Kjeldearkiv:Trond Sæther: Minner fra Petrinehøy under andre verdenskrig
Trond Sæther (1937-) forteller
Jeg er født på Petrinehøy i Rælingen i 1937, og var bare tre år da krigen kom. Jeg har likevel et klart minne om at vi 9. april 1940 dro opp i Rælingsåsen sammen med mange andre fra nabolaget. Noe jeg husker ekstra godt var at jeg hadde på meg tre overaller samtidig!
Evakuering til Fjerdingby
Familien hadde forbindelse til Dørumsgard i Fjerdingby, og Trond kan fortsatt huske at Erling Bjørnholt kom og hentet dem dit med hest og høyvogn. Dermed kom de seg litt lengre vekk fra urolighetene rundt Kjeller flyplass og jernbanen. Men de ble der bare noen dager.
Amerikansk bombeangrep 18. oktober 1943
Et annet sterkt minne er fra november 1943 da amerikanske fly angrep Kjeller midt på dagen. Jeg var fortsatt ikke mer enn seks år, og jeg var som vanlig nede på Petrinehøy sammen med en lekekamerat som het Yngvar Monsen. Da flyene kom husker jeg at Marit Solbustad tok oss én i hver hånd og leide oss hjem. Jeg hørte senere at pappa hadde ringt fra Moss, der han befant seg som utkommandert i den nazistiske Arbeidstjenesten. Han hadde sett den svære armadaen av fly som passerte over Moss, og skjønte at de med stor sannsynlighet hadde kurs mot Kjeller. Advarselen nådde fram, men da var det rett før flyene var framme ved Kjeller.
Britisk flyangrep 29. april 1944
Min morfar var Alf Edmund Hansen. Alfs bror Hans tok navnet Mellberg – begge brødrene var lokomotivførere. Under det britiske angrepet falt en bombe rett ved Mellbergs hus i Lillestrøm, og fru Elisa Mellberg omkom. Hans Mellberg ble hardt skadet og lagt inn på Lillestrøm sykehus. Jeg husker at han sammen med morfar Alf var der på sykebesøk. Mellberg fikk invalidiserende skader i angrepet.
Jeg fikk lov til å være oppe og se det som skjedde. Det var mørkt, men med alle lysbombene hengende over og rundt flyplassen var det nesten like lyst som på dagtid. Da jeg senere fikk se bilder av atombomben i Hiroshima slo det meg at den hadde akkurat samme form som den jeg så over Kjeller den natten.
Petrinehøy
Selv om Petrinehøy lå høyt og fritt fantes ingen tyske installasjoner her under krigen. Det var bombenedslaget 18. november 1943 hvor brudgommen ble drept som kom til å prege nærområdet. Bomben som traff sorenskrivergården forårsaket sterke rystelser i hele nabolaget. Hjemme hos Alf Edmund Hansen hadde et gammelt gulvur stått stille i 30 år. Etter bombenedslaget begynte det å gå igjen.
Andre hendelser
Ofte lekte vi i skogen oppover mot Stormyrbakken. Etter nattangrepet i 1944 fant vi en hel del strimler av sølvpapir. Dette skulle visstnok forstyrre tyskernes muligheter for å oppdage flyene i nattemørket, eller for å forstyrre radioobservasjoner. Vi fant også utbrente lysbomber som var festet til små silkefallskjermer for å bremse fallhastigheten. En gang vi fant eksplosiver ble det oppstandelse hjemme. Det endte med at far bar den rødmalte boksen varsomt ned til Rælingsbrua og kastet den på dypt vann i Nitelva.
En dag da Bjørn Bråthen og jeg lekte på nabotomta skjedde noe jeg ikke har hørt andre fortelle om. Det kom plutselig to hurtiggående Mosquitofly over åskammen, de hadde toppfart på 650 km/time. De hadde kurs rett mot Kjeller. Der så vi at de sendte flere skuddsalver mot et par av hangarene, før de forsvant igjen like raskt som de kom.
Frigjøringen
Finn Rifseim f. 1922, var en mann som gjorde seg bemerket tidlig i krigen. Hans navn nevnes både ved den illegale 17. mai-feiringen på Bjønnåsen i 1941 og i forbindelse med det amerikanske dagangrepet i 1943. Han var ansatt på Kjeller, men akkurat den 18. november fikk de fri fordi det skulle avholdes en manøver. Han satt derfor hjemme i Rælingen og observerte og skrev ned alt han så. Han tegnet også en kartskisse av flyplassen der han registrerte det aller meste av skader på både bygninger og flyplassen som helhet.
Da freden var et faktum var han førstemann til å klatre opp i den store eika som fremdeles pryder toppen på Petrinehøy. Høyt oppe i treet fikk han festet det norske flagget som hadde vært forbudt i mer enn fem år. Og midt på plassen ble det tent et stort bål der de forhatte blendingsgardinene brant lystig.
Etterkrigsårene
Etter krigen gikk kommunen til anskaffelse av to tyskerbrakker. Med materialene fra disse fikk de reist «Heimen», et godt og tjenlig forsamlingslokale som gjorde god nytte for seg i mange år.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |