Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)
Korsmo var opprinnelig et selveierbruk utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.
| Korsmo | |
|---|---|
| |
| Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1840-tallet |
| Utskilt: | 1844 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 140/16 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i Hokkåsen sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.
Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.
I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika
Hans Jakob Olsen, født 1833 fra Veslebråten, fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.
Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.
I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.
Flere av barna dro til Amerika, og ved tellingen 1891 er sønnen Ole tilbake som besøkende med tre barnebarn født i Dakota. Ved tellingen 1900 bor Hans og Anne Dorthea her med tre ugifte barn, Bernt, August og Othilie født 1881, og i tillegg bor datteren Elen Olivia, født 1877, her sammen med sin ektemann Bernt Bergersen og deres sønn Hans. I 1903 får Korsmo nye eiere.
Hans Martinsen, født 1876 på naboplassen Høgda, overtar eiendommen i 1904. Ved tellingen 1910 bor han her sammen med kona Magnhild Arnesdatter, født 1874 fra Kamphaug sammen med barna Astrid født 1904, Morten 1905 og Harald født 1907. I 1920 er Magnhild enke og bor på plassen sammen med Morten og Harald, mens hennes bror Ole er i tjeneste.
Stua på Korsmo var ikke stor (se bilde), men her var det undervisning i 5 år før nyskolen sto ferdig i 1922. Sønnen Morten H. Korsmo overtar bruket i 1944 og står som eier i matrikkelen fra 1950. I 1981 overtar Arne Martin Korsmo.
| 16 | Korsmo | 0 mark 16 øre | Morten Hansen |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Seglsten, Johan: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag