Leikvoll (Skedsmo)
Leikvoll (gårdsnummer 55) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
| Leikvoll | |
|---|---|
| |
| Telthus og kornmagasin ved Skedsmo kirke, nå som stabbur på Leikvoll gård ved Myrersletta. | |
| Først nevnt: | 1575 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 55 |
| Type: | Matrikkelgard |
Det opprinnelige navnet var Leikvangr. I Diplomatarium Norvegicum 1330 ble navnet skrevet Læikuangum, og i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra var skrivemåten Leikuange. I 1617 oppstår -voll for første gang, og skrivemåten var Leeguoldt, i 1666 Leguold og i 1723 Leegvold. At etterleddet endret seg, endrer ikke betydningen. Det norrøne førsteleddet -leikr viser som det norrøne -vangr til en voll som er samlingsplass for bygdas befolkning i eldre tider. Dette forteller samtidig at navnet er gammelt. Leikvoll kan også vise til fugleleik, orrfuglleik.
Fra gårdshistorien
I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som ødegård, dvs. at den ble gjenryddet etter Svartedauden. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge Matrikkelforarbeidet 1723 hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.
En av brukerne var Martin Pedersen Legvold (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.
Gården hadde smie som ble brukt til 1927.
Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.
Leikvolldalen ble solgt til garver Ole Christophersen Schei i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.
I 1932 var arealet 200 mål innmark, 400 mål skog, 150 mål havn og to mål hage.
Husmannsplasser
I Matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmannsplass der det ble sådd ½ tønne korn.
Leikvollstua nevnes som husmannsplass i et skifte i 1724. Den var husmannsplass til 1845 da den ble solgt. Ifølge folketellingen 1865 bodde det en selveiende gårdbruker der. Bruket er oppført i matrikkelen 1886.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.