Ludvig Karsten (1876–1926)

Ludvig Peter Karsten (født 8. mai 1876 i Christiania, død 19. oktober 1926 i Paris) var kunstmaler, i sin tid en av landets mest kjente, en markant kolorist og representant for ny-impresjonismen, inspirert av blant andre Edvard Munch og fransk samtidsmaleri. Han var også kjent for sin bohemaktige og stridbare opptreden, og var en omdiskutert personlighet. 

Portrett av Ludvig Karsten foran Munchs hus i Åsgårdstrand, malt av Edvard Munch i 1905. Maleriet eies av Thielska Galleriet i Stockholm, men er her fotografert under et utlån til National Portrait Gallery i London i forbindelse med en Munch-utstilling der i 2025.
Foto: Stig Rune Pedersen

Familie

Ludvig Karsten var sønn av byggmester Hans Heinrich Karsten (1837–1909) og Ida Susanne Pfützenreuter (1846–90). Han giftet seg i København i 1913 med den danske billedhuggeren Michaela Frederikke (“Misse”) Haslund (1886–1943), men ekteskapet ble oppløst allerede i 1917. Han var bror av blant andre interiørarkitekt og designer Marie Karsten (1872–1953) og arkitekt Heinrich Karsten (1873-1947).

Liv og virke

 
Det blå kjøkken (Ludvig Karsten 1913).
Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion

Ludvig Karsten begynte på Tegneskolens aftenundervisning allerede mens han gikk på middelskolen. Han tok examen artium i 1895, og  dro deretter utenlands, hvor han blant annet oppholdt seg i Spania, Italia og Tyskland. I perioden fram til første verdenskrig besøkte han også Paris en rekke ganger. Han hadde der også opphold på privatakademiet hvor Henri Matisse underviste. 

Karsten oppholdt seg i Åsgårdstrand sommerstid 1901-1905, hvor han blant andre hadde kontakt med Edvard Munch, som han ble sterkt inspirert av. Vennskapet mellom dem var imidlertid også preget av konflikt. I 1905 ble Karsten malt av Munch (portrett i helfigur ved Munchs hus i Åsgårdstrand). Mellom 1905 og 1912 hadde Karsten flere sommeropphold i Son.

Karsten debuterte på Høstutstillingen i 1901, men hans endelige gjennombrudd kom i årene før første verdenskrig. Han mottok også stor anerkjennelse i Danmark, hvor han hadde sin første separatutstilling i 1913. Han hadde  flere utstillinger i Kristiania, og bildene hans solgte godt.  Karsten var også en ettertraktet  portrettmaler. 

I 1920 kjøpte Karsten hus på Skagen. Han malte i denne perioden både interiører og stilleben, men også landskapsmalerier. Privat var Karsten beryktet for sitt alkolholforbruk, hissige temperament og bohemske livsstil, og var en omstridt og omdiskutert person. I 1926 døde han i Paris etter et hjerneslag og fall i en trapp.

Nasjonalmuseet eier flere av Karstens hovedverk, som Tæring (1907), Det blå kjøkken (1913), Det røde kjøkken (1913), Selvportrett (1914) og Foran speilet (1914). Stenersens-samlingen (i dag del av Munchmuseets samlinger) inneholder også flere Karsten-bilder. Han er også representert i flere andre hovedsteder og samlinger.

Ettermæle

I et minneord over Ludvig Karsten i Aftenposten 20. oktober 1926, skrevet av den danske kunstkritiker Wilhelm Wanscher, ble han beskrevet slik (utdrag):

Er Karsten død! Den store merkelige Karsten, der var saa følsom naar han var sammen med rolige mennesker og nederdræktig ondskapsfuld naar han var sammen med de andre. Han var en av nutidens faa geniale malere, og han satte selv uhyre pris paa sit talent. Han var saa enormt selvkritisk, at han bare arbeidet i virkelig inspiration. Og da var han saa nervøs, saa alt og alle dirret. Han malte i passion. Saa underlig det lyder, er han vor tids eneste virkelige religiøse fanatiker i kunsten. ... Karsten var glad i at være her i Danmark.  Han levet her en viktig del av sit liv, og malte mange av sine merkeligste billeder her.

Ludvig Karsten er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Karihaugen i Oslo finner vi Ludvig Karstens vei, navnsatt i 1968. Veiene på Karihaugen har navn etter norske malere.

Kilder