lokalhistoriewiki.no

Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16)

Kjellberg, Engvegen 5, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Arealet er på 2,5 mål, etter at det er delt fra en håndfull tomter. Eiendommen har bruksnummer under garden Åsjordet.

Kjellberg
Gnr. 63-16 Kjellberg, Vestre Toten.jpg
Eiendommen Kjellberg på Bøverbru
Foto: Tor Olav Haugland 2022
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 16

Navnet på eiendommen

Lokal uttale er /kjell`bæ:r/ med tonelag 2 og ingen s mellom leddene. Dette er to indikatorer på at navnet har sammenheng med (vann)kilde. Avledninger av mannsnavnet Kjell får derimot tonelag 1 og – som oftest – genitivs-s, altså /kjells´bæ:r/.[1]

Vannkilden som har gitt eiendommen navn lar seg ikke peke ut, men eiendommen hadde stabil vannforsyning fra egen brønn så lenge det var aktuelt. Som opprinnelig beitemark under Åsjordet kan det ha vært en ressurs for området at det var en kilde der.

Etablering av eiendommen

Kjellberg ble etablert like ovenfor gamlehjemmet Gimle, og på tomtegrunn fra gamlehjemmet. I gamlehjemmets historie er det beskrevet hvordan kommunen solgte en parsell av gamlehjemstomta til tidligere ordfører O.C. Prestesæter.[2] Kommunen hadde kjøpt deler av garden Aasjordet søndre for å disponere som gamlehjemsgard. Ved skylddeling 15.oktober 1911, tinglyst 1.november 1911, sto derfor Vestre Toten kommune som selger av «parcel Kjellberg kaldet.»[3] O.C. Prestesæter hadde nok kastet sine øyne på dette område parallelt med at han solgte sin gard Presteseter til fylkeskommunen for bruk som psykiatrisk sykehus.

Kjellberg fikk en skyld på 0,18 mark, noe som viser at eiendommen var større enn vanlige boligtomter. Beregninger gjort ved skrivingen av denne artikkelen – se avsnittet Fradelte eiendommer – viser en størrelse på den opprinnelige eiendommen på ca. 8,7 mål. Kjøpeprisen var kr 800. Prisen kan se ut til å være gunstig for kjøperen. Neste boligtomt som ble omsatt i nabolaget – gnr. 63/17 Solberg – ble solgt direkte fra Åsjordet til privat kjøper for kr 2000[4], selv om eiendommen var mindre, nemlig 0,12 skyldmark.[5]

1911-1959: Prestesæter-familien

 
Interiør fra Kjellberg. Møblene var fra Presteseter, og mange av dem ble senere testamentert til Toten Museum
Foto: Odd Moholdt (ca. 1950).

O.C. Prestesæters plan om å få bygget en villa på eiendommen Kjellberg ble gjennomført, - men ikke av han personlig, etter som han døde i januar 1911. Da eiendomsoverdragelsen fra kommunen ble formalisert ved skjøte tinglyst 7 desember 1911, ble dette utstedt til den eldste av hans 11 barn, datteren Anne Mathea Olsdatter Prestesæter.[6]

En av søsknene har skildret hvordan storesøsteren «med godt mot» fortsatte med å gjøre i stand det nye hjemmet både med å plante ute og innrede huset.[7] Mange møbler var flyttet med fra Presteseter og fylte rommene på Kjellberg.

Det var en romslig villa som ble bygget, med 6 beboelsesrom og kjøkken.[8]

Karine Prestesæter, enken etter O.C. Prestesæter, bodde sine siste leveår på Kjellberg, og døde der i 1916.[9]

Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.[10] De var født henholdsvis 23.januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.

I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle Ragnhild Bratlie.[11] Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus[12] og oldfrue på Dikemark sykehus.[13] Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i Ås kirke, med samling på Kjellberg.[14]

Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9.juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3.april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.[15] Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.

Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.[16]

Kjellberg ble etter dette solgt ut av familien.

Etter 1960: nye eiere

Godt voksne bøverbruinger husker lastebileieren Ove Wangensten Berge (1907-1983). Han eide Kjellberg i 20 år etter å ha kjøpt det av Prestesæter-boet i 1962.[17]

Rundt årsskiftet 1982/1983 kunne lokalavisen fortelle at det hadde kommet ny eier av Kjellberg, nemlig Bjørn Ruen.[18]

Fradelte eiendommer

  • Nils Aas, kjøpmannen på Hjørnset, fikk i 1942 kjøpe drøyt 1,5 mål i det nordvestlige hjørnet på Kjellberg og brukte det som tomt for sin enebolig «Aasheim».[19] Eiendommen fikk bruksnummer 24.
Dette området hadde blitt kalt Åsjordenga. Det sto en husmannsstue der som ikke er nevnt i skjøtet på Kjellberg, men som var bebodd i folketellingen i 1920 og ble tellet som en del av Kjellberg. Beboeren het Ole Kr. Olsen Aasjordet, født 1870, og livnærte seg av vedhugging og gårdsarbeid hos ulike arbeidsgivere.[20] Folketelleren presiserte at Olsen eide huset men ikke grunnen det sto på.

Senere ble følgende arealer solgt fra Kjellberg:

  • I desember 1948 kjøpte Nils Aas tilleggsareal; bruksnummer 37.[21] Summen for gnr. 63/24 og 63/37 ble med dette 1914 m².
  • En boligeiendom på 1188 m² med bruksnummer 70 ble etablert ved skylddeling 28.august 1969 og skjøte 17.september 1970.[22]
  • I desember 1982 / januar 1983 ble bruksnummer 87 etablert. Dette var 962 m² tilleggsareal til bruksnummer 70.[23]
  • Et areal som ved midlertidig forretning ble anslått til 2,2 mål ble solgt unna Kjellberg i januar 1983. Området er nå registrert som bruksnummer 88 (1616 m² boligeiendom) og bruksnummer 95 (556 m² veggrunn).[24]

Referanser

  1. ↑ Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold : bind 8 Idd. Utg. Novus forlag 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 71
  2. ↑ Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913» i TOTN årbok 1985, side 131-137, særlig side 133
  3. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 254, nr. 115 i Digitalarkivet
  4. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, s.369
  5. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, s.311
  6. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 300, nr. 48 i Digitalarkivet
  7. ↑ Notisbok etter Bertha Prestesæter. Tas vare på i familien.
  8. ↑ Hus- og husholdningsliste ved folketellingen i 1920
  9. ↑ Karine Pedersdatter Prestsæter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 fra Digitalarkivet. (Begravelse 1916)
  10. ↑ Kjellberg i folketelling 1920 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  11. ↑ Ragnhild Bratlie i Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933 fra Digitalarkivet. (Innflytting juni 1921)
  12. ↑ Ragnhild Bratlie i folketelling 1900 for 0218 Aker fra Digitalarkivet
  13. ↑ Ragnhild Bratlie i folketelling 1910 for 0220 Asker herred fra Digitalarkivet
  14. ↑ Vestopland 6.april 1936, side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93
  16. ↑ Samhold (Gjøvik) 26.august 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Tinglysing nr. 2654/1962, henvist til på grunnbokblad gnr. 63/16
  18. ↑ Totens Blad 18.januar 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket side 5
  19. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-09, 1942, Dagboknr: 686/1942 (Skylddelingen) og 687/1942 (Skjøtet) i Digitalarkivet
  20. ↑ Personseddel Ole Kr. Olsen Aasjordet i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  21. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 4070/1948 (Skylddelingen) og 4071/1948 (Skjøtet) i Digitalarkivet
  22. ↑ Grunnbokblad gnr. 63/70
  23. ↑ Grunnbokblad gnr. 63/87
  24. ↑ Grunnbokblad gnr. 63/88

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.66616857° N 10.68065664° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjellberg_(Vestre_Toten_gnr._63/16)&oldid=2092723»