Nedre Vinstra kraftverk

Nedre Vinstra kraftverk er en kraftverk i Vinstravassdraget i Nord-Fron kommune og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen Olstappen og ned til elva Vinstra. Kraftverket var ferdig utbygget i 1958.

Portalbygningen. Sidesporet fra Dovrebanen til venstre går inn til maskinsalen.
Foto: PeltonMan (2014).

Nedre Vinstra et et kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Bakgrunn

Planleggingen av kraftverket startet i hemmelighet under andre verdenskrig. I 1946 ble Vinstra Kraftselskap stiftet av to kommunale kraftselskaper med hovedmålsetning å bygge ut Vinstra­vassdraget. Konsesjon for utbyggingen ble gitt samme år og anleggsarbeidene startet for alvor det følgende året.

Anlegget

Kraftverkets hoveddeler er magasin, dam, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.

Dammen

 
Dammen med Olstappen er kraftverkets magasin og er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.
Foto: Anders Einar Hilden (2007).

Utdypende artikkel: Olstappen

Kraftverkets magasin er innsjøen Olstappen med reguleringshøyde 655-668 moh. Denne ble regulert i 1954 med en demning som er en ren lamelldam. Dette er eneste kraftdam i Norge som er bygget på denne måten. Demningen er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Magasinet har et volum på 31 millioner m³ og gir en fallhøyde til kraftverket på 448 meter.

Tilløpet

Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.

Fra svingesjakten var det opprinnelig to trykkrør som ble fritt opplagt i samme stoll og med en lengde på 700 meter ned til turbinene.

Stasjonen

Stasjonen var ett av de første, store fjellanleggene i norsk kraftproduksjon, noe som gjorde at nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk.

Inne i stasjonen er transformatorhallen og maskinsalen plassert parallelt og relativt nær hverandre. Det er sidespor fra Dovrebanen gjennom adkomsttunnelen og inn i maskinsalen.

Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire francisturbiner med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.

I 1989 ble stasjonen utvidet med ytterligere et aggregat på 100 MW, slik at stasjonen i dag har en samlet installasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 1380 GW. Sprengningene ble utført mens anlegget var i full frift.

Utvidelsen besto foruten av den nye aggregatet, også av forlengelse av maskinsalen fra 70 meter til 100 meter og den nye delen er 40 meter høy, mens den opprinnelige er 30 meter høy, bredden er 12 meter. Videre medførte utvidelsen fullprofilboring av ny tilløpstunnel, sprengning av trykktunnel, noen andre endringer av tilløpssystemene og en ny utløpstunnel. Etter dette har kraftverket to parallellkoblede tilløpstunneler og to separate utløpstunneler. Den borete delen av tilløpstunnelen 17 kilometer lang og med en diameter på 4,75 meter.

Kulturminner

Kraftverket inngår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging» som dekker blant annet gjenoppbyggingen etter krigen. Kraftverket var også nyskapende i forhold til sprengningsteknikker og bruk av francisiturbiner ved så stor fallhøyde.

Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner. Dette skyldes blant annet at den er den eneste kraftdammen i Norge som er en ren lamelldam, som regel kombineres lameller med andre damkonstruksjoner. Dammen representerer også gjenoppbyggingen av landet etter andre verdenskrig.

Kraftledningen Vinstra–FåbergOslo inngår i prosjektet Kraftoverføringens kulturminner.

Kilder


Koordinater: 61.5777° N 9.8047° Ø