Per Jorsett

Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.

Per Jorsett.

Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.

Slekt og familie

Han var sønn av Arctander Brønlund Celius (1890–1964) og Karoline Birgitte Johansen (1889–1943).

I 1943 ble han gift med Gerd Ingebjør Breen (1922–2009). Sønnen Ole-Jacob Jorsett ble også idrettsjornalist, mens dattera Marit Jorsett ble norgesmester i skyting.

Liv og virke

Per Jorsett er gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona Gerd.

Foto: Stig Rune Pedersen (2020).

Foreldrene var ikke gift, og som ettåring ble Per Johansen som han het da, med moren til Nes i Hole kommune. Der var hun husholderske hos Otto Næss inntil hans død i 1933. Mor og sønn flytta da til Oslo.

Som fjortenåring måtte han ut i arbeidslivet, og han begynte som bybud hos Den Østenfjeldske Bykredittforening, også kjent som Bykreditt. Til tross for suksessen som kommentator og journalist ble han der gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og gikk av med tittelen kontorsjef i 1985. Etter femti år i bedriften mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

I 1943 gjennomførte han et navneskifte. Av navnesaken framgår det at han først søkte om å få ta farens slektsnavn, Celius. Han leverte så i mai 1943 en ny søknad om å ta slektsnavnet Jorsett, og trakk der sin tidligere søknad. Det er ikke oppgitt noen grunn til endringa, men man kan anta at siden Celius var et sjeldent navn, kunne det bli innvendinger og at han hadde fått hint om noe slikt. I søknaden begrunnet han ønsket med «mitt almindelige navn» - det var litt for mange Per Johansen. Han anga også at han valgte Jorsett fordi han ikke kunne finne at det var i bruk, noe Justisdepartementet heller ikke kunne finne. Dette styrker idéen om at han trakk søknaden om å hete Celius på grunn av at det var i bruk og var sjeldent nok til at de som bar navnet kunne komme med innvendinger. Det har så langt ikke latt seg gjøre å finne noen forklaring på navnet Jorsett, og det er mulig at det rett og slett er et konstruert navn. Det finnes gårdsbruk eller plasser med dette navnet, men ikke på noe sted som Per Jorsett hadde noen kjent tilknytning til.

Kort tid etter navneendringa ble han gift med Gerd Breen.

Hans virke i NRK begynte i 1947, men i de første åra ble han i liten grad lagt merke til. Det var først da han i 1961 begynte å samarbeide med Knut Bjørnsen som kommentator innen skøyter og friidrett at han virkelig ble kjent. De var først åtte år i radio sammen, og deretter 22 år på fjernsyn. Arbeidsfordelinga var gjerne at Bjørnsen kommenterte, mens Jorsett holdt orden på tallene. Han ble særlig kjent for sin utrolige evne til å huske rundetider, i en tid da man ikke kunne bruke en datamaskin til slikt, og han ble da også kjent for mange som Per «Rundetid» Jorsett - men venner kjente ham som «Pjo». Jorsett og Bjørnsen var makkere til 1991. Etter dette hadde Jorsett fortsatt en del frilansoppdrag for NRK.

Fra 1945 til 1961 var Jorsett medarbeider i bladet Sportsmanden, og deretter var han spaltist i Dagbladet i fire år. Han gikk så over til Nationen, der han gjennom 40 år var journalist og arrangør av Nationens landsskyting. Han skrev en rekke bøker om olympisk idrett, skyting og generell idrettshistorie, og han skrev også flere jubileumsberetninger for idrettslag og forbund. Det var helst som idrettsforfatter, og ikke som mannen med rundetidene han ønska å være kjent. Han hadde et bibliotek med omkring 1100 bøker om idrett; den første hadde han fått tak i som tiåring. Pressen brukte ham ofte som et levende oppslagsverk, og han var svært populær som foredragsholder.

Jorsett drev i nokså liten grad selv med idrett, men både han og kona var aktive som skyttere i en del år. Han var med i et norgesmesterskap i lagskyting, og var med på Landsskytterstevnet 25 ganger. Fra 1960 til 1964 var han leder i Oslo Østre Skytterlag. Også barna drev med skyting, med Marit Jorsett som norgesmester og Ole-Jacob Jorsett i eliten i hurtigskyting.

Han mottok en rekke utmerkelser for sin innsats for idretten, og er den eneste norske innehaveren av Den Internasjonale Olympiske Komites Jubileumspris. Han hadde Den norske Frimurerordens æresgrad.

I 2012 skrev han, etter oppfordring, sin egen nekrolog. Han åpna med «Per Jorsett ble 106 år og han var tall-mann hele sitt liv...». For en gangs skyld ble det rot i tallene - han ble ikke 106 år gammel, men gikk bort som 98-åring.

Litteratur og kilder

• Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. B. 5 : Bygda og folket : bosettingshistorie for østsida av fjorden og Krokskogen. Utg. Hole kommune. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Per Jorsett i Historisk befolkningsregister.
• Per Jorsett på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Schanke, Tom A.: Per Jorsett i Norsk biografisk leksikon.
• De norske bykredittforeninger 75 år, 1909-1984. Utg. Bykreditt. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.