Knerot i Østfold
Knerot er en hjemlig, ganske vanlig art som vokser i moserik skog og vurderes regionalt som sårbar (VU) i Østfold grunnet omfattende bestandsskogbruk.
| Knerot | |
|---|---|
| Goodyeara repens (L.) R.Br. | |
| Orkidéfamilien | |
| |
| Gråtersand, Hvaler. Dato: 21.7.2011
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 107 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 231 av 4680 km-ruter | |
| 398 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Knerot er en hjemlig art som er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig 1x1 km-skalaen[1]. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i Aremark og sør Marker. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold[2]. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark og i skogområdene mellom Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.
Økologi
Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå eller er svært sjelden i de fattigste furuskogene. Den er svært sjelden eller mangler helt i bestandsskog som er først er flatehogd og så tilplantet.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget ble samlet av Mathias Numsen Blytt på Kråkerøy i 1827[3]. I litteraturen ble knerot først omtalt av Robert Collett i 1868 fra funn i skogen ved gården Bøbakke på Kirkøy, Hvaler med notatene fra M.N. Blytt sin Østfoldreise 1827 som kilde[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold[5], Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i Rakkestad i 1964[6], Øivind Johansen omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i Onsøy[7] og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra Kråkerøy[8]. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.
Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang[9]. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig[10]. ØBF antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).
I nabolandskapet Bohuslän rapporteres den som ganske vanlig på Tjörn og spredt for øvrig[11]. Med mange funn i 2000-åra og en tilsynelatende funn i flere ruter da, skyldes heller en mer omfattende kartlegging enn i 1940-åra.
Forvaltningsstatus
Knerot er rødlistet som nær truet (NT) i Norge. Dette på grunn av en forventet populasjonsnedgang de neste årene som følge av bestandskogbruk[9]. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU)[12]. I Østfold vurderes arten som sårbar (VU) pga at store deler av skogen i Østfold er drevet og drives etter bestandsskogsmodeller.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen 1827. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72: 130-281. Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-Natur 11. 103s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 9,0 9,1 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot Goodyera repens for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Johnson, Samuel 2014. Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation. [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. Digital versjon Sveriges lantbruksuniversitet.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artdatabanken 2024. Artfakta Goodyera repens. Nettside hentet 12.12.2024.