åpnet, nemlig ruten Christiania-Christiansand-Hamburg. Fartøyet som ble innkjøpt til denne ruten, var et propelldrevet ståldampskip som bar navnet D/S « St.Olaf». Ruten ble hilst velkommen av de næringsdrivende i byen. Nå gikk altså urenlandsposten med lokal båt til Christiania. Der ble den omkartert ved Christiania Omkarteringskontor og sendt til Hamburg og inn på det Europeiske postrutenett. Ruten ble senere forbedret med flere og bedre skip.
1 1860 finner vi det første dampskip som var hjemmehørende i byen, D/S « Glommen». Skipet ble innkjøpt i 1856. Det gikk i rute fra Sannesund via Fredrikstad, Moss, Horten og Drøbak til Christiania. Inntil 1865 var skipenes skrog hovedsakelig bygget av tre, men etter hvert ble skrog av jern tatt i bruk. Dessuten kom også propellskipet som overtok hjulbåtens rolle. Dette ga en bedre manøverdyktighet i is og under vanskelige værforhold. Fra ca 1870 klarte man å opprettholde postrutene på helårsbasis.
I 1870 hadde byen nesten daglig forbindelse med Christiania med skipene D/S «Vøringen», D/S «Oslo», D/S « Lara» , D/S «Halden», D/S «Oscar» og D/S «Fredrikstad». De to sistnevnte var hjemmehørende i byen. Samme år fikk byen som kjent sitt første skipsverft, og mange av de rutebåtene som ble satt inn i distriktet, ble bygget der. Første båt som kan nevnes i denne forbindelse, er D/S «Hvaler», som ble postførende i 1892.
Innføring av stempler og frimerker
I 1847 bestemmer Postvesenet at alle postforsendelser til utlandet (kort tid etter også innenlands) skal påføres postkontorets navn og med angivelse av dato for ekspederingen. Sentralt innkjøpes det håndstempler som fordeles til landets postkontorer. Byens stempel, Frederiksstad, ble sendt fra Christiania 28. april 1848. Tidligste kjente avstempling er 16. mai 1848. I 1855 ble frimerker innført som kvittering for betalt porto. Samtidig innføres fast portosats for enkeltvektig innenlandsbrev. (Enkeltvektig brev = I LOD = 15,5 g.) Frimerkene skulle kassereres med riststempel, mens bystempelet skulle slåes ved siden av. I 1856 ble riststempelet byttet ut med nummerstempel. Vårt postkontor ble nr. «76». Fortsatt skulle bystempelet slåes ved siden av. Nummerstemplene ble inndratt allerede i 1858, og fra da av er bystempelet slått på all frankatur.
Helt unikt for Fredrikstad ble det i 1850 benyttet et linjestempel med byens navn og dato, men uten årstall. Stempelet er kjent brukt i tiden 4. september til 6. oktober og kun på fem brev. Hvorfor dette stempelet dukket opp, er en gåte for filatelister og posthistorikere. Den mest plausible forklaring må være at det opprinnelige stempel har vært defekt og sendt til Christiania for reparasjon. Postmesteren har derfor sett seg nødsaget til å anskaffe et «hjelpestempel» i påvente av at hans riktige stempel skulle bli reparert.
Underpostkontorer
Byens postkontor var det eneste i distriktet fra starten i 1647 og fram til «Hvaløerne postcontoir» ble opprettet i 1854. Deretter fulgte Råde i 1859 og Onsøy i 1861. Felles for alle, posthistorisk sett, er at de ble etablert uten å få tildelt eget stempel. Dette kom først noen tid senere. I mellomtiden var de underpostkontorer under Fredrikstad, hvilket innebar at den post som ble innlevert lokalt, måtte sendes til byen for stempling og deretter bli videresendt. I henhold til instruks fra 1855 skulle underpostkontorene påføre frimerkene en blekkannullering i form av et kryss og deretter påføre konvolutten eller brevet postkontorets navn og dato. Byens postkontor skulle før viderebefordring slå sitt datostempel ved siden av.
Mot vår egen tid
Vi får et markert skille i de postale tjenestene i 1870-80 årene. Postkontoret spiller en større og større rolle for folk flest, ikke bare når det gjelder sending og mottak av vanlig brev og postkort, men også når det gjelder verdisendinger, telegrammer og rekommanderte sendinger. Med andre ord: Byens befolkning har begynt å skrive, sende brev til hverandre og til slektninger og venner i inn- og utland.
Rett før århundreskiftet var det foruten byens postkontor, 11 mindre postkontorer samt 13 ambulerende brevhus (Trippe- og Hvalerbåtene) i drift i vårt distrikt. Dette innebar at byens postkontor hadde overordnet myndighet og ansvar for disse, og kontoret hadde derfor status som Postkontor A, og ledet det som da ble kalt Fredrikstad postdistrikt. Distriktet omfattet de kommuner som kom innenfor byens grenser da storkommunen ble et faktum, pluss Hvaler og Råde kommuner. 1 1970 ble postnummer tatt i bruk for å forenkle postsorteringen. Fredrikstad postdistrikt fikk nummerserie fra 1600 – 1699.
Første januar 1996 foretok Postverket en omfattende regional organisasjonsendring. Da ble Østfold postregion opprettet med bare et postområde. Det nye området kalles Østfold postområde og ledes fra Sarpsborg. Sarpsborg er således det eneste postkontor i fylket som får status som Postkontor A. Status på vårt kontor ble derfor senket til Postkontor, hvilke innebærer en viss endring i ansvar og myndighet hva angår postale saker.
Hvilket budskap finner vi i eldre brev?
Heldigvis var det ikke vanlig å bruke konvolutter på 1800-tallet. Vi har derfor en unik anledning til å lese de brev som er bevart. La oss åpne tjenestebrevet fra 1833 og et privat brev fra 1863:
Fra Frederikstad Fæstnings Commandantskab
Ved herved at erkjende Modtagelsen af det ærede Amts Skrivelse af 15de dennes, skulde Commandantskabet ikke undlate at tilbagemelde, at Premierlieutenant Westphalen er tillagt Ordre at tiltræde den combinerede Commition, som er beordret nedsatt mot Muskteer Ole Christophersen og afskediget Profos Reiersen. Frederikstad den 18de April 1833. Lammers Til Det høie Smaalehenes Amt Moss | ||
Innholdet er greit å lese og tilsvarer kanskje dagens E-mail. Det er en tilbakemelding om at en ordre er utført. Brevet er underskrevet av Lammers. Det blir jo litt høytid over den underskriften, idet E.A.H. Lammers var generalmajor og kommandant i byen fra 1824-1847.
Vi åpner så det private brevet fra 1863 som ble sendt til Skipsmægler Kirck i Helsingør, Danmark
Hr Mægler Kirck
Mørck er afgaaet fra Sundsvall for over 3 Uger siden og endnu ikke hørt han har passeret Helsingør; naar saa skeer, vil De være af den Godhet, at underrette mig herom med Tellegram. Jeg ængster mig over, at det skulde have tilstødet Westavinden en Ulykke, da det er Storm daglig. Vær De med Familie hilset. Deres forbundene Julie Mørck | ||
Når man leser dette korte brevet, skjønner man ganske fort at vi får et glimt inn i byens sjøfartshistorie. Her sitter antakeligvis en «skipperenke» og er engstelig for sin mann og hans mannskap. Med den omfattende redervirksomhet vi hadde i byen på 1800 tallet, er nok innholdet i dette brevet ganske så representativt for mange sjømannshustruer. Det var farefullt å ferdes på havet, forlisene var mange og engstelsen var ofte stor hos dem som satt hjemme og ventet på brev.
Kilder
- Norsk filatelistisk tidsskrift, Diverse årganger.
- Frimerke Forum, Diverse årganger.
- F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i Fredriksstad Blad 1989.
- R. Syversen, «Lokal skipspost». Utstillingskatalog for FREFIL 73.