Leksikon:Jakt

Ill.: K.R.

Jakt, som regel et énmastet, lite fartøy, fra slutten av 1700-tallet med gaffelseil på bom, stagfokk og klyver, i 1800-årene dessuten breifokk på rå (se seil, jamfør illustrasjon slupp). Skroget hadde platt speil, ofte med fargeornamenter, gjerne også en fargegang langs skipssiden; på råseils-jakt var det vanlig med vinduer i akterspeilet. Jakten var et hurtigseilende far­tøy og ble brukt til en rekke formål. På 1600-tallet varierte størrelsen på dansk-norske jakter mellom 1/2 og 12 lester, og en besetning på to–tre mann var vanlig. I Nord-Norge og mange steder på Vestlandet skilte man skarpt mellom jakt, som var sneiseilsrigget, og jekt (se dette), som hadde råseil. Skipstypen er trolig av nederlandsk opprinnelse. H.W./H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.