Krøderen (innsjø)
Krøderen, eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen.[1]
| Krøderen | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Krøderfjorden |
| Areal: | 42.88 km² |
| Høyde: | 132 moh. |
| Vassdrag: | Hallingdalsvassdraget/Drammensvassdraget |
| Kommune: | Flå, Krødsherad |
| Fylke: | Buskerud |
| Koordinat: | 60.15293° N 9.74159° Ø |
I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» (Bragernes, Drammen) gikk derfor over Krøderen og videre via Snarum eller Sigdal til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet Krøderbanen og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I 1878 ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925.
Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av Bergensbanen. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Krøderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i 1905. Denne fikk navnet «Hallingen».
Et toårig skysseventyr
Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Bergen og Hønefoss som ble åpnet høsten 1909. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS «Spririllen» til Krøderen og sommeren 1909 lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. [2]
Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. [3]
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved Noresund. I 1925 blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. [4]
I 1961 dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i 1967, ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.
I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden [5].
Galleri
Krøderen mot Ørgenvik. Utsikt fra Fjellhvil, Krødsherad, slutten av 1940-åra. Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket.
Krøderen mot Ørgenvik. Utsikt fra Fjellhvil, Krødsherad, slutten av 1940-åra. Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket.
Krøderen mot Ørgenvik. Utsikt fra Fjellhvil, Krødsherad, slutten av 1940-åra. Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket.
Krøderen mot Ørgenvik. Utsikt fra Fjellhvil, Krødsherad, slutten av 1940-åra. Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket.
