Malaria

Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter, kjent som plasmodier, som overføres gjennom myggbitt. Sykdommen er mesqt forbundet med tropiske områder, men selv om den ikke finnes i norske mygg er det allikevel en betydelig antall pasienter i Norge - både innfødte som smittes under reiser og innvandrere som har med seg sykdommen. Tidligere var den også mer utbredt i Europa.

Navnet malaria kommer fra italisnsk mala aria, det vil si 'dårlig luft'. Dette viser direkte til miasmeteorien om sykdomsoverføring, teorien om at uren luft førte til sykdom. Sykdommen er også kjent som sumpfeber - mygg trives best i fuktige områder, og feber er det viktigste symptomet.

Sykdommen

Uten behandling kan sykdommen være dødelig, og ettersom det i mange u-land ikke er mulig for folk å få effektiv behandling fører den til nær en halv million dødsfall i året. Dødeligheten er allikevel ikke voldsomt høy sammenlikna med en del andre sykdommer; i 2016 fikk omkring 216 millioner mennesker malaria. Det er det store antallet smitta som gjør malaria til en av de verste sykdommene i verden; historisk sett kan den godt være den sykdommen som har krevd flest menneskeliv.

Det viktigste symptomet er feber som kommer i sykluser. I Afrika, det kontinentet hvor sykdommen er mest utbredt, er de så vanlig at feber uten andre symptomer som oftest er et tydelig tegn på malaria.

Det finnes flere varianter av sykdommen. Den farligste, som forårsaker over 95 prosent av dødsfallene, forårsakes av Plasmodium falciparum. Tre andre varianter (P. vivax, P. ovale og P. malarius) gir oftest mindre alvorlig sykdom, men særlig Plasmodium vivax kan føre til dødsfall. Plasmodium knowlesi finnes kun i Sørøst-Asia, og spesielt i Malaysia, og også denne gir normalt et mildt sykdomsforløp.

Malaria er per 2020 en endemisk sykdom i 91 land. Den opptrer ikke i epidemier, men det kan forekomme svingninger som følge av klimaforhold som fører til at det fra år til annet er mer eller mindre mygg.

Forebygging og behandling

Det finnes ingen vaksine mot malaria, men ved reiser til områder med forekomst anbefales en profylaktisk behandling med plasmodiumdrepende midler. Kinin er et naturlig forekommende plasmodiumdrepende stoff som finnes i bark, og som tidligere ble brukt i sin naturlige form, men i dag bruker man syntetiske og mer effektive varianter.

Den viktigste forebygginga er å unngå å bli stukket av mygg. Myggmidler gir en viss beskyttelse, men det anbefales også at man bruker impregnerte myggnett når man sover. Utdeling av slike i områder med mye smitte har ført til en nedgang på opp mot femti prosent i antall sykdomstilfeller siden 2000.

Dersom man har fått sykdommen behandles den med plasmodiumdrepende medikamenter. Man blir ikke kvitt sykdommen, men kan stort sett holde den i sjakk.

Malaria i Norge

Det er svært sjelden at nordmenn dør av malaria i dag, men historisk kjenner vi en del dødsfall. Sykdommen var såpass kjent at den har flere folkelige navn i Norge, som koldfeber, kolla og ristekolla.

Tidligere var nok sjøfolk den største gruppa blant nordmenn med malaria. Ser man på relative tall var nok misjonærer også svært høyt på lista. I dag er det stort sett ferieturer og jobbreiser til land med malariasmitte som er viktigste faktor blant norskfødte; selv om de fleste som reiser i land med malaria beskytter seg så godt de kan, er det praktisk talt umulig å sikre seg helt. De aller fleste som smittes, har innrømt at de ikke har tatt trusselen på alvor, og særlig at de har unnlatt å bruke myggnett.

Ser vi på befolkninga i Norge som helhet er det en god del innvandrere som har sykdommen. I og med at den ikke smitter fra menneske til menneske, er det ikke spesielt viktig å kartlegge den av smittevernhensyn; man ønsker allikevel å ha oversikt slik at man vet hvilken behandling folk trenger dersom de kommer til helsevesenet med feberanfall.

Noen eksempler på nordmenn som har hatt, og i flere tilfeller dødd av malaria:

Litteratur og kilder