Pasvikelva
Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk; nordsamisk: Báhčaveajjohka; kvensk og finsk: Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei) er en elv i Finland, Russland og Norge.
Pasvikelva | |
---|---|
Riksgrensen mellom Norge og Russland, med Pasvikelva i midten | |
Basisopplysninger | |
Alt. navn: | Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki Патсойоки – Patsojoki Paččvei |
Lengde: | 388,1 km |
Samlet fall: | 118 m |
Middelvannføring: | 167,4 m³/s |
Nedslagsfelt: | 18 228 km² |
Kilde: | Enaresjøen, Finland |
Høyde ved kilde | 118 moh. |
Utløp: | Bøkfjorden i Varangerfjorden, 5 km sørøst for Kirkenes |
Høyde ved utløp: | 0 moh. |
Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, som er en sørlig arm av Varangerfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet de fjerneste kilder med Ivalojoki: 388,1 km. Av elveløpet renner de første 2,1 km gjennom Finland, deretter 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva fra grenserøys 355 utgjør riksgrensen mellom Norge og Russland, deretter igjen 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb hvor gresen går på vestsiden av elva, og til slutt 1,9 km gjennom Norge hvor den har sitt utløp.
Elva drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom. Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn Øvre Pasvik nasjonalpark fra 1970.
Tømmerindustri
Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og hadde på det meste sysselsatt 250 mann. Sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble ikke bygget opp igjen på dette stedet, men i Kirkenes.
Kraftproduksjon
Petsjenga-området øst for elva ble i 1920 overført til Finland og det ble blant annet bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Enaresjøen (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m³ magasinkapasitet).
Etter andre verdenskrig ble dette området tilbakeført fra Finland til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygget ytterligere to kraftstasjoner her.
Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med ytterlige fire kraftstasjoner, hvorav to russiske og to norske. Dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende Sovjetunionen fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved Boris Gleb nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963. Skogfoss kraftverk har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon, blant annet på grunn av det spesielle internasjonale samarbeidet som ligger til grunn for duisse kraftutbyggingene.
Kraftverk | Byggeår | Effekt | Middel- produksjon |
Turbiner | Land |
---|---|---|---|---|---|
Hestefoss | 1970 | 47 MW | 215 GWh | 2 | Russland |
Skogfoss | 1964 | 60 MW | 258 GWh | 2 | Norge |
Melkefoss | 1978 | 26 MW | 130 GWh | 1 | Norge |
Boris Gleb | 1963 | 56 MW | 272 GWh | 2 | Russland |
Galleri
- Skogfoss kraftverk til venstre, riksgrensen går over dammen til høyre. Øvre høyre diagonal er Russland.Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2013).
- Fergen som fra 1929 gikk mellom Svanvik og over Pasvikelva til Salmijärvi i daværende Finland.Foto: Mosling (1934).
- Bru ved Nyrud, bygget av Wehrmacht i mai 1941, sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944.Foto: Finnmark fylkesbibliotek (1941).