Ordførere i Vang kommune (Hedmark)
Ordførere i Vang kommune er en oversikt over ordførerne i Vang kommune i Hedmark fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i Hamar kommune. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok Minner ifrå Vang, 2020.
| Periode | Ordfører | Yrke | Parti | Biografiske opplysninger | Noen hendelser | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1837–1840 | Kristoffer Stenersen (1787–1880) | Gardbruker og løytnant | Stenersen kjøpte Blæstad i 1815 og drev garden som et mønsterbruk. | I hans ordførertid var det få store saker, men i 1838 begynte istandsetting av både Vang og Furnes kirker. | 
| |
| 1841–1842 | Ole Nashaug (1785–1864) | Gardbruker | Født på Nordvi i Stange, men mora kom fra Nashaug. Arbeidet i postvesenet i Stange 1804-1815. Eide Skjerden Østre og halve Mellom-Skjerden 1815-1822. Kjøpte Nashaug i 1822 og drev denne til 1859. | Viseordfører fra 1837.
Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn |
||
| 1843–1844 | Ole G. Sæhlie (1799–1864) | Gardbruker | Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder. | 
| ||
| 1845-1847 | Leonard Christian Borchgrevink
(1778-1847) |
Rittmester
Gardbruker |
Leonard Christian Borchgrevink var født i København. Hadde militær karriere og tok avskjed som Rittmester i 1830. Hadde Holset gård 1815-1826. Kjøpte i 1846 gården Valsig Øvre i Furnes. | I 1847 ble bekymringen for etableringen av kjøpstad gjentatt | ||
| 1848 | Kristoffer Rabstad
(1802-1883) |
Gardbruker | Gardbruker
Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død. |
I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn. | 
| |
| 1849-1850 | Karl/Carl Krog
(1819-1891) |
Gardbruker | Carl Krog kjøpte Storhamar gård i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891. | 1849 ble Hamar etablert | 
| |
| 1851–1856 | Ole G. Sæhlie (1799–1864) | Gardbruker | Se foran |
| ||
| 1857-1861 | Svend Winsnes
(1827-1898) |
Personell-
kapelan |
Winsnes tok teologisk embetseksamen i 1849 og var i 1853 personellkapelan hos sin far Poul Winsnes i Vang. Flyttet til Bygland som sogneprest i 1861. (Kilde seterdalswiki)
Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov |
Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler. | 
| |
| 1862 | Harald Heyerdal | Jurist
Bonde |
Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania. | Grunnsetbanen åpnet 1862 | 
| |
| 1863-1870 | Andreas Sæhlie
(1832-1896) |
Bonde
Brennerieier |
Bonde på Sæhlie og sønn av tidligere ordfører Ole G Sæhlie. Stortingsmann 1868-1879. Som stortingsrepresentant er han titulert som gårdbruker og brennerieier. Var sentral i mange saker på Hedmarken ikke minst i kampen om jernbanen til Hamar. | Stor utbygging av vegnettet.
Vang kirke ombygget Politikken begynte å komme inn i kommunestyret. |
| |
| 1871-1874 | Haagen Nashaug
(1838-1888) |
Bonde | Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her. | Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise | 
| |
| 1875-1878 | Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899) | Bonde | Høyre | Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da Storhamar gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget. | Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878 | 
|
| 1879-1880 | Andreas Sæhlie (1832-1896) | Bonde
Brennerieier |
Se foran | Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar. |
| |
| 1881-1888 | Nils Dørum
(1838-1910) |
Bonde | Venstre | Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri. | Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter. | 
|
| 1889-1894 | Syver Ålstad
(1846-1900) |
Bonde | Høyre | Bonde Ålstad 1875 – 1900. Mellom sine ordførerperioder var han formann i Hedemarkens Fogderis Landbruksforening og 1897-99 formann i Amtets Landhusholnings-selskap. | Vang ble delt i 2 kommuner i 1891 når Furnes ble skilt ut som egen kommune. | 
|
| 1895-1898 | Martinus Mikkelsen Imerslund
(1853-1930) |
Bonde | Høyre | Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell. | Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk | 
|
| 1899-1901 | Syver Ålstad
(1846-1900) |
Bonde | Høyre | Se foran | Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke. |
|
| 1902-1903 | Ole M. Imerslund
(1851-1931) |
Bonde | Høyre | Var født på Vestre Imerslund. Overtok Kallerud i 1871 etter
giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke. |
| |
| 1904-1913 | Andreas Karset
(1859-1914) |
Bonde
Disponent |
Venstre | :Var bonde på Hol nordre, regnskapsfører og disponent for Vangs brenneri. Bestyrer ved Hamar avd. av Norges bank. Stortingsmann 1900-1903. | Vang kommune kjøpte Finsal til sykehjem i 1906.
Stor utbygging i byggebelte rundt Hamar. Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013 |
|
| 1914-1916 | Kristoffer Skraastad
(1865-1948) |
Bonde
Direktør |
Høyre | Bonde på Skråstad. I tillegg var han direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27. | 
| |
| 1917-1918 | Ole Holmen
(1875-1966) |
Metallarbeider | Arbeider-
partiet |
Kom fra Fåberg. Jern- og metall-arbeider, bl a på
jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923. |
Planlegging av stor industrireising på Martodden. | 
|
| 1919-1922 | Kristoffer Skraastad
(1865-1948) |
Donde
Direktør |
Velger-
foreningen |
Se over | Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.
Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet. |
|
| 1923-1928 | O. Skjetne
(1873-1943) |
Lærer | Arbeider-
partiet |
Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor. | Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring | 
|
| 1929-1931 | Arne Julland | Lærer
Skoledirektør |
Arbeider-
partiet |
Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921 | Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen. | 
|
| 1932-1942
|
Rudolf Hedemann
(1889-1978) |
Jernbane-
ansatt |
Arbeider-
partiet |
Født i Stange. Flyttet til Vang(Disen) 1923. Jobbet hele sitt yrkesaktive liv ved Jernbanen og var stasjonsmester på Hjellum stasjon 1934 – 1960. Var første fylkesordfører i Hedmark fra 1963. Var formann i Norsk Herredsforbund mellom 1946 og 1960.
I 1966 ble han oppnevnt til ridder av St. Olavs Orden. |
Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.
Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her. |
|
| 1941-1943 | Aksel Røhr | Oppnevnt av NS | ||||
| 1943-1945 | Andreas Imerslund | Oppnevnt av NS | ||||
| 1966-1969 | Arve Nysted
(1920-2007) |
Div. adm jobber | Arbeider-
partiet |
Født på Nysted av Stor Ingvoldstad. Ansatt som sosialsjef i Vang 1946-56. Forretningsfører Vang almenning .
Sykehuskonsulent hos fylkemannen.1966-69 ordfører. I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987. |
Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg. | 
|
| 1969-1983 | Kåre K. Storsveen
(1916-1999) |
Rørlegger | Arbeider-
partiet |
Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu | Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap) | 
|
| 1984-1987 | Ole Andreas Brodal
(1944- |
Div adm. jobber | Arbeider-
partiet |
Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen. Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget | Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987. | 
|
| 1988-1992 | Odd Aspeli
(1936-2022) |
Typograf | Arbeider-
partiet |
Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre karriere som politiker i Vang, ikke minst som leder av kulturstyret. | Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammenslutningen med Hamar i 1992.
Ble første ordfører i nye Hamar. |
|
Kilde
- Lindstad, Odd: «Ordførere i Vang», i Minner ifrå Vang, 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 9.