Overhoffretten
Overhoffretten ble oppretta 14. mars 1666 som høyeste rettsinstans for Norge, og erstatta da de norske herredagene. Den ble avskaffa i 1797, og ble erstatta av fire stiftsoverretter.
Over overhoffretten sto Højesteret i København, som ble oppretta i 1661. Overhoffretten liknet mye på denne i organisasjonsmodell. Det var en kollegial domstol. Meddommerne, kalt assessorer, satt i ulønna æresverv. De skulle samles en gang i året, på pålsmesse 25. januar, og sitte sammen på Akershus slott til de var ferdig med årets saker. Retten ble leda av stattholderen eller visestattholderen, med stiftamtmannen i Christiania stiftamt som visepreses. Kansleren i Norge fungerte de første åra som formann for retten, og ble noen ganger omtalt som justitiarius, men allerede i 1674 ble kanslerembetet fjerna. I de neste ti år hadde ikke retten noen formann, inntil det i 1684 ble oppretta en formansstilling med tittelen justitiarius. Dette ble en praktisk stilling, og stattsholderen fortsatte å være rettens preses og leda forhandlingene. Det skulle være ni medlemmer, tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. For at retten skulle være beslutningsdyktig måtte fem av dem være til stede, og i praksis ble det ofte ikke flere enn det på møtene ettersom posisjonene var ulønna. For å hjelpe til i arbeidet hadde de en fast justissekretær.
I 1756 hadde man sett seg lei på at det var vanskelig å samle nok assessorer, og man begynte å utnevne auskultante assessorer, assessores auscultantes. Dette var opplæringsstillinger, der menn som var over 25 år gamle kunne delta i forhandlingene, men ikke hadde stemmerett. Noen år kunne det være så mange saker at overhoffretten ikke kunne få behandla dem innen rimelig tid, og man kunne da nedsette overhoffsrettskommisjoner. De behandla sakene og la fram et forslag, som det så ble stemt over i plenum. Sakførere, eller prokuratorer, kunne også møte i retten. De måtte ha juridisk utdanning og erfaring fra lavere rettsinstans, og de måtte gjennom en prøveprosedyre først.
Stevninger til overhoffretten måtte sendes ut senes seks til åtte uker før retten ble samla, alt etter hvor saksøkeren bodde i landet. Stevningene ble utstedt i kongens navn fra stattholderens kontor; etter hvert tok et eget justiskontor ved overhoffretten over dette arbeidet. Alle slags saker kunne ankes inn, men straffesaker hadde forrang. Det var muntlig prosedyre, men dersom man ikke hadde råd tll å leie inn en prokurator for å legge fram saken, kunne man levere skriftlig innlegg i stedet. Alle voteringer skjedde for lukkede dører.
En dom fra overhoffretten kunne under visse forutsetninger ankes videre til dansk-norsk Højesteret. Dette var begrensa til livs- og æressaker, samt saker med en minsteverdi på 500 daler. I 1687 ble beløpet senka til omkring 200 daler (hundre lodd sølv). Det kom også noen senere justeringer av ankeretten.
Arkiv
Avsiktsprotokollene, det vil si dommene, er stort sett komplette fra 1661 til 1761. De følges så av domsprotokollene fra 1762 til 1798. Fra 1691 til 1797 finnes det nesten komplette voteringsprotokoller. Ekstraktprotokoller er nær fullstendig mellom 1661 og 1777. Det finnes også enkelte andre protokoller fra overhoffretten i Riksarkivet.
Publikasjoner
Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt begynte i 1981 å gi ut overhoffrettens dommer. Tre bind har kommet ut, og disse dekker perioden 1667–1699.
- Overhoffrettsdomar. 1 : 1667-1679. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Overhoffrettsdomar. 2 : 1680-1689. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Overhoffrettsdomar. 3 : 1690-1699. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, [Den rettshistoriske kommisjon]. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Se også
Kilder og litteratur
- Overhoffretten i Norsk historisk leksikon.
- Overhoffretten på Wikipedia på bokmål og riksmål.