Melsomvik i Stokke

Melsomvik er et tettsted i Stokke, Sandefjord kommune i Vestfold. Stedets historie går tilbake til senmiddelalderen, da det var et fritt ladested og utskipningshavn for tømmer. Som navnet tilsier, oppsto Melsomvik på gården Melsoms grunn.

Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på 1600- og 1700-tallet, men ved folketellingen 1801 hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var matroser eller håndverkere.

Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.[1]

Den 24. april 2019, var det en stor skogbrann i Melsomvik, som truet med å brenne ned store deler av sentrum, samt deler av bebyggelsen opp Grindabakken.[2]

Melsomvik som marinebase

Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.[3] Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i Den dansk-norske handelsflåten.[3] I 1881 kom jernbanen til Stokke, og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.[3] Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for svensk invasjon av Norge økte.[4] Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19 500 kroner i 1897.[4]

Skisse av Melsomvik marinebase, utarbeidet av Hans Gerhard Sørensen, 1983

Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var Karljohansvern den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.[4] Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.[4]

Melsom hovedgård

Den opprinnelige gården i Melsomvik, lå såvidt som vi vet i dag syd for Vadumåsen og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen Vincens Bildt eide. Ved hans død i 1668 ble gården solgt videre av hans enke til Madssøn-slekten, og lagmann Niels Toller tok over Melsom hovedgård.[5]

I 1711 overtok Ola Pederson Wulf gården, og drev den fram til 1738. Mikkel Wulf overtok så gården, som så drev den fram til 1744, da hans sønner Johanes og Jens Wulf. I 1756 solgte Jens sin halvdel av gården til Johannes som fortsatte å drive gården fram til 1768. Den ble da solgt videre etter 88 år med Wulf-familien som gårdsbestyrere.[5]

Hovedhuset på Melsom storgård
Foto: Ukjent

Gården gikk så igjennom en rekke eierbytter fram til 1799 da gården ble solgt til Elias Winther Jørgensen for 26 500 riksdaler.[5] Gården ble så drevet videre av Jørgensenfamilien fram til 1839, da gården ble solgt videre til Wilhelm Bohn, som bygde et nytt våningshus på gården. Våningshuset skulle bli opphavet til den nåværende hovedbygningen på Melsom hovedgård.[5]

Gården gikk deretter igjen gjennom en rekke eierskifter, fram til 1908 da Georg Ellefsen tok over gården, gården ble så drevet fram til 1923 da den blir tvangssolgt til en gruppe drevet av A. Kiserud. I 1936 ble gården igjen solgt til Elias Petterøe, og sønnen Tore drev den fram til 1946 da Vestfold fylkeskomunne kjøpte gården for kr 550 000 etter pristakst.[5]

Melsom hovedgård har sådeles hatt en svært skiftende historie da den har gått fra klostergods til adelig setegård, til konkursobjekt et par ganger.[5]

Landbruksskolen i Vestfold

Den 30. april 1957 ble melsom gård, innviet som landbruksskolen i Vestfold. Landbruksskolen ble flyttet fra Fossnes i Stokke ned til Melsomvik etter økt behov for kapasitet, som Melsom gård kunne tilby. [5] Ottar Fjærvoll ble skolens første rektor.[5]

Ved skolereformen i 1994 kalt Reform 94, skiftet Melsom landbruksskole navn til Melsom videregående skole.[5] I dag tilbyr Melsom videregående skole en rekke yrkesfaglige og studiespesialiserende linjer. Innenfor spesielt Landbruksfag og medier og kommunikasjon. Samt har også Melsom videregående skole tilbudet SMI skolen, som er et tilbud for elever med lærevansker.

Referanser

  1. Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
  2. Stavseth, Kristoffersen, Lien, Berthelsen & Skavhellen. "Kraftig skogbrann i Melsomvik". 24.4.2019. Tønsbergs Blad. https://www.tb.no/nyheter/brann/stokke/kraftig-skogbrann-i-melsomvik-det-ble-trykket-pa-den-store-knappen/s/5-76-1041307
  3. 3,0 3,1 3,2 Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3. Grønnerud, Ida Marie. Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik. Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003 http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10. Grønnerud, Ida Marie. Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik. Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003 http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 «Melsom gård, om historien til Landbruksskolen i Vestfold», Vestfold fylkeskommune, 12 januar 2018


Koordinater: 59.2222° N 10.3390° Ø