Ole Myrvoll
Ole Myrvoll (født 18. mai 1911 i Kragerø, død 16. juni 1988) var sosialøkonom og lokal- og stortingspolitiker. Han representerte først Venstre, og etter partisplittelsen i 1972 gikk han inn i Det Nye Folkepartiet (DNF), senere Det Liberale Folkepartiet (DLF).
Myrvoll var sønn av skomakermester Kristian Jensen (1879-1954) og Marie Thorsen (1878-1951). Han ble student i 1930, fullførte handelsgymnas i 1931 og ble cand.oecon. i 1935. Deretter fulgte Bankskolen i 1936 og en mastergrad fra University of Virginia i 1937. I 1957 tok han så doktorgraden ved Norges Handelshøyskole (NHH). Mens han var under utdanning, i 1931, fikk han en jobb som assistent ved Norges Bank. Myrvoll ble sekretær i NRK i 1939, og fullmektig ved Norsk clearinginstitutt i 1940. I 1942 fikk han over til en akademisk karriere da han ble høyskolestipendiat ved Norges handelshøyskole, og fra 1947 til 1957 var han vikar for professor samme sted. Etter å ha fullført doktorgraden ble han professor i teoretisk samfunnsøkonomi ved NHH i 1957. Han var også gjesteprofessor ved Colgate University i New York 1958–1959, og ved Bowdoin College i Maine i 1962.
Han politiske karriere begynte i lokalpolitikken i Bergen i 1947, da han ble medlem av formannskapet. Dette var han i periodene 1947–1951, 1951–1955 og 1974–1975. I 1972–1973 var han ordfører i Bergen. Myrvoll var også medlem av en rekke politiske nemnder, komitéer og utvalg samt styremedlem i Den norske stats oljeselskap 1974–1982.
I 1963 ble Myrvoll statsråd i Lønns- og prisdepartementet i John Lyngs regjering. Han ble utnevnt 28. august, og ble sittende mindre enn en måned ettersom Lyngs regjering måtte gå av 25. september 1963 etter et mistillitsforslag. Den 12. oktober 1965 ble han statsråd i Finansdepartementet i Per Bortens regjering, og satt til også denne regjeringa måtte gå av den 17. mars 1971.
Myrvoll ble første vararepresentant på Stortinget for Bergen i 1965, på Venstres liste. Ved neste valg, i 1969, fikk han samme posisjon. Da regjeringa Borten gikk av trådte han dermed inn som stortingsrepresentant. I 1972 ble så Venstre splitta under landsmøtet på Røros, da en del medlemmer brøt ut som følge av uenighet rundt Norges forhold til EEC. Da dette skjedde var hansom ovenstående opplysninger viser både ordfører i Bergen og vara på Stortinget da dette skjedde, og han regnes derfor som representant for Det Nye Folkepartiet fra 1972. Ved valget i 1973 ble han valgt inn for DNF i Hordaland. Han satt i stortingsperioden 1973–1977 i Kommunal- og miljøvernkomitéen. Som eneste representant for sitt parti var han formann i gruppestyret, det vil si parlamentarisk leder for DNF.