lokalhistoriewiki.no

Sønju (Øvre Eiker, 180/18)

Sønju er et bruk under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Det oppsto i 1762, da gården Nordre Sønju ble delt i to like store deler, hver med landskyld 2½ lispund. Den nordøstre delen fikk matrikkelløpenummer 593. Den var lenge kjent under navnet «Smed-Sønju», men seinere ble «Torvalds-Sønju» det alminnelige navnet.

Eiere og brukere

1762-1765: Gulbrand Rasmussen og Asgier Thorsdatter

I mars 1762 kjøpte Gulbrand Rasmussen «nordre og østre part» av Nordre Sønju av Peder Andersen, som da hadde bosatt seg på «syndre Sønju». Peders var blitt eier av gården gjennom ekteskapet med Kirsten Olsdatter, som var enke etter den forrige eieren, Torger Larsen. Samtidig sikret Gulbrand seg mot odelsløsning ved at Christopher Asbiørnsen, som var sønn av en tidligere eier, solgte sin odelsrett til denne gårdparten for 54 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 2½ lispund, som var nøyaktig halvdelen av den skylden som Nordre Sønju hadde hatt.

Gulbrand pantsatte «halve ødegaarden Nordre Sønju» til Peder Biring. Året etter ble pantet overtatt av Niels Koet, Bragernes.

Da Peder Andersen to år seinere solgte den sørvestre halvdelen av gården til Asbjørn Christophersen, sto en del av husene på Gulbrand Rasmussens eiendom. Dette kan vel tyde på at det ver her det eldste gårdstunet lå.

Ved skattemanntallet i 1765 ble Gulbrand Rasmussen og hans kone oppført under Sønju:

  • Gulbrand Rasmussen (E)
  • Asgier Thorsd. (E) (hustru)


Samme år solgte Gulbrand gården. Han bodde seinere på plassen Leerskallen under Refsal i Modum.[1]


1765-1811: Hans Didrichsen

I 1765 fikk Hans Didrichsen skjøte på «den nordre og østre part af nordre Søniue» for 340 riksdaler.[2]

Hans Didrichsen var gift med Anne Evensdatter, og de hadde fem barn;

  • Hans Hansen, født cirka 1760, konfirmert 1776[3]
  • Birthe Hansdatter, født cirka 1764, konfirmert 1780[4]
  • Even Hansen, født 1766[5]
  • Didrich Hansen, født 1769[6], bosatt på Didriksdplassen under Sønju
  • Peder Hansen, født 1772[7], død 1773[8]

Anne Evensdatter døde i 1773[9] To år seinere giftet Hans Didrichsen seg på nytt med Marthe Pedersdatter Ristved (1746-1831), som var enke etter Anders Rasmussen på Fram-Sønju. I dette ekteskapet hadde hun sønnen Rasmus Andersen (f.1773), som seinere overtok Sønjuhaugen etter farfaren. [10] Hans og Marthe fikk barna:

  • Anders Hansen, født 1776[11]
  • Anne Hansdatter, født 1779[12], konfirmert 1795 - gift med Gundbjørn Gundbjørnsen Sønjueie
  • Helle Hansdatter, født 1779[13], konfirmert 1795
  • Marthe Hansdatter, født 1781[14], , konfirmert 1798
  • Peder Hansen, født 1785[15]

I 1794 solgte Hans en mindre del av eiendommen, skyldsatt for 25/36 lispund, til sønnen Didrich Hansen for 120 riksdaler. Denne eiendommen fikk navnet Didriksplassen.[16]

Familien var oppført under Sønju ved folketellingen i 1801. Ved jordtellingen året etter er dette gårdsbruket oppført med en utsæd på 3 tønner, og besteningen besto av 1 hest, 3 kuer og 2 sauer. For øvrig hadde gården hadde «fornødent skoug og intet videre».

1811-1829: Anders Hansen

I 1811 overdro Hans Didrichsens gården med løsøre til sønnen Anders Hansen for 450 riksdaler.[17]

Anders Hansen (1776-1838) var ugift ved folketellingen i 1801[18] Muligens fikk han en datter utenfor ekteskap som ble døpt Siri.[19] Han ble seinere gift med Anne Larsdatter, men vielsen er ikke innført i kirkebøkene på Eiker. De har trolig bosatt seg på Smed-Sønju, og de fikk tre døtre:

  • Birthe Andersdatter, født 1805[20]
  • Ingeborg Andersdatter, født 1811[21]
  • Anne Andersdatter, født 1811[22]


1829-1852: Jens Hansen

I 1829 solgte Anders Hansen Smed-Sønju til Jens Hansen Slottet for 500 riksdaler, samt livøre. Landskylden på bruket var da fortsatt 2½ lispund, eller 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling etter den nye matrikkelen.[23]

I 1836 solgte Jens Hansen en del av eiendommen til naboen, Reier Andersen Sønju. Den utskilte parten besto av Fjøsløkka samt et skogstykke og fikk løpenummer 593b. Landskylden for gården ble da redusert med drøyt en femtedel, til 1 skylddaler 1 ort 16 skilling.[24]

Jens Hansen (f. ca.1802) var bosatt på Ristveteie, trolig på plassen Slottet, da han giftet seg første gang i 1822 med Helle Kittilsdatter (ca.1802-1845)[25] De bosatte seg på Ristveteie og fikk to barn før de flyttet til Sønju i 1829:

  • Grete Karine Jensdatter, født 1823 på Ristveteie[26], død 4 år gammel[27]
  • Grete Karine Jensdatter, født 1828 på Ristveteie[28], konfirmert 1842[29]
  • Maren Jørgine Jensdatter, født 1830[30] Hun ble gift med Peder Andersen i Vestfossen.

Helle døde i 1845[31] Jens giftet seg på nytt med Kari Kittilsdatter (ca.1810-1849). Hun døde kort etter at hun hadde født deres første barn:

  • Karen Helene Jensdatter, født 1848[32]

I 1852 måtte Jens Hansen selge gården, og han flyttet trolig fra Eiker.


1852-1855: Torger Helgesen

I juni 1852 ble Smed-Sønju solgt på auksjon til Hans Petter Bjerk fra Drammen. Han solgte den videre sammen sommer til Torger Helgesen, som var sønn på nabogården Adams-Sønju. Året etter overtok han imidlertid denne gården, og i 1855 solgte han Smed-Sønju til Thorvald Kittilsen. Han var svoger av Torgers bror, Hans Helgesen på plassen Tajet.

1855-1906: Thorvald Kittilsen

Thorvald Kittilsen (1828-1905) var eier i over 50 år, og det må ha vært i hans tid at det ble vanlig å kalle gården for «Thorvalds-Sønju». Han var født på Grønset i Sigdal, men faren, Kittil Thorvaldsen, var i 1833 blitt eier av Stor-Sønju, så Thorvald vokste nok opp der. Han ble gift i 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter Borge.[33] De fikk barna:

  • Christoffer T. Sønju, født 1858[34]
  • Olaus T. Sønju, født 1860[35]
  • et dødfødt pikebarn, født 1863[36]
  • Anne Thorvaldsdatter, født 1863[37]
  • Anders T. Sønju, født 1866[38]

Ved en utskiftning i 1859 ble Sønjuhaugens rettigheter i skogen avløst med en skogteig.[39]

Marthe Kirstine døde i 1874.[40]

Ved folketellingen året etter hadde Thorvald giftet seg på ny, med Maren Hansdatter (f.1855), og de bodde på gården sammen med de tre barna yngste fra første ekteskap. Seinere fikk de to barn sammen:[41]

  • Hans Martinius Sønju, født ca.1876
  • Ingeborg T. Sønju, født ca.1885 - gift med Ole Johannesson Nedre Lia som kjøpte Dokka i 1918

I 1887 ble Thorvald enkemann på nytt.[42] Thorvald giftet seg da for tredje gang, med Anne Ingebretsdatter (f.1863) fra Nore i Numedal. De fikk flere barn sammen:[43]

  • Ole T. Sønju, født ca.1888
  • Thea Elvine Thorvaldsdatter, født ca.1891
  • Einar T. Sønju, født 1893
  • Torstein T. Sønju, født 1896
  • Peder Alfred Sønju, født 1899

I 1896 fikk Bingen meieri veirett over eiendommen, mot at Thorvald Kittilsen fikk 1 aksjer i meieriet, samt en engangserstating på 100 kroner.[44]

I 1903 ble eiendommen Sand skilt ut fra gården og solgt til Ole Andersen Sønju.[45]



1906-1908: Anders Thorvaldsen og Anton A. Sønju/Hans N. Ødegaard

Ved skiftet etter Thorvald Kittilsen var det sønnen Anders som ble eier av gården. Samtidig ble de gjort skifteutlegg på kr. 722,83 til hvert av de øvrige barna som var i live: Hans, Ole, Thea, Einar, Torsten og Peder.[46]

Anders solgte imidlertid gården alt året etter til to av naboene, brødrene Anton A. Sønju og Hans N. Ødegaard.[47]

Anton A. Sønju og Hans Ødegård var halvbrødre. De skilte ut et skogstykke ved Smedselva.[48] Denne utskilte eiendommen utgjorde nesten 3/4 av den opprinnelige verdien, slik at den gjenværende parten bare fikk en landskyld på 60 øre. Den ble solgt til landhandler Ole M. Wien for 5700 kroner.[49]

1908-1913: Ole M. Wien og Rolf G. Hagen

Ifølge muntlige opplysninger fra Asbjørn Sønju, ble det drevet landhandel på Sønju omkring år 1900 «av en kar med etternavn Hagen, som drev butikk her og leide hus»[50] Det er fullt mulig at det kan ha vært drevet landhandel her i leide lokaler under de tidligere eierne, men i firmaregisteret er det ikke registrert noen landhandel på Sønju før i januar 1909, da Ole Marius Wien etablerte seg som landhandler der.[51]

I folketellingen 1910 er Wien og hans familie oppført som beboere av gården:

  • Ole Vien, født 1875 i Nordre Land, handelsmann og gbr.
  • Margit Vien, født 1884 i Krødsherad, husmoder
  • Leif Vien, født 1905 i Storelvdalen, sønn
  • Marie, født 1906 i Søndre Land, datter

Ole M. Wien var eier i fire år før han solgte videre til Rolf G. Hagen, som bare ett år seinere solgte den videre, med faren Gustav T. Hagen som verge.[52]

1913-1938: Anton A. Sønju

Det var Anton Andersen Sønju som kjøpte gården av Rolf G. Hagen i 1913. Han kjøpte den altså tilbake, fem år etter at han og halvbroren, Hans N. Ødegaard, hadde solgt den. Han hadde vært eier av nabogården Nord-Sønju siden 1890, og han hadde begge gårdene fram til 1938.

I 1921 ble plassen Tajet utskilt og solgt til enken som bodde på plassen.[53] I 1927 avsto Anton Sønju jord til Bingen kapell med kirkegård, og kapellet ble bygd på den nordre delen av gården.[54] Gjennom disse to delingene ble Smed-Sønjus landskyld redusert fra 60 øre til 52 øre.

1938-1953: Karl A. Sønju

I 1938 solgte Anton A. Sønju begge gårdene. Sønnen Sigurd ble eier av Nord-Sønju, mens den eldste av sønnene, Karl, overtok Smed-Sønju.[55]

Karl A. Sønju (f. 1891) hadde giftet seg i 1921 med Helene Kjær (født 1898) fra Våle i Vestfold. De hadde seks barn:

  • Asbjørn Gustav Sønju, født 1922 i Vestfold, gift 1948 med Else Kopland fra Simostranda.
  • Hans Sønju, født 1924 i Vestfold, gift 1943 med Olaug Fossen fra Prestfoss (født 1920).
  • Klara Mimmi Sønju, født 1928, gift 1951 med Odd Holte fra Nyhus i Skotselv (født 1928).
  • Ella Helene Sønju, født 1929, gift 1955 med Erik Fosnæs fra Geithus (født 1927).
  • Gerd Sønju, født født 1931, gift 1951 med Arnt Fosnæs fra Geithus (født 1923).
  • Grethe Sønju, født 1939, gift 1959 med Leif Kjærnås fra Sigdal (født 1939).

I 1944 tok Karl også Nord-Sønju på odel. Denne gården solgte han til sønnen Asbjørn i 1948, mens hans selv beholdt Smed-Sønju. Han nydyrket cirka 10 dekar.

I 1947 ble parsellen Bingen Telefonsentral utskilt fra gården.[56], og året etter ble boligtomta Elvhøy fraskilt og solgt. Disse to fradelingene reduserte landskylda fra 52 øre til 48 øre.


1953-2006: Hans K. Sønju

I 1953 overtok sønnen Hans som eier av gården. Med i salget fulgte også skogeiendommene Svartåsstykket og Kastbråten.[57]

Hans K. Sønju (1924-2007) var i 1943 blitt gift med Olaug Fossen fra Sigdal (f.1920). Hun er datter av Ivar Fossen (f. 1884) og Live Lia (f. 1888) fra Krødsherad. De fikk barna Eva (f.1943) og Liv Helen (f.1946). Liv Helen er gift med Harald Lie (fra Svene). De har barna Herleik (f. 1965), Hans Erik (f. 1966), Kjetil (f. 1969) og Stein Harald (f. 1972).[58]


2006-2010: Eva Aaby

Eva Sønju ble gift med Per Aaby fra Åby i Sigdal, sønn av Harald og Viel Åby. De fikk barna Øystein og Rune (f.1963), Henning (f.1965) og Ivar (f.1968).[59]

Eva Aaby ble eier av gården i november 2006, og sønnen Øystein Aaby overtok som eier høsten 2010.


Referanser

  1. ↑ Tom Anders Ingebos notater
  2. ↑ Panteregister III-1, fol.66: Skjøte datert 19.10.1765, tinglyst 4.11.1765
  3. ↑ Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 21/4-1776
  4. ↑ Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 30/4-1780
  5. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 19/10-1766
  6. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 2/4-1769
  7. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 26/7-1772
  8. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 4/4-1773
  9. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 20/5-1773
  10. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 27/12-1775
  11. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/12-1776
  12. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/2-1779
  13. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/2-1779
  14. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 18/11-1781
  15. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 5/6-1785
  16. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 225. Skjøtet datert 25.10.1794, tinglyst 30.10.1794
  17. ↑ Panteregister III-1, fol.66: Skjøtet datert 29.8.1811, tinglyst 7.9.1811
  18. ↑ I avskriften er han oppført med alder 15 år - det skulle ha vært 25 år
  19. ↑ Siri Andersd. Sønjueie, 40 år, oppga Anders Hansen som far da hun i 1739 ble viet til Tosten Christensen Vestbyeie
  20. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 24/11-1805
  21. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/7-1811
  22. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/7-1811
  23. ↑ Panteregister III-1, fol.70b: Skjøtet datert 14.2.1829, tinglyst 13.5.1829
  24. ↑ V-12, pag.67: Skyldsætningsforretning hvorved den Deel af denne gaard som Jens Hansen har solgt til Reier Andersen Sønju er paalagt en Skyld af er paalagt en Skyld af 15/26 lpT eller 2 Skyldort. Jens Hansen beholder tilbage 1 12/13 lpT eller 1 Skylddaler 1 ort 16 s. Datert 15.11.1836, tinglyst 16.12.1836
  25. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 15/9-1822. Muligens var hun datter av Kittil Nilsen Haare
  26. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 31/3-1823
  27. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 21/1-1827
  28. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 1/6-1828
  29. ↑ Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 17/4-1842
  30. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 10/10-1830. Kirkeboka oppgir Håre som foreldrenes bosted, men mest sannsynlig bodde de vel på Smed-Sønju, som de hadde kjøpt året før
  31. ↑ Skifteregister: Sønju, skifte 1/9-1845
  32. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 21/10-1849
  33. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 25/5-1858
  34. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 17/7-1858
  35. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 20/1-1861
  36. ↑ Kirkebok for Eiker: født 28/1-1863
  37. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 27/2-1864
  38. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 10/2-1867
  39. ↑ Panteregister III-2, s.18:
  40. ↑ Panteregister III-2, s.18: Ved skifte etter avdøde Marthe Kirstine Olsdatter ble eiendommen utlagt stervboenkemannen, datert 10.8.1874, tinglyst 17.8.1874
  41. ↑ Folketellingen 1891
  42. ↑ Panteregister III-2, s.18: Ved skifte etter Maren Hansdatter, datert 6.9.1887, tinglyst 10.9.1887
  43. ↑ Folketellingene 1891 og 1900
  44. ↑ Panteregister V-12, s.67: Erklæring fra Thorvald Kittilsen datert 6.6.1896, tinglyst 6.11.1907
  45. ↑ Panteregister V-12, s.67: Delingsforretning 7.11.1903, tinglyst 1.12.1903
  46. ↑ Panteregister V-12, s.67: Skifteskjøde i Torvald Kittilsens og Hustrus Bo til Anders Torvaldsen paa d.m.fl.e for 15 400 kr - tinglyst 23.7.1906
  47. ↑ Panteregister V-12, s.67: Skjøte fra Anders Thorvaldsen Sønju til Hans N. Ødegaard og Anton A. Sønju for 16 000 kr, datert 21.12.1907, tinglyst 8.1.1908
  48. ↑ Panteregister V-12, s.67: Delingsforretning avh 19 tingl 30 novbr 1908 hvorved fra d.e er utskilt parcel Smed-Sønju skog av skyld m.1,74
  49. ↑ Panteregister V-12, s.67:Skjøte fra Hans N. Ødegaard og Anton A. Sønju til Ole Marius Wien paa d.e for 5700 kr, dat 28 tingl 30 novbr 1908
  50. ↑ Tom Anders Ingebos notater
  51. ↑ Firmaregister II-2, fol.250: Firmaet O.M. Wien anmeldt 13.1.1909, opphørt 16.5.1914
  52. ↑ Panteregister V-12, s.67: Skjøte fra O.M.Wien til Rolf G. Hagen paa d.e for 8250 kr, dat 1 Juni 1912, tingl 3 mars 1913. Skjøte fra Rolf G. Hagen ved Faderen Gustav T. Hagen som født værge til Anton A. Sønju for 7345 kr, dat 3 tingl 21 juli 1913. Rolf eller Gustav må være den «kar ved navn Hagen» som drev butikk her, antakelig som Wiens etterfølger. Ifølge Asbjørn Sønju flyttet han seinere til Klægstad, og han var far til Tora Røyne. (Asbjørn Sønju var sønn av Anton Sønju, som kjøpte gården av Hagen i 1913).
  53. ↑ Panteregister V-12, s.67: Delingsforretning avh 2 tingl 7 novbr 1921, hvormed fra d.e er utskilt parcel Tajet av skyld 1 øre
  54. ↑ Panteregister V-12, s.67:Delingsforretning avh 24 oktbr tingl 7 novbr 1927, hvorved fra d.e er utskilt parcel Bingen kirkegaard av skyld 7 øre
  55. ↑ Panteregister V-12, s.67: Skjøte fra Anton Sønju f.13/10-1868 og hustru Marianne Sønju til Karl A. Sønju f.25/3-1891, for kr.8236,69 på d.e.m.fl, dat 10, dbf 14, grbf 16 juni 1938
  56. ↑ Panteregister V-12, s.67: Delingsforretning hvorved en parsell Bingens Telefonsentral med skyld 1 øre er fraskilt, avh 21/10-1947
  57. ↑ Panteregister V-12, s.68: Skjøte fra Karl A. Sønju f.25/3-1891, til sønn Hans K. Sønju f.18/12-1924 paa d.e., bno 42 og 56 for kr 15000, dat 30/1-1953
  58. ↑ Norske Gardsbruk
  59. ↑ Norske Gardsbruk

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sønju_(Øvre_Eiker,_180/18)&oldid=2056406»