Samfunnshuset (Steinkjer)
Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer. Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging.
Arkitektur og interiør
Huset er et typisk «funkis»-bygg, som rammer inn nordre og østre side av torget. Her var bibliotek, svømmehall, badstue og karbadavdeling, kino og festsal med flott scene. Husets særegne utforming er skapt av arkitekt Sverre Olsen, som hadde egen praksis i Steinkjer fra 1940. Da Olsen døde i januar 1949 ble det løpende arkitektarbeidet overtatt av Harald Gilde, som var Olsens assistent. Professor Odd Brochmann var innrednings- og fargekonsulent og sivilingeniør Audun Henden var lydteknisk konsulent. Eva Elisabeth Børresen laget det glasserte keramikkornamenet i vestibylen. Anlegget består av tre sammenbygde blokker, i en slags S-form. Festsalen har store vinduer mot torget, som går i ett med førsteetasjens kontorvinduer. Bystyresalen ble markert med et utbygg; som et utsiktspunkt over byen, framhevet med eikestaver under vinduene. Både nordvestblokken og midtblokken er utført i pusset teglstein, mens kino- og teatersalblokken har fuget teglstein. Hovedvestibylen; inngangen til festsalen og kinoen er tydelig markert med mørk fasadestein.
Stort og gedigent
Da «Huset» sto ferdig i 1952 var det med sine 1.398 kvadratmeters grunnflate og samlet bruksareal på 3.191 kvadratmeter Nord-Trøndelags største hus. Stilmessig er huset et typisk «funkis»-bygg, som rammer inn nordre og østre side av Torget.
Mange funksjoner
Bygget har to etasjes høyde mot torget, og fire etasjes høyde mot elven. Midtblokken er noe høyere enn de andre delene. Den nordvestlige blokken var kontorer for kommunens administrasjon: Kemneren i første etasje, mens ordfører, rådmann, sosialkontor, bystyre og formannskap hadde tilhold i andre etasje. Bystyresalen (med utsikt mot byen) var også rettslokale, og i underetasjen var altså landets første svømmehall nord for Dovre. Svømmehallen ble offisielt åpna mandag 24. november 1952. Midtblokken besto av kontorer for trygdekassen, Arbeider-Avisa og Samorganisasjonen i første etasje, og festsal i andre etasje. Midtblokkens underetasje inneholdt biblioteket, et hobbyrom og møterom. I den sørøstlige blokken var kino- og teatersalen.
Lang byggetid
Huset sto ferdig i november 1952. Men råbygget sto der allerede i oktober 1950. Vi som var fredsbarn av 1946 skjønte lite av den kampen mot naturen som hadde foregått fra 1948. Men vi er fortalt at de kompliserte grunnarbeidene i elvebunnen og svikt i sementforsyningen skal ha vært momenter som forsinket prosjektet. Men allerede i juli 1951 ble kommunekontorene ferdig, i oktober samme året tok man i bruk bystyre- og formannskapsal. Festsalen ble brukt første gang i november 1951. Det var kino- og teatersalen som ble sist ferdig; i mars 1953. Da hadde også badet vært i bruk fra november 1952.
Bruksendringer
Nytt rådhus i 1977, kulturhus 1992 og badeanlegg 1995 har ført til at huset har endret bruk. Festsalen var i bruk fram til 2006. Kinosalen har vært brukt som flerbrukshus for studentene i Steinkjer, mens badeanlegget er ombygd til fritidssenter. Den 20. desember 2006 ble midtblokka tatt i bruk som ungdomshus, og «Huset kafé og restaurant» ble åpnet. Ungdomshuset bærer i dag det gamle og ærverdige navnet «HUZE», et godt uttrykk for at ungdom i alle aldre setter pris på bygget. Dette «nye Samfunnshuset» ble offisielt åpnet 23. mai 2007. Arbeiderpartiet og LO i Steinkjer har brukt kontorene i etasjen under festsalen siden bygget var nytt
Arbeiderbevegelsens organisatorer
Det var arbeiderbevegelsens stedlige organer, Arbeiderpartiet og Samorganisasjonen i Steinkjer som fikk til dette unike samarbeidet med kommunen. Personene bak besto av den samme komiteen som utredet bygging av et nytt Folkets Hus i Steinkjer; Haakon Hansen, Einar Balgård og Alfred Aalberg. Kommunen ville ikke gi arbeidernes representanter tomt, men valgte heller å gå inn i forhandlinger om et samarbeid. Dette skapte bølger i bygdebyen Steinkjer anno 1946. Men da Justisdepartementet fikk sin vilje gjennom; om å danne et Aksjeselskap ble sakene ordnet, raskt og effektivt. 8. desember 1947 hadde A/S Samfunnshuset konstituerende generalforsamling. Samfunnshuset i Steinkjer ble modell for andre samfunnshus utover det ganske land i 50- og 60-åras Norge.
Kilder
- Kristiansen, Gunnar E.: Livet i småbyen Steinkjer på 1950-tallet – Steinkjer SAGA nr 1. 2008
- Steinkjerleksikonet. [1]