Livland (Vestre Toten)
Livland (tidvis stavet Lifland) er bruksnavnet på to eiendommer i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Begge ligger ved Trosterudvegen, og har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 23 Eriksrud. Gnr. 23/14 Livland ble skylddelt i 1894 og er ubebygget. Gnr. 23/33 Livland er en boligeiendom som ble skylddelt i 1951.
En forekomst av Livland som er grundig behandlet i norsk stednavngranskning er garden Livland i Flesberg kommune i Numedal i Buskerud. Oluf Rygh i Norske Gaardnavne anser her at kvinnenavnet Lifa er det rette opphav, men gjengir også en tolkning basert på elvenavnet Lif.[1] Livland i Numedal er gammelt navn med registreringer fra 1439 og framover, mens Livland under Eriksrud ikke er funnet før enn ved skylddelingen på 1890-tallet.
Den gamle embetsmannsgarden Billerud i Østre Toten hadde sitt «staselige lysthus» med navnet Lifland.[2] Som et annet eksempel fra Østre Toten har gnr. 188/13 under garden Østre Skjefstad fått navnet Livland, og første overdragelse av denne eiendommen er dokumentert i 1883.[3] Lysthuset på Billerud kan ha bidratt til å gjøre navnet Livland kjent og populært på Toten.
Livland var også et historisk område i Baltikum som nå utgjør deler av Estland og Latvia.[4] Selv om området hadde nordiske forbindelser helt fra vikingtiden og er grundig omtalt i oppslagsverk fra 1890-tallet[5], framstår det ikke som den mest sannsynlige inspirasjonskilde for eiendomsnavn under Eriksrud.
Gnr. 23/14 Livland
Gnr. 23/14 Livland var et av bruksnumrene som ble opprettet i 1893 -1894 da deler av garden Nordre Eriksrud ble solgt på tvangsauksjon og solgt i mindre parseller. Skylddelingen ble tinglyst 2.august 1894, og bruksnavnet Livland – den gang med skrivemåten Lifland – ble fastsatt der. Den nye eiendommen omfattet husmannsplassen Eriksrudtajet. Skylddelingsmennene har beskrevet hvordan eiendommen i nord grenset til hovedbrukets gjenværende skog, i vest mot Sæterbakken og Skredderbakken, i sør mot hovedbrukets jorde, og i øst mot Eriksrudstuen og Husebystuens jorde samt Husebyskogen.[6]
Samme dag – 2.august 1894 – ble det tinglyst skjøte der eiendommen ble overdratt til Peter Pedersen Eriksrudtajet.[7] Ved folketellingen noen år senere (1900) kom det fram at han var født 1847, og gift med ett år yngre Elise Andersdatter.
Peter Pedersen solgte eiendommen til Einar Eriksrud ved skjøte tinglyst 3.september 1912. [8] Einar Eriksrud var sønn av Haaken Martinsen Eriksrud, og født 1881. Han giftet seg 1911 med Berthe Eline Pedersdatter, født 1885 på Kauserud og vokst opp på Østre Eriksrud, som faren Peder Kristian Johannessen eide fra 1900.
I Einar Eriksruds tid på Livland ble det solgt fra en tomt på 4,3 mål:
- 15.09.1921: Gnr. 23/26 Hagen under Eriksrud
I sine unge år, mellom 1904 og 1910, hadde Einar Eriksrud vært i Nord-Amerika.[9] Emigrantlivet fristet fortsatt, og 29.mars 1924 forlot han Norge om bord på Stavangerfjord. Emigrantprotokollen viser at målet var Canada og motivasjonen var «bedre fortjeneste».[10] Kone og barn ble i første omgang igjen hjemme. Fra Canada sendte Einar Eriksrud hjem en fullmakt til ektefellen Berthe til å selge Livland. Fullmakten var datert Winipeg, Manitoba, Canada 29.august 1927.[11]
Berthe Eriksrud og de fem barna reiste etter til Canada i august 1929.[12] Før dette var Livland solgt, og med henvisning til fullmakt fra mannen skrev Berthe Eriksrud under skjøte datert 1.februar 1928 og tinglyst 16.juli 1928.[13] Som kjøper sto O.C. Østby, det vil si Ole Kristian Østby. Han var født 1888, og bodde i 1920 hos foreldrene på småbruket Østby, en snau kilometer unna. Faren Karl Johannes døde 74 år gammel i 1931, og Ole Kristian er igjen å finne på Østby på 1930-tallet.
Ved at Ole Kristian Østby vendte tilbake til familiebruket, ble hans eierskap av Livland av kort varighet. Han solgte til Edvin Paulsen med skjøte datert 17.april 1929 og tinglyst 6.mai 1929.[14] Edvin Paulsen (1903-1983) var født i Vardal og døde på Gjøvik, men levde deler av sitt voksne liv i Vestre Toten.
Vestre Toten kommune kjøpte Livland av Edvin Paulsen i 1947.[15] Nabogarden Nordre Eriksrud kom i kommunens eie som testamentarisk gave i 1949. Kommunen forpaktet bort begge eiendommer sammen fram til 1981.
Det ble delt fra to eiendommer fra gnr. 23/14 i løpet av de årene kommunen var eier:
- 09.06.1948: Gnr. 23/30 Myrland
- 07.10.1951: Gnr. 23/33, se nedenfor
I 1981 foretok kommunen et samlet salg av Nordre Eriksrud og Livland, og i tiårene framover ble begge brukene omfattet ved kjøp og salg. Dette innebærer at brukerrekka for Nordre Eriksrud også gjelder for gnr. 23/14 Livland mellom 1981 og 2021.
Livland ble vesentlig utvidet fra 10.juni 2020. Da ble gnr. 23/17 Eriksrud skog slått sammen med 23/14, og 23/17 gikk ut av bruk som eget matrikkelnummer. I utgangspunktet var Eriksrud skog den desidert største av de to eiendommene, slik det underbygges av matrikkelskylda i 1950:
| Gnr. 23/14 Livland | 0,44 mark |
| Gnr. 23/17 Eriksrud skog | 0,94 mark |
Fra 28.januar 2021 har gnr. 23/14 Livland vært eid av Even Kjæserud, som også eier garden Huseby.
Arealet på Livland er kartlagt slik av Norsk institutt for bioøkonomi: 24,7 mål fulldyrket jord og 112 mål produktiv skog, som sammen med 0,6 mål annen disponering utgjør 137,3 mål.[16]
Den sørøstlige delen av 23/14 Livland grenser til Trosterudvegen i en lengde av omkring 75 meter. Eiendommen har ikke egen vegadresse, men ligger mellom Trosterudvegen 13 og Trosterudvegen 23.
Gnr. 23/33 Livland
Gnr. 23/33 Livland er en boligeiendom med adresse Trosterudvegen 23. Arealet er 1660 m2, og er bebygget med enebolig og uthus/garasje. På øverste del av eiendommen, lengst fra Trosterudvegen, er det et halvt mål skog.[17]
Eiendommen ble delt fra foran nevnte gnr. 23/14. Skylddelingen ble tinglyst 7.oktober 1951.[18] Vestre Toten kommune solgte eiendommen til Johan Halvorsrud, og skjøtet ble tinglyst 13.desember 1951.[19]
I desember 1987 ble eiendommen overdratt fra Johan til John Halvorsrud.[20] John Halvorsrud døde i august 1993.
Neste eier ble Inger Orra, som har eid eiendommen siden 22.september 1994.[21]
Referanser
- ↑ Søk i Norske Gaardnavne
- ↑ Raabe, Jens. En storbygd : Kulturskildringer fra Toten, side 95. Utg. Cammermeyer. Kristiania 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Panteregister nr. 33, 1908, side 139 i Digitalarkivet
- ↑ Oppslagsord Livland i Wikipedia
- ↑ Illustreret konversationsleksikon bind 6 side 120. Utg. Hagerups boghandel. Kjøbenhavn 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 15b, 1891-1894, side 680 nr. 30 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 15b, 1891-1894, side 681 nr. 33 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 616 nr. 29 i Digitalarkivet
- ↑ Personseddel for Einar Eriksrud ved folketellingen i 1920 i Digitalarkivet
- ↑ "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946" emigrant nr. 1924/3. (Stor fil; tar tid å laste ned)
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 37, 1928, side 477(b) i Digitalarkivet
- ↑ "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946" numrene fra 1929/33 til 1929/38
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 37, 1928, side 477(a) i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 40, 1929, side 272 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. Hbc-17, 1947, Dagboknr: 2556/1947 i Digitalarkivet
- ↑ Gardskart 3443-23/14, Norsk institutt for bioøkonomi
- ↑ Gardskart 3443-23/33, Norsk institutt for bioøkonomi
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 3632/1951; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 4631/1951; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 12627, 29.12.1987; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)