Marie Tannæs

Marie Katharine Helene Tannæs (født 19. mars 1854 i Christiania, død 20. februar 1939 i København) var kunstmaler.

Marie Tannæs portrettert av Signe Scheel.
Foto: Oslo Museum (1892).

Bakgrunn

Hun var født i Christiania som datter av sogneprest Arne Christophersen Tannæs (1814—1879) og Marie Udnæs (f. 1822). Ved folketellingen i 1865 bodde hun med foreldre og to yngre søstre i Maltheby i Akersgaden 65.

Ved folketellingen i 1885 bodde hun sammen med sine to søstre, musikklærer Ragnhild (f. 1856) og lærer Anna (f. 1862) i Ruseløkkveien 59, oppført som «Malerinde». Senere ved folketellingen i 1910 bodde hun fortsatt sammen med sin ugifte søster Anna som da er oppført som «Lærerinde ved Thorshaug Andssvakeskole» og de var registert på adressen Skovveien 49.

Utdannelse

I årene 1872 til 1874 gikk hun på Den kgl. Tegneskole og hun var elev av Carl Schøyen i to måneder i 1875. Samme år gikk hun også på malerskolen til Knud Bergslien og hun var i perioder elev av Christian Wexelsen i årene 1876 til 1883. Hun fulgte også malerskolen til Christian Krohg, Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold i årene 1884 til 1887, før hun hadde et opphold ved Académie Colarossi i Paris i årene 1888 til 1889. Hun var deretter igjen elev av Erik Werenskiold i 1891 og elev av Pierre Puvis de Chavannes i Paris i 1892.

Virke

Tidlig i sitt virke foretrakk hun å male landskaper i vår- og høstlys, gjerne i gråvær. Slik unngår hun de skarpe kontrastene som kan være om sommeren, og gjengir i stedet den jevne belysningen over et landskap hvor lys og skygge kan gå mer over i hverandre, uttrykt i duse og dempede fargebruk.

Landskapene er gjerne små utsnitt av skoger, fjell og elveløp, men også noen vide utsikter. Hun hentet mye i sin maleteknikk fra Erik Werenskiold.

Hun malt flere steder i landet, men mest i hovedstaden hvor hun bodde og områdene omkring.

Hun holdt seg til den nøkterne, impressive og naturalistiske landskapsstilen, men brukte tterhvert mer lyse farger. Hun stilte ofte iut sine arbeider og var hyppig på Høstutstillingen i det lange tidsrommet mellom 1883 og 1934.

Også hennes separaatutstillinger fikk stor oppmerksomhet, og etter en utstilling i Christiania Kunstforening i 1916 fikk hun sterk ros av kritikerne som også påpekte at hun hadd en særskilt maskkulin kraft i bildene sine, i en tid at det var forventet at kvinnelige kunstnere hadde en spesiell feminin stil.

Representert

Hun er prepresentert i følgende offentlige samlinger:

Galleri

Kilder