Lauritz Bang
Lauritz Bang, født 19. juni 1849 i Kvæfjord, død 2. februar 1911 i Molde, var prest.
Hans foreldre var sokneprest Tellef Martin Bang[1] og Ellen, født Engelskaur. Han var gift med Marie Eleonora Kokk, født 6. april 1853 og datter av Bernhard Kokk, sokneprest i Lødingen og prost i Nordre Salten prosti. Han gikk ut som student fra Christiansand kathedralskole i 1867 og ble cand.theol. i 1872. Han var lærer i Flekkefjord og stiftskapellan i Tromsø stift, før han i 1878 ble sokneprest i Beiarn. I 1887 ble han sokneprest i Molde, og prost i Ytre Romsdal prosti i 1888. I folketellingen fra 1910 er han oppført som «Pensioneret Sogneprest».[2]
Fra sin tid i Beiarn blir han av lokalhistorikeren Erling Vegusdal beskrevet som en «misjonsintressert mann som sin forgjenger [Gustav Sofus Janke], og som denne en varmhjertet forkynner».
Kilder
- Vegusdal, Erling. Beiarn soknekalls historie. Utg. [s.n.]. Beiarn. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges gejstlighed. Utg. Hanche. Christiania. 1906 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lauritz Bang i Historisk befolkningsregister
Referanser
- ↑ Bie, Marcus. Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814. Utg. Th. Steens Forlags-Expedition. Kristiania. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.32, Vegusdal oppgir«T.Th.Bang»
- ↑ Lauritz Bang i folketelling 1910 for Molde fra Digitalarkivet