lokalhistoriewiki.no

Prester i Herøy (Nordland)

Prester i Herøy er en liste over kapellaner og prester med ansvar for Herøy sogn.

Kapellaner

Siden siste del av middelalderen hørte Herøy inn under Alstahaug prestegjeld. Sognet ble betjent av kapellaner med embetsgård på Tjøtta helt frem til 1770.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
1 1627–1629 Ole Lauritsen Fengslet og avsatt for skriftet "Gud Faders Døtre"
2 Ca 1660–1671 Jonas Pettersen Falch "Capellan til Alstahaug. Tilsatte Livet paa Søen paa en Kirkereise".[1]
3 1671–1683 Laurits Pettersen Falk Bror av forgjengeren: "[...]da hans Broder Jonas Falch, Capellan til Alstahoug, havde tilsat Livet paa Søen paa en Kirkereise, blev han resi. Capellan til Alstahoug i Broderens Sted [...]".[2]
4 1692–1720? Steen Wirtmand Svoger til Petter Dass.
5 1720–1730 Søren Eskildsen Sverdrup Spendrup Forflyttet til Vefsn i 1730.
6 1731–1733? Lorens Andersen Dass Siden sogneprest i Trondenes, der han døde i 1745.
7   1733?–1737? Morten Sommer Sogneprest i Alstahaug, død 1765 eller 1766.
8 1737–1744 Nicolaus Christian Friis Sogneprest i Bodø fra 1744. Ga kirka ny prekestol.
9 1744–1750 Anton Uldrik Hagerup Druknet i 1750 da han skulle ri over et vadested der det viste seg å være for dypt.
10 1750–1767 Erik Jakobsøn Sporre Født 1720 på Snåsa. Utnevnt til sogneprest i Lurøy i 1767, og sogneprest i Saltdalen fra 1774[3]
11 1767–1770 Petter Lorens Sommer Sønn av Morten Sommer. Født på Alstahaug 1737, død i 1770. Mikal Jakobsen skriver at Sommer var den første residerende kapellan som bodde på Sør-Herøy gård.[4]

Residerende kapellaner

Fra 1770 av var Sør-Herøy gård, der Herøy kirke står, embetsgård for de residerende kapellanene. Herøy hørte fremdeles til Alstahaug prestegjeld.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
12 1771–1786 Jacob Christian Rosenvinge Levde 1737-1812. Ble cand. theol i 1761. I 1786 ble han sogneprest på Ytterøy, Nord-Trøndelag, prost i Vestre Innherred inntil 1801[5].
13 1787–1808 Anton Erasmus Schnabel Sogneprest i Frosta fra 1808. Skal ha vært en svært lærd mann.
14 1808–1822 Carl Georg Lange Siden sogneprest i Hadsel i Vesterålen[6].
15 1822–1827 vakant
16   1827–1862 Jørgen Olaus Walnum

Sogneprester

Herøy ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1862. Sør-Herøy gård, der kirka står, hadde lenge vært bosted for kapellanene. Fra nå av ble den embetsgård for sogneprestene.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
16   1862–1867 Jørgen Olaus Walnum
17   1867–1873 Otto Christian Gladtvet[7]. Døde i embetet.[8].
18   1874–1881 Peter Jesper Selmer Østbye Familien var mye plaget av dårlig helse[9]. Flyttet til Ørskog i Sunnmøre, der han døde i 1900[10].
19   1882–1891 Thoralf Arnljot Solem Tidligere sogneprest i Alta. Snakket samisk, flink til å preke og flink til å synge. Bygget nåværende prestebolig i 1885, etter egne tegninger. Er i enkelte lokalhistoriske kilder[11]. omtalt som "Torvald", men het altså "Thoralf", jfr. blant annet Folketellingen fra 1875.
20   1891–1904 Fredrik Elster Schreiner Sogneprest i Snåsa fra 1904[12]. Var med på å starte Herø dampmeieri i Grindvika. Nåværende fjøs på prestegården bygget i hans tid.
21   1904–1912 Sigvard Jonathan Aars Nielsen Senere sogneprest i Hadsel i Vesterålen. God taler, og svært praktisk anlagt mann. Nielsen var en god gårdbruker og svært interesssert i planter og blomster, og viden kjent for sine aurikler.
22 1913–1922 Johannes Ødegaard Dietrichson Senere domprost i Oslo. Var den første presten som satte bort gårdsdrifta til en forpakter.
23   1922–1945 Sigurd Skaarberg Kunnskapsrik, stille og fredelig mann. Han var godt likt, men var gift med en tysk kvinne og brøt ikke med okkupasjonsmakten under krigen. Han ble derfor suspendert i 1945. Fikk senere oppreisning for dette.
24 1945–1947 vikarer
25 1947–1960 Einar Wilhelmsen
26 1960-

1968

Willy Petterson
27 1968-

1990

Willy Abildsnes
28 1990-

1999

Arne Magnus Smørvik

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
  2. ↑ Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
  3. ↑ Lurøy folkebiblioteks lokalhistoriske nettsider.
  4. ↑ Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld side 163, 1922.
  5. ↑ Slektshistorisk hjemmeside for Sonja og Øyvind Wæraas
  6. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  7. ↑ Navn stavet Otto Kristian Glatved i Folketelling fra 1865.
  8. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  9. ↑ P. Solheim, u.å.
  10. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  11. ↑ f.eks. M. Jakobsen 1922, side 307.
  12. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.

Kilder

  • Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld, 1922
  • Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
  • Ukjent forfatter (muligens Arne Magnus Smørvik): «Prester i Herøy gjennom historien» i Herøy Menighetsblad, ukjent årstall.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prester_i_Herøy_(Nordland)&oldid=2469727»