Per Berge Johannessen
Per Wilhelm Berge Johannessen (født 28. april 1950 i Tønsberg)[1] er dataforsker, komponist og pianist. Han komponerer tonalt. Samvær med komponisten Antonio Bibalo har hatt en stor innflytelse på Johannessens utvikling.[2]
Han har jobbet som systemprogrammerer/forsker i firmaer som Norsk Data, Dolfin AS, Informasjonskontroll AS Open IT og deretter som konsulent i kjente firmaer som Aker Solutions og Storebrand. Som pensjonist i eget firma forsker Johannessen på bitcoin-mining og ai-roboter. Han har noen uutgitte låter/komposisjoner og spiller/øver på klassisk piano og jazz-improvisasjoner hver dag.[1]
Familie og bosteder
.jpg)
Foreldrene var meieriarbeider Wilhelm Frøyd Johannessen (1921–2013) og sykepleier Gudveig, f. Berge (1918–2001). Faren ble født i Larvik, og moren ble født i Meldal.[1] Per Berge Johannessen har to yngre søstre.
Han bodde sine første år i annen etasje over Alf C. Holst, musikkforretning i Øvre Torggate 1.[2] Han bodde i Skrenten 17A 1960–1969.[1]
Johannessens nåværende ektefelle er lærer, rådgiver og spesialpedagog Maj-Britt Sandersen. Hun ble født 1952 i Oslo. Sandersen underviste etter hvert ved Mesterfjellet skole, da de flyttet til Larvik og giftet seg med hverandre 12. juni 1999.[1]
Johannessen har to stedøtre.[1]
Unge år og utdannelse
Han har alltid hatt stor interesse for musikk, men det var først da han sammen med musikklæreren på skolen besøkte Larvik kirke og hørte et verk av Johann Sebastian Bach at han skjønte at han måtte lære å spille selv.»[2]
Johannessen fortalte følgende i et intervju med Bøkebloggen, som blir lagt ut på nettet 26. januar 2024: «Organisten spilte den gangen orgelverket «Toccata og fuge i f-dur» som gjorde et uutslettelig inntrykk, fordi det har en djervhet og uttrykkskraft som peker langt fremover i musikkhistorien. Et annet verk som gjorde ekstremt sterkt inntrykk var «Symfoni nr. 6» av Tsjajkovskij, som jeg først hørte nede i Holst sin musikkforretning mange år tidligere i etasjen under vår leilighet i Larvik sentrum.»
Johannessen begynte å spille piano på egen hånd, lærte seg selv noter og skrev en del komposisjoner. Deretter ga han seg i ferd med en mer metodisk musikkundervisning hos læreren Gunvor Bjønnes Hansen som 14-åring.[2][1] Johannessen hadde henne som lærer i cirka to år.[1]
Hans store ungdomsinteresse var astronomi. Johannessen forstod imidlertid raskt at dersom han skulle ha et utbytte av sin hobby, hadde han bruk for matematikk. Johannessen fant en bok om det på biblioteket og begynte å studere. Han gjorde det så skarpt i faget på skolen at han fikk to diplomer for sine besvarelser i matematikk-konkurransen for norske gymnasiaster: ett i 1967, hvor han kom på en tredje plass, og ett i 1968, hvor han kom på første plass og fikk H.K.H. Kronprinsens premie. Senere tok Johannessen cand.mag. i informatikk/matematikk ved Universitetet i Oslo spredt utover flere år og avbrøt hovedfagsstudiet i informatikk i 1980, da han fikk tilbud om jobb i Norsk Data.[1]
Etter militærtjeneste og et semester med musikk ved Universitetet i Oslo i 1972, studerte Johannessen seks år sammenhengende ved Norges musikkhøgskole, med komposisjon som hovedfag under Finn Mortensen og med piano som hovedinstrument.[1] Johannessen avla våren 1980 diplomeksamen ved musikkhøgskolen.[3]
Komposisjoner
Johannessens komposisjon «Toccata» for klavér» ble framført på NRK radio 23. november 1976 og 20. desember 1978.[4][2] Hanna Marie Weydahl var utøver.
Johannessen fikk 27. januar 1980 oppført «Sonatine for klavér» ved en konsert i Munchmuseet av pianist Kristian Evensen.[5]
Johannessens eksamenskomposisjon ved musikkhøgskolen, «Sinfonietta», vant en konkurranse og ble oppført i Oslo Konserthus 30. januar 1980 med Norges Musikkhøgskoles symfoniorkester og Arvid Fladmoe som dirigent.[1][2]
Johannessen har satt musikk til tre dikt av Knut Hamsun: Skjærgårdsøen, Tora synger og Ved nyingen. De har blitt framført flere ganger.
Johannessen skrev melodi og tekst til balladen What a Feeling to Be Free, som var B-siden til singlen Gi det opp (Scan Music SMP 001) med platedebutanten Kjersti Grov fra Nannestad. Den kom på markedet 15. mai 1985.
Melodi Grand Prix
Johannessen har deltatt som opphavsperson i Melodi Grand Prix to ganger: I 1993 og 1994.
Han uttalte følgende i et intervju i Østlands-Postens utgave av 5. mars 1993: «Det er så mange ingredienser som må være med i en Grand Prix-melodi. Alt skal låte fengende fra første tone, og refrenget skal være enda bedre. Låten skal være enkel og inneholde kontraster. Men ikke for store kontraster, for da blir folk bare forvirra.»[6]
Det kom i 1993 inn om lag 400 bidrag til den åpne konkurransen, og en jury plukket ut seks av dem til finalen i Chateau Neuf 6. mars. Én av disse var Johannessens «Din egen stjerne», som han skrev både melodi og tekst til. Idéen til låten fikk Johannessen på T-banen på vei til jobben på Dolphin Server Technology. I det ovennevnte intervju med Østlands-Posten fortalte han at den inneholdt noe for alle: «Enkelt på overflaten, med intrikate kompositoriske virkemidler som en underliggende basis. Dette forstår fagfolk, samtidig som fotfolk opplever spenningen i nyansene, uten egentlig å forstå hvorfor. «Din egen stjerne» kan godt synges av en tysk husmor. Dersom dét skulle være et kriterium.».[6]
Johannessen var svært begeistret for den finske komponisten Jean Sibelius og ønsket at strykerarrangementet til bidraget skulle være farget av dennes lydbilde. Johannessen fortalte dette i det ovennevnte intervjuet med Bøkebloggen: «Det er sant at jeg den gangen var blodfan av Sibelius og beundret hans bruk av strykere, senere senere har jeg etter hvert oppdaget at han er like raffinert f.eks. i bruken av tromboner, og han er fortsatt en av mine favorittkomponister. Det er også sant at jeg ønsket å gjøre «Min egen stjerne» symfonisk, spesielt i overgangen til siste refreng, hvor jeg forandret toneart så smidig at få hørte det, i klassisk tradisjon. Året etter – i 1994 [med «Casanova»] – gikk jeg i en annen retning, og ville at bidraget skulle være funky.»[1]
«Din egen stjerne» ble framført av Merethe Trøan som syvende bidrag. Ti distriktsjuryer ga sangen 46 poeng, noe som førte til en sjetteplass.
Finalen i Melodi Grand Prix 26. mars 1994 ble holdt i Oslo Spektrum. En jury plukket ut ti av de 300 innkomne bidragene i den åpne konkurransen. Blant disse var «Casanova». Johannessen skrev melodien, mens Eva Jansen og Cathrine Borkenhagen skrev teksten. Sangtrioen Madam Medusa framførte sangen som andre bidrag. Seks distriktsjuryer og en folkejury ga den 287 poeng, noe som gjorde at den endte som nummer fire.
Idrett
I Larvik Atletklubbs klubbstevne i vektløfting i februar 1965 ble Johannessen nummer én i klasse 14–16 år.[7]
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 Per Berge Johannessen
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Mürer, Janke (20. desember 1978). Musikk og matematikk er livet for Byskogen-gutt. Østlands-Posten.
- ↑ Per Berge Johannessen. Østlands-Posten (26. juni 1980).
- ↑ Stein Terje, informasjonskonsulent, NRK Publikumsservice
- ↑ Ung komponist som bør ha gode utviklings-muligheter. Østlands-Posten (7. februar 1980).
- ↑ 6,0 6,1 Tennum, Per Marvin (5. mars 1993). Dataforsker til melodi Grand Prix. Østlands-Posten.
- ↑ Smith-Larsen over norsk rekord i ekstra løft i rykk. Østlands-Posten (15. februar 1965).
Utgående lenker
- Melodi G: Merethe Trøan – Din egen stjerne. Melodi Grand Prix 1993. tv.nrk.no.
- Melodi B – Casanova. Melodi Grand Prix 1994. tv.nrk.no.