Marius Nygaard (1838–1912)
Marius Nygaard (født 13. september 1838 i Bergen, død 7. februar 1912) var skolemann og språkforsker. Han virket som lærer og rektor på flere skoler, til sist i Drammen, og utga en rekke språklige publikasjoner og ordbøker.
Familie
Marius Nygaard var sønn av skipsfører, senere kjøpmann Mads Christensen Nygaard (1793-1875) og Maren Behrens (1806-75), og ble gift i 1863 med Elizabeth (“Elise”) Martin (1842-1923). Han var far til forlegger William Nygaard (1865-1952) og farfars far til informatiker og politiker Kristen Nygaard (1926-2002) og forlagsmannen William Nygaard (1943-).
Liv og virke
Marius Nygaard tok examen artium i 1855, og studerte deretter filologi ved universitetet i Christiania, hvor han ble cand.philol. i 1861. Etter eksamen arbeidet han ved Bergen katedralskole 1862–63.
Han var deretter ansatt som adjunkt ved Kristiansand katedralskole 1864–76, og etter et år som overlærer samme sted flyttet han til Fredrikshald (nå Halden). Her var han rektor ved byens gymnasium 1877-94.
Nygaard avsluttet sin yrkeskarriere som rektor ved Drammens latin- og realskole 1894-1910. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han bodde til han døde.
Som språkforsker arbeidet Nygaard blant annet med syntaksen i norrønt språk, og i 1865 og 1867 utga han i to bind Eddasprogets Syntax i to bind. Han utga en større, samlet framstilling om emnet i 1905; Norrøn syntax. Hans utga også Oldnorsk Læsebog for Begyndere i 1875.
Nygaard var tilhenger av Ivar Aasens landsmål, og i 1867 utga han Kortfattet Fremstilling af det norske Landsmaals Grammatik, etter å ha rådført seg med Aasen. Han var medlem av Undervisningsrådet fra 1898 (formann 1904-08), og gikk der inn for å gi landsmålet en større plass i litteraturlesingen i skolen. Han medvirket også til rettskrivningsendringen i 1907, som markerte bruddet med dansk skriftspråktradisjon.
Sammen med Emil Schreiner og Jan Christian Johanssen utga Nygaard Latinsk Ordbog i 1887.
Bosteder
I folketellingen for Fredrikshald (Halden) i 1885 er Nyggard oppført som beboer på Latinskolen sammen med kona og fire barn. I folketellingen for Drammen i 1900 er han oppført som rektor og embetsmann i Veberggangen på Strømsø. I folketellingen for Kristiania for 1910 er Nygaard oppført på adressen Løvenskiolds gate 4, det samme er han i adresseboka for Kristiania for 1911, året før han døde.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenpostens aftennummer 8. februar 1912 ble Nygaard beskrevet slik (utdrag):
| Rektor Marius Nygaard er igaaraftes afgaaet ved døden som følge af en langvarig bronkitt. Rektor Nygaard hørte til vor skoles aller største mænd, af dem, som sætter dybe spor, og hvis minde omfattes med stor ærbødighed og varm hengivenhed. .. Skolen var og blev rektor Nygaards livsinteresse. Han var en utrættelig forkjæmper for alt, som kunde befordre dens vel. Og mange er de reformer, som skyldes hans initiativ. … Skjønt sterkt optaget i sin skolegjerning har rektor Nygaard set seg mand til ogsaa at give fremragende bidrag til videnskaben, særlig paa oldnorskens omraade. | ||
Marius Nygaard er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Elise.
Nygaard var kommandør av St. Olavs Orden.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1911.
- Aftenpostens aftennummer 8. februar 1912: nekrolog.
- Eyvind Fjeld Halvorsen om Nygaard i Norsk biografisk leksikon.
- Marius Nygaard i Historisk befolkningsregister.
- Marius Nygaard i folketelling 1865 for Kristiansand prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Marius Nygaard i folketelling 1875 for Kristiansand prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Marius Nygaard i folketelling 1885 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marius Nygaard i folketelling 1900 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marius Nygaard i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.