Kongsberg nye kirkegård
Kongsberg nye kirkegård er den opprinnelige betegnelsen på gravlunden som i dag ligger ved Kongsberg Teknologipark (tidligere Kongsberg Næringspark), rundt en kilometer rett sør for den opprinnelige Kongsberg kirkegård, som ligger ved Kongsberg kirke.
Kongsberg nye kirkegård var Kongsbergs tredje gravlund, anlagt i 1809, da den overtok som Kongsbergs hovedgravlund etter Kongsberg kirkegård og dennes avlastningsgravlund, Seminarkirkegården, som ligger like vest for kirken. Etter en periode med få gravleggelser på midten og slutten av 1800-tallet, ble kirkegården ombygget og reetablert med nyåpning i 1905 (derfor oppgis 1905 som etableringsår i flere kilder).
Kongsberg nye kirkegård var i bruk som hovedgravlund helt fram til Kongsberg gravlund ved Gomsrud på østsiden av Numedalslågen ble tatt i bruk 1972/73. Det var fortsatt mulig med urnenedsettelser i tilknytning til eksisterende graver, men i 2019 ble den igjen åpnet for vanlig bruk, inkludert kistegravleggelser.
Da kirkegården ble anlagt lå den utenfor sentrum av Kongsberg, ved en skytebane, men den har siden blitt omgitt på alle kanter av omfattende høyteknologisk industrivirksomhet. Kirkegården omtales derfor også som Kirkegården ved Næringsparken eller Kirkegården ved Teknologiparken. Etter at Kongsberg gravlund på Gomsrud ble etablert som kommunes hovedgravsted blir Kongsberg nye kirkegård tidvis også benevnt gamle Kongsberg kirkegård, selv om denne betegnelsen historisk sett er knyttet til kirkegården ved Kongsberg kirke.
Et tidligere kapell på kirkegården ble revet på 1970-tallet.
Kongsberg nye kirkegård har gitt navn til Kirkegårdsveien, som ender like ved kirkegården.
På flere av gravminnene er det benyttet yrkestitler som er særegne for Kongsberg, som Myntarbeider og Sølvverksarbeider, og på flere ses også bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern.
Gravlagte
Enkelte gravlagte på Kongsberg nye kirkegård:
- Janna Annette Berg (1866-1934), første kvinnelige bystyrerepresentant i Holmestrand i 1901, og mannen, Nils Gulliksen Berg (1852-1926), politimester på Kongsberg 1903-22.
- Magnus Brostrup Landstad (1876-1956), forfatter og journalist, sønnesønn av salmedikter Magnus Brostrup Landstad.
- Sigrun Moen (1890–1946), lærer i folkeskolen på Kongsberg
- Kristian Nauf (1891-1968), høyesterettsadvokat og Høyrepolitiker, eier av Bergskrivergården (Naufgården) på Kongsberg.
- Josefine Nilsen (1882-1988), mangeårig ansatt på Folkekjøkkenet på Kongsberg og bystyremedlem for Arbeiderpartiet. Ved sin død var hun byens eldste innbygger.
- Birger Ruud (1911-1998), skihopper, alpinist, to ganger olympisk mester og tre ganger verdensmester, innehaver av Egebergs ærespris.
- Sigmund Ruud (1907–1994), skihopper, idrettsadministrator, sportsbutikkinnehaver, verdensmester i hopp og OL-sølv.
- Ragna Samuelsen (1853-1928), en av de første kvinnelige bystyrerepresentantene på Kongsberg i 1901, og mannen, berglege Georg Olaf Samuelsen (1852-1924).
- Ivar Throndsen (1853-1932), myntgravør og medaljør.
Galleri
Det tidligere kapellet ved Kongsberg nye kirkegård, som ble revet på 1970-tallet.Foto: Hans Torkildsen
Motiv fra Kongsberg nye kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Kongsberg nye kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, myntgravør og medaljør Ivar Throndsen (1853-1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, forfatter Magnus Brostrup Landstad (1876-1956).Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, høyesterettsadvokat og Høyrepolitiker Kristian Nauf (1891-1968).Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, politimester Nils Berg og fru Janna Berg.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, berglege Georg Olaf Samuelsen og fru Ragna Samuelsen.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til kemner Sigurd Ruud, kona Mathilde og sønnen Sigmund.Foto: Stig Rune Pedersen
_gravminne_Kongsberg.jpg)
Kilder og referanser
- Norges kirker. Utg. Land og kirke. 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christie, Sigrid: Norges kirker. 2 : Buskerud. Oslo : Land og kirke, 1986.
- «Mange tusen graver kan tas i bruk» (artikkel om at kirkegården ble tatt i bruk igjen fra 2019). Laagendalsposten 2020.02.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.