lokalhistoriewiki.no

Søndre Nøttestad (Stange gnr. 43/2)

Søndre Nøttestad er en gård i Ottestad i Stange, Innlandet. Gården ligger i Vestbygda langs Vestbygdvegen. Nabogårder er Nordre Nøttestad, Ringnes, Dælin, Grimerud og Nordre Elton.

Søndre Nøttestad
Nøttestad søndre i Sbb.JPG
Søndre Nøttestad i Ottestad. Fra Stange bygdebok b. 1 (1951)
Alt. navn: Nøttestad Søndre
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 43
Bnr: 2
Type: Gård


I 1866 var arealet 185 mål dyrket, 208 mål nat. eng, 56 mål havn og 614½ mål skog, takst 6868 spd. Jordstykket Rønningen var da fraskilt søndre og kjøpt under nordre Nøttestad. Sætervang på almenningen, Nøttestad­vangen, brukt siste gang i 1918.

Arealet i 1939 var 335 dekar dyrket, 100 dek. havn og 650 dek. skog.

I 1751 var husene på den opprinnelige gård ennå benyttet av begge eiere, iallfall tildels. Peder Arvesen måtte allerede i 1735 bygge nye fjøs. Når bebyggelsen er flyttet til de nåværende plasser, er uvisst. Det er sannsynlig at husene før delingen har stått der hvor nordre Nøttestads hus nå ligger. Den hovedbygning på nordre som ble revet i 1875, var meget gammel. Hovedbygningen, bygd o. 1800, restaurert 1917, føderådsbygning og stabbur o. 1850, fjøs 1875, bygd om 1913, 2 låver bygd 1882 og 1915, stall. Ved skiftet etter Mari Hansdatter i 1871 var det i hovedbygningen disse rom: Dagligstue, kjøkken, kammers og loft. Denne var i 1917 påbygget og ombygget til større bredde og 2 fulle etasjer.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] ....

Ved folketellingen 1801 kalles gården vestre Nøttestad

Eiere og brukere

Om Nøttestad før 1737 se Nordre Nøttestad.


Peder Arvesen (1698-1737), giftet seg 16.mars 1734 med Marthe Thommesdatter (1710-1774) fra Bjørnstad, datter av Thommes Saxesen (se Røne n.). Peder Arvesen var født på Østre Elton. De hadde barna:

  1. Arve Pedersen (1735-1782), en tid eier av Ringnes, Atlungstad og Nøttestad.
  2. Peder Pedersen (1737-1737) (skifte 15/4 1738).

Den 12/8 1737 var det skifte etter Peder Arvesen - jord i Nøttestad 3 huder 2 skinn, takst 725 rdr., i Østre Elton, 2 3/11 lispd., takst 54 rdr..

Peder Arvesens enke Marthe Thommesdatter solgte i 1737 halve gården til Ole Christofersen Skytteren fra Romedal og den halvdel hun beholdt er kalt søndre Nøttestad. Lundegård engeslett og Skausand eides og bruktes av begge gårdene i forening.

Enken Marthe Thommesdatter, giftet seg igjen 28/8 1737 med Engebret Mikkelsen (1713-1763) fra Bjørnstad. De hadde barna:

  1. Anne Engebretsdatter (1739-1810), gift med Anders Olsen, eier av Vitberg 1765-1801.
  2. Marthe Engebretsdatter (1741-)
  3. Karen Engebretsdatter (1746-)
  4. Kirsti Engebretsdatter (1749-), gift med 1. Ole Hansen Vethammer (1749-1774), gift med 2. Ole Engebretsen (1744-1816).
  5. Thommes Engebretsen (1751-1827) gift med enken Anne Frodersdatter Nøttestad, d. 1790. 3/11 1797 gift med 2. Marthe Eriksdatter (1770-1843). Døde på Åsterud.

22/11 1745 fikk han avkall fra avdøde Arve Simensen Eltons arvinger. 5/2 1753 solgte Engebret Mikkelsen søndre Nøttestad (3 huder 2 skinn) til urmaker Peder Nøttestad, som 24/3 1753 solgte den tilbake til Engebret Mikkelsen for 1100 rdr. Den 21/11 1763 var det skifte etter Engebret.

Enken Marthe Thommesdatter solgte 19/8 1763 til sin svigersønn Anders Olsen, men allerede 8/10 1764 solgte han gården tilbake til sin svigermor. Anders Olsen kjøpte senere Vitberg og er eier av den 1765-1801. 8/10 1764 gir Jens Amundsen fra Kongsberg (antagelig sønn av Amund Olsen Nøttestad) avkallsskjøte for odelsrett til Marthe Thommesdatter for 100 rdr., og 22/10 1765 har Marthe innløst 3 4/5 skinn. Ved skjøte 18/4 1771 solgte Marthe Thommesdatter halvparten av gården til sin sønn av 1. ekteskap Arve Pedersen for 700 rdr. og halvparten til sønn av 2. ekteskap Thomas Engebretsen for 700 rdr.


Arve Pedersen (1735-1782), 7/10 1762 gift med 1. Johanne Pedersdatter, enke etter Herman Olsen Abelsvold, eier av Ringnes. Arve Pedersen solgte i 1763 Ringnes til sin stedsønn Peder Hermansen. Han eide også Atlungstad s. noen år.

Arve Pedersen ble 20/11 1772 gift med 2. Anne Frodersdatter (1734-1790) fra Gaustad, datter av Froder Olsen Gaustad og Inger Villumsdatter (Lejel). De hadde barna:

  1. Inger Arvesdatter (1774-), ble 10/1 1801 gift med Anders Johansen Hol, Vang.
  2. Peder Arvesen (1777-1826), eier fra 1799.
  3. Jakob Arvesen (1784-1788)

17/10 1782 var det skifte etter Arve Pedersen. Brutto 974, netto 720 rdr. og hans enke Anne Fro­dersdatter (Gaustad) ble gift igjen med Thomas Engebretsen. 27/2 1790 var det skifte etter Anne Frodersdatter, brutto 2112 rdr., netto 1748 rdr. Gårdens takst 1200 rdr. Arve Pedersen var ved giftermål også blitt eier av Ringnes fra 1762, av Søndre Atlungstad i 1763.


Peder Arvesen, f. 1777, d. 4/6 1826, gift med Marthe Larsdatter Gaustad, eier av s. Nøttestad 1799-1802, overtok s. Gaustad 30/9 1807. Om hans slekt se Gaustad. 25/3 1795 betaler Peder Arvesen til sin søster Inger i fedrene arv etter skifte 27/2 1790 95 rdr. 2 ort 9 skill, i mødrene arv 553 rdr. 2 ort 2 skill. Inger fikk pant i Nøttestad 1 hud og 7 skinn samt ¼ i Skaugsand (Vangen.)


Thomas Engebretsen (f. 1751) ble 3/11 1797 gift med 2. Marte Eriksdatter Nøttestad. Barn:

  1. Ener Thomasen (1800-1818)
  2. Ingeborg Martine (1803-1874), ble 9/7 1824 gift med Ole Halvorsen Frang (1799-1884).

Ved skjøte 22/4 1799 solgte Thomas Engebretsen sin del av Søndre Nøttestad til brorsønn Peder Arvesen Nøttestad for 1400 rdr. og føderåd. Thomas Engebretsen ble siden eier av Åsterud.

Ved skjøte 22/4 1799 var Peder Arvesen (1777-1826) blitt eier av hele søndre Nøttestad, og ved skjøte 22/6 1802 solgte han gården til Ole Kri­stofersen Elton (1764-1850). Peder Arvesen var gift med Marte Larsdatter fra Søndre Gaustad og overtok den gården 30/9 1807.


Ole Kristofersen Elton, f. 1764, d. 29/7 1850, 26/8 1814 gift med Mari Hansdatter Nøttestadeie, f. 1793, d. 6/2 1871. Barn:

  1. Kjersti Olsdatter, f. 23/9 1814, 1841 gift med Mikkel Mikkelsen Hegsvold, f. 1816.
  2. Kri­stofer Olsen (1816-1878), neste eier og bruker.
  3. Ole Olsen, f. 5/7 1818, 25/11 1853 gift med Anne Nilsdatter, f. 1832, datter av Anders Nilsen Nødsleeie. Utv. Wisconsin i 1867. Barn: a) Ole, f. 1854, b) Matea, f. 1855, i) Nils, f. 1857, d) Even, f. 1860, e) Kristofer, f. 1862, f) Anders, f. 1864. -
  4. Berte Olsdatter, f. 21/12 1820, d. 10/12 1917 på Refsaleie, eier av Askum i 1886, en sønn, Even Evensen f. 1847. -
  5. Kari Olsdatter, f. 6/5 1823, 21/3 1850 gift med Anders Kristofersen Nord­sveen, f. 1823, gårdbr. på Solberg, Toten.
  6. Hans Olsen, f. 11/2 1827, landhandler Gillundstrand. Han hadde en tid Knudsvolden i forpaktning.
  7. Marte Olsdatter, f. 23/8 1829, 23/8 1858 gift med Jan Laurits Jansen, Kristiania, f. 1841, utv.

1/10 1802 var Ole Kristofersen eier av begge delene av søndre Nøttestad 3 huder og halve Lunde engeslett 2 skinn. Takst 1900 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var Ole Kristofersen eier, gårdens takst var 5200 spd., løsøre m. v. ble taksert for 200 spd. og han eier dessuten 300 spd. og betaler i sølv 111 spd. 18 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 fikk gården tallet 45. Ved matrikuleringen 1838 var Ole Kristofersen fremdeles eier og gården fikk da en ny skyld av 17 daler 3 ort 23 skill. Ved skjøte 25/3 1846 solgte Ole Kristofersen til sin sønn Kristofer Olsen for 3000 spd. og føderåd til foreldrene.

Kri­stofer Olsen (1816-1878) ble 20/6 1856 gift med Eli Olsdatter (1815-1860) fra Nordre Elton. De var barnløse. 26/4 1867 var det registrering i Kri­stofer Olsens konkursbo. Ved oppgjør i Kristofer Olsens konkursbo 1/5 1867 ble gården taksert for 5000 spd. Inntekt 6074, utgift 5357 spd. Han døde 12/1 1878, og skifte ble holdt 7/2 1878. Ved skjøte 21/12 1867 ble gården solgt av Kristofer Olsens konkursbo til Martinus Dælin,

Martinus Dælin (

Ved skjøte 14/12 1874 solgte han til sin sønn Matias Dælin.


Matias Martinussen Dælin (1840-1910), fra vestre Dælin. Han var ugift og barnløs. Han opprettet et legat for lang og tro tjeneste, og et legat til almennyttige øyemed. Matias dyrket adskillig jord både på østsiden og vestsiden av bygdeveien ved Nøttestadkorset. Han døde 21/12 1910, og gården ble fra 1/1 1911 overdradd til kaptein Peter Gaustad, gift med Matias' søsterdatter Gud­vor Todderud. Ved matri­kuleringen 1886 var Matias Dæ­lin eier, den fikk gnr. 43 bnr. 2 og ny skyld 32 mark 6 øre.


Peter Thorvald Gaustad (1878-1949) fra Søndre Gaustad, 1906 gift med Gudvor Todde­rud (1884-1956). De hadde barna:

  1. Viktor Gunnar Gaustad, f. 1/11 1907, reservelege Ulle­voll. 1934 gift med Hjørdis Svenkerud, Nes, Hallingdal, f. 8/9 1906. -
  2. Ingrid Semmingsen (1910-1995), var historiker med migrasjonshistorie som spesialfelt, framfor alt utvandring til USA. Hun ble landets første kvinnelige historieprofessor i 1963 og var også den første kvinne som tok en doktorgrad i faget i Norge. Den 15/4 1939 gift med Rolf Ingvar Semmingsen, (1908-1979) fra Stor-­Elvdal.
  3. Gerd Gaustad, f. 28/12 1911, sykepleierske, 1943 gift med Hans Farmen, Larvik, skipskaptein, fører for hvalfangeren «Norval».
  4. Mads Gaustad, f. 7/1 1914, veterinær, 1947 gift med Anne Boesen, Danmark, datter av tannlege Boesen og frue Gudrun, f. Såstad.
  5. Anne Margrete, f. 2/10 1916, d. 1935.
  6. Gudvor, f. 18/10 1922, d. 1927.

Peter Gaustad er offiser fra 1902, kaptein 1911, ul. major 1930, oberstløytnant og sjef for Landvernsbatj. I.R. 5 fra 1934. Har vært medlem av formannskapet 1914-19, 1925-28, formann i almenningsstyret 1926, stortingsrepresentant 1931-33, medlem i brenneriforeningens styre fra 1926 og er nå formann i styret, samt medlem av Kornrådet.

Fra 14/4 1947 er gården overdradd deres 2 sønner Viktor og Mads Gaustad.

Viktor Gaustad (1907-


Mads Gaustad (1914-)


I nyere tid har eieren av Søndre Nøttestad kjøpt jorda fra nabogården Herkestad.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

I 1801, 2 husmannsplasser

I 1875 var det 2 husmanns­plasser, Knudsvolden og Løk­ken. I Knudsvolden var der 2 kuer og 1 sau, i Løkken var det da ingen dyr. Mikkel Mikkelsen Hegsvold, gift med Kersti Olsdatter, s. Nøttestad bodde da der sammen med et annet ektepar. På begge plasser ble sådd 3 tønner korn og satt 2 tønner poteter.

Det var en tid 3 husmannsplasser: Løkken, Knudsvolden og Hanshagen. I 1950 var Løkken revet, Knudsvolden og Hanshagen var blitt inderstplasser og det var en ny inderstplass, Smedstuen.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[2][3] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Søndre Nøttestad (Stange gnr. 43/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.740992° N 11.110509° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Nøttestad_(Stange_gnr._43/2)&oldid=2095116»