Sigurd Havtoresson
Sigurd Havtoresson (født antatt 1315, død antatt 1390), også nevnt som Sigurd Havtoressøn, Sigurd Haftoresson, Sigurd Hafthorsson, Sigurd Hafthorssøn, var godseier, lagmann, sysselmann, høvedsmann og riksråd. Han var av Sudreimsætten.
Familie
Han var sønn av ridder og sysselmann Havtore Jonsson (ant. 1275–1319/1320) og Agnes Håkonsdatter (nevnt 1302–1312). Han var bror til Jon Havtoresson, og slik en av Havtoressønnene. Kong Håkon V Magnusson (1270–1319) var hans morfar. Som dattersønner til kong Håkon V hadde Havtoresønnene en slektstilhørighet som ingen andre norske stormenn.
Han ble gift, trolig i 1343 med Ingebjørg Erlingsdatter (nevnt første gong 1338, død trolig 1370), datter av drottsete Erling Vidkunnsson (1292–1355) og Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347). De hadde i 1342 fått pavelig dispensasjon til å gifte seg da de var slektninger i fjerde ledd.
De fikk følgende barn:
- Håkon Sigurdsson (d. 1407). Døde barnløs.
- Agnes Sigurdsdatter. Gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (d. ca 1400)
- Ingebjørg Jonsdatter. Gift med Olav Håkonsson til Nesøya ridder og riksråd.
Gods
Utdypende artikkel: Havtoressønnene
Etter faren arver Havtoresønnene omfattende godseiendommer, som ble delt slik at Sigurd overtok farens setegard Sørum (Sudreim) og hoveddelen av godset på Romerike. Jon fikk sin hoveddel lagt til Borgarsysle, konsentrert om storgårdene Huseby i Onsøy og Borregaard i Tune.
Godseiendommen økte gjennom arv, utviklingen etter svartedauden gjorde at denne prosessen gikk raskere enn normalt.
Politisk
Han deltok i begge opprøyra mot fetteren, kong Magnus VI Eriksson, i 1330-åra, det første i 1333, og var ledet av Erling Vidkunnsson. Det andre var i 1338/1339, og var ledet av ham.
Dette fikk nok innvirkning på hans posisjon overfor kongehuset, men hindret ham heller ikke fra å spille en sentral rolle i styret av landet gjennom store deler av 1300-tallet.