Riksskriver

Riksskriver, formelt Norges rikes skriver, var tittelen til en av de høyeste juridiske embetsmennene i Norge. Han skal fra begynnelsen av 1600-tallet, ha fungert som rikskanslerens sekretær. Embetet ble oppheva i 1662.

Som kanslerens sekretær var det riksskriveren som oppbevarte domsseglet. Riksskriverne ble utnevnt gjennom kongelig bestalling, men da Laurits Pedersen Brix ble utnevnt i 1660 ble det presisert at han skulle innsettes i embetet av kansleren. Vi vet lite om hvilke arbeidsoppgaver riksskriveren hadde, ut over at han i noen tilfelle opptrådte som saksøker på stattholderens vegne.

Da embetet ble oppheva i 1662 ble siste embetsinnehaver, Laurits Pedersen Blix, utnevnt til justisskriver. Dette kan ha vært ment som en videreføring av embetet, men som følge av innføringa av enevelde i 1660 mista kansleren mange av sine juridiske oppgaver. Fra 1666 ble overhoffretten øverste instans i Norge, og spilte justisskriveren en viss rolle der.

Riksskrivere

Oversikten er ikke fullstendig.

• Peder Laugesen Ravn, 1614–1620.
• Tomas Jensen, 1620–1623.
• Augustinus Olsen Wroe, 1623–1632.
• Jacob Lauritsen Rasch, 1644–1647.
• Laurits Pedersen Brix, 1660–1662 (fortsatte som justisskriver).

Kilder og litteratur

• Riksskriver i Norsk historisk leksikon.
• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket