Oslo byarkiv

Oslo byarkiv ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.

Oslo byarkiv holder til i et tidligere mineralvannlager i Maridalsveien 3.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Byarkivet er Oslo kommunes arkivmyndighet og arkivdepot. Oslo byarkiv bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet omkring 20 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på cirka 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og mellom en halv og en million fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til midten av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.

Oslo byarkiv formidler kunnskap om Oslos historie og gir ut magasinet Tobias som er et tidsskrift for oslohistorie.

Sentrale kilder og arkiver

Utdypende artikkel: Kilder i Oslo byarkiv

Oslo byarkiv har årlige folketellinger fra 1899 til 1954. De eldste tellingene er mikrofilmet og også noen adressebøker. Tellingen for 1923 for Oslo og Aker er nå digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet. Slekstforskere kan dessuten på lesesalen dra nytte av de årlige folketellingene (med unntak av statlige tellingsår) som finnes i Oslo byarkivs magasiner. Branntakster og byggesaksarkiv gir gode innganger til eiendomshistorien, samtidig som Oslo byarkivs mange skolearkiver gir en bit av byens sosialhistorie. I tillegg kommer alle de store rådmannsarkivene som sammen med de kommunale aktstykkene (saker behandlet i bystyre og formannskap) er hovedinngangene til hvordan Norges hovedstad har blitt styrt og har utviklet seg.

Byarkivet har også en betydelig mengde privatarkiv fra personer, bedrifter og foreninger. Totalt utgjør dette omkring 2000 hyllemeter, eller ti prosent av samlinga.

Mange av arkivene er registrert i Arkivportalen; pr. april 2015 ligger 392 arkivsamlinger som befinner seg i byarkivet der. I artikkelen «Kilder i Oslo byarkiv» finner du en oversikt over disse.

Oslo byarkivs historie

Oslos kommunearkiv holdt til sammen med formannskapet i Gamle Logen fram til 1939.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Under første verdenskrig fikk Oslo kommune et eget arkiv – Kommunearkivet – som ble lagt under Formannskapets kontor. Formannskapet holdt til i Gamle Logen helt til Rådhuset i Pipervika sto ferdig i 1939. I Kommunearkivet var det én ansatt – kommunearkivaren. Han het Stian Herlofsen Finne-Grønn og hadde en halv stilling som han kombinerte med en annen delstidsstilling: bestyrer ved Oslo Bymuseum.

Finne-Grønn brukte mye tid på forskning, og det ble ikke mye tid til arkivordning. Da han gikk av for aldersgrensen i 1939, ble kommunearkivet lagt inn under Finansrådmannen, og en fulltidsstilling ble utlyst.

Ludvig Engeset, som var arkivar i Statsarkivet i Oslo, ble ansatt. Engeset gjorde en stor innsats med å ordne kommunes arkiver fra han tiltrådte 1. september 1939. 1. juli 1940 flyttet han inn med 1500 hyllemeter i Østre tårn i det nye rådhuset. Engeset drev motstandskamp under krigen, og Kommunearkivet ble et knutepunkt blant annet for den illegale pressen. I 1949 gikk Engeset av med pensjon. Omtrent samtidig ble arkivene etter Aker kommune avlevert til Kommunearkivet etter kommunesammenslutningen i 1948. En ny mann ble ansatt, men fram mot 1960-tallet fikk Kommunearkivet mer og mer karakter av å være et lager, mer enn et arkiv.

I 1983 ble Marcia Berg ansatt som kommunearkivar. En stor innsats ble gjort for å få en oversikt over arkivene. Under de store styringsreformene på 1980-tallet ble imidlertid hensynet til kommunens arkiver neglisjert. Med press fra Riksarkivaren ble kommunens arkivordning satt under lupen på begynnelsen av 1990-tallet. En større utredning konkluderte med at Kommunearkivet måtte rustes betraktelig opp for å få til en samlet styring av arkivsektoren og for å få en mulighet til å håndtere historisk dokumentasjon.

I 1991 ble Bjørn Bering ansatt som byarkivar og i januar 1992 ble Kommunearkivet omdøpt til Oslo byarkiv. En ny æra for kommunes arkiver var dermed staket ut. Høsten 1994 la Byrådet fram en opptrappingsplan for Oslo byarkiv. Antall stillinger ble gradvis utvidet. Byarkivet fikk mer plass, og store avleveringer, særlig fra helsesektoren, ble forberedt. I 1996 vedtok Bystyret å bygge et nytt Byarkiv. I juni 1999 kunne etaten flytte inn i nye lokaler i Maridalsveien 3. Flere kilometer med arkiver ble flyttet fra Rådhuset og fra midlertidige magasiner. I dag framstår Oslo byarkiv som en moderne arkivinstitusjon, under ett tak og som forvalter av kildene til Oslo bys og Oslo kommunes historie. Tore Somdal-Åmodt var byarkivar fra 2004 til 2011. Fra 2011 til januar 2015 var Robert Kalleberg konstituert byarkivar. Fra januar 2015 er Ranveig Låg Gausdal byarkivar.

Oslo byarkiv inngår i dag som en del av Oslo kommunes kulturetat, som ble opprettet 1. januar 2005.

Tilgjengeliggjøring

Oslo byarkiv har i senere år lagt stor vekt på tilgjengeliggjøring av materialet. Tilbudet om bruk av lesesal har blitt supplert med digitalisert materiale på internett. Blant annet kan det nevnes at i samarbeid med Digitalarkivet og Deichmanske bibliotek har adressebøker for Kristiania og Aker blitt gjort tilgjengelige. En søkbar database over bystyresaker 1837–1980 er en svært viktig lokalhistorisk kilde, og det samme er registeret over branntakster. Byarkivet var tidlig ute med en søkbar fotodatabase på nett. I 2011 ble den nedlagt til fordel for prosjektet Oslobilder, der byarkivet i samarbeid med andre institusjoner gjør bilder fra Oslo tilgjengelig for publikum; de fleste av bildene er fritt lisensiert slik at materialet kan gjenbrukes.

Byarkivet har også et samarbeid med Lokalhistoriewiki. Artikler skrevet av arkivets medarbeidere merkes med en egen mal, og samles i Kategori:Oslo byarkiv-artikler.

Eksterne lenker

• Oslo byarkiv.
• Generalregisteret Søkbar database; alle bystyresaker 1837-1980.
• Digitale kilder hos Oslo byarkiv.
• Oslobilder.
• Tobiasartikler, register.
• Folketelling 1923.

---