Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94)

Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).

Alder og opprinnelse: Terje Schou regner gården fra slutten av vikingtiden. Da var folketallet sentralt i Ski vokst og ga lite rom for nye gårder. Han anser at i dette området kom Skjegstad gård først og de tok i bruk det dyrkbare området ved Gjetsjøvannet. Ikke mye senere ble området delt i to og Gjetsjø ble skilt ut og etablert i øst og sør. Senere ble det dyrkede området utvidet videre ved at Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) ble etablert. Det er ikke kjent at gården har vært øde og fraflyttet i tilknytning til Svartedauen. Gården har ikke vært kirkegods.

Gårdsnavnet:

Tidligste kjente form: Gammelnorsk Skeggsstaðir av mannsnavnet Skeggr som ble brukt ved siden av det alminnelige Skeggi.  Stað-navnene stammer fra før- eller tidlig vikingtid

Eldre navneformer: á Skiæghstadum 1387, Skiegstadt 1578, Schiegstadt 1600, Skiegstad 1723.

Andre navneformer: Skjeggestad, Skjekstad, Sjægstad

Matrikkelinformasjon

I den eldste matrikkelen var Skjegstad en fullgård med matrikkelnummer 94.

Gårdens skyld var fra gammelt av 19 ½ lispund.

1723: I matrikkelforarbeidet 1723 ble skylden foreslått forhøyet til 22 lispund.

1838: I matrikkelen 1838 fikk Skjegstad gnr. 94 og skylden ble omregnet til 8 daler og 16 skilling.

1886: I matrikkelen 1886 ble samlet skyld for hele gnr. 94 endret til 20,61 mark.

Gårdens beliggenhet og landskap

Skjegstad hører til de nordøstlige gårdene i den tidligere Ski kommune og ligger sentralt i den gamle Gjedsjø skolekrets.

Gården grenser i øst mot innsjøen Langen. Derfra mot sørvest hadde gården grense mot Gjetsjø fram til Gjetsjøvannet. Derfra gikk grensen i Gjetsjøvannet, og øya Mads var delt mellom Skjegstad og Gjetsjø. Nordvestover fortsatte grensen i Gjetsjøvannet gjennom Smalungen og et stykke inn i utløpet fra Gjetsjøvannet, før grensen mot Gjetsjø gikk sørvestover helt til Kollerøysveien ved Gjedsjø skole. Grensen fortsatte nordvestover mot Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og svingte mot nordøst og nord til den krysset elven fra Gjetsjøvannet. Derfra fortsatte grensen mot Boger mot nord og nordøst fram til Langen. Denne grensen er nå vanskelig å fastsette, fordi deler av Skjegstad og deler av Boger har samme eier som har slått disse eiendommene sammen til ett: Nordre Follo gnr. 94/2, 3, 4 og 8 og Nordre Follo gnr. 95/3, 5, 6, 15, 16, 20.

Landskapsnavn: Østre Kollåsen, Gjetsjøvannet, Smalungen (utløpet fra Gjetsjøvannet), Langen

Veier: Gården har avkjørsel fra fylkesvei 154 Kollerøysveien og har adresse Kollerøysveien 8. Derfra er det gårdsvei gjennom tunet på Skjegstad gård til Slora (Nordre Follo gnr. 91/6) med Sørmarkskapellet og til Tjernsli (Nordre Follo gnr. 91/5 og 7).

Gårdens drift

1661:   Sådd: 1 ½ kvarting blandkorn, 7 tønner havre og 2 settinger humlekorn. Husdyr: 2 hester, 7 kuer, 3 ungfe og 5 sauer på gården.

1723:   Sådd: 3 skjepper blandkorn og 9 tønner havre, høstet 24 lass høy. Husdyr: 2 hester, 9 storfe og 7 sauer på gården

”Maatelig god Jord; Skog til Brenne, Gjerde og husfornødenhet”.

1865:   Sådd: ½ tønne hvete, 1 tønne rug, 2 tønner bygg, 12 tønner havre, ¼ tønne erter, 8 tønner poteter. Husdyr: 3 hester, 14 kuer, 6 får, 1 svin

1875:   Sådd: ½ tønne rug, 1 ¾ tønner bygg, 10 tønner havre, 54 skålpd gressfrø, 8 tønner poteter. Husdyr: 3 hester, 1 okse, 8 kuer, 2 kalver, 5 får, 1 svin

1900:    Sådd: korn og potet. Gården hadde kreatur, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage og frukthage

1960:    Dyrket jord 230 da, annet jordbruksareal 5 da, produktiv skog 150 da, annen utmark 300 da. Gården hadde 1 hest, 8 ku, 1 okse, 2 ungdyr, 40 høns. De drev hovedsakelig med kornproduksjon. Det var 2 traktorer, lastebil, og skurtresker. Husene på gården var et våningshus fra ca 1863, låve, fjøs og stall var gamle, vedskjul og garasje.

Eiere og brukere

Den tidligste beboeren på Skjegstad som man kjenner, er Anund som bodde der i 1557. Han er nevnt i lensregnskapet for Akershus det året.

1600-tallet

På 1600-tallet er det samme familie som eier og bruker gårdene Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93), Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) og Skjegstad.

Jens Skjegstad nevnes ved landskatten mikkelsmess 1611 og knekteskatten 1615. I 1615 nevnes det at han hadde odel på 12 lispund mel. Vi kjenner navnene til to av hans sønner:

1.         Helge Jensen Gjetsjø. Han arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far. I odelsjordeboken 1624-1626 nevnes Helge Gjetsjø som eier både på Gjetsjø og Kollerøys. Han hadde sønnen Knud som er nevnt nedenfor.

2.         Halvor Jensen Skjegstad, ca 1594-1673.

Også Engelbret Skjegstad nevnes i 1615. Han hadde odel 7 lispund mel i Trånås (Nordre Follo gnr. 62) i Kråkstad.

I 1625 var 12 lispd av Skjegstad pantsatt til Iver Guldbrandsen, ifølge odelsjordeboken for Oslo by.

Halvor Jensen Skjegstad nevnes første gang i jordeboken fra 1642. Ved koppskatten 1645 betalte han for seg selv og sin hustru. I 1647 eide han 9 ½ lispund i gården og hadde pantsatt 1 fjerding (2 ½ lispund) til Thore Galbye. I 1661 eide han selv hele gården, og gårdens størrelse var i 1664 satt til 18 ½ lispund. I sokneprestens manntall 1666 var han 71 år og brukte halve gården.

Halvor Jensens bror Helge eide som nevnt ovenfor både Gjetsjø og Kollerøys. De gårdene arvet Helges sønn Knud som bodde på Ullern i Aker. I et brev skrevet på Ski prestegård, Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), datert 09.07.1647 skrev han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror Halvor Jensen på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjedsø og Kollerøys.

Halvor Skjegstad var lagrettemann i 1653, 1654, 1663, 1664.

I 1662 anklaget han Arne Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91) og Hans Haugen (Nordre Follo gnr. 110) angående en hest som en dragon ved navn Christen Syverrud (Nordre Follo gnr. 103) hadde brukt, en hest som han hadde latt etter seg og ikke tatt med hjem. Han hadde betalt Arne Jørgenrud og Hans Haugen for å hente hesten og ventet et oppgjør for det. De ble forlikte om saken.

I 1666 var Halvor Jensen vitne i en rettssak. Det var han også i 1668, da fogden anla sak mot Peder Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) og Elline Nes (Nordre Follo gnr. 85) for at de hadde hogd i skogen som hørte til Bjerke (Nordre Follo gnr. 87).

Da Halvor Jensen Skjegstad var død i 1673, arvet Jens Halvorsen Gjetsjø, Gunder Halvorsen Skjegstad og de fikk begge Kollerøys.

Halvor Jensens sønn Gunder Halvorsen, født ca 1643, død ca 1711, var husmann på gården i 1664. Året etter var han gift og brukte halve gården. Faren brukte den andre halvdelen. I 1666 nevnes at Gunder Halvorsen hadde en sønn, Lars Gundersen, født 1665.

Gunder Halvorsen var lagrettemann i 1675, 1676, 1682, 1684, 1685, 1686, 1687, 1689, 1691, 1692, 1697

Gunder er nevnt i 1674 som en av underskriverne av et brev om å ha oppsyn med og jage ut av bygden fremmede betlere. Dette framkom i en sak mellom Peder Christensen på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84) og Anders Mathisen.

I 1682 ble Hans Haugen (Nordre Follo gnr. 110), Bjørn Ense (Nordre Follo gnr. 130) og Rolf Rud (Nordre Follo gnr. 109) stevnet for retten for slagsmål med Gunder Skjegstad på Ski (Nordre Follo gnr. 77) 21.11.1682. Gunder Skjegstad ble skadet på sitt ene kinn. Bjørn Ense sa at han ikke hadde hatt noe særlig klammeri med Gunder Skjegstad. Han hadde bare dratt ham litt i håret, sa han. Hans Haugen hadde heller ikke vært i klammeri med Gunder Skjegstad, og det bekreftet han. Rolf Rud som var tambur, møtte ikke. Saken ble utsatt, men ble ikke tatt opp igjen.

I 1684 stevnet han Peder Christensen på Grøstad (Nordre Follo gnr. 84) angående en hest som Gunder hadde fått fra fogden året før, og som Peder Christensen hadde bemektiget seg. Naboene Niels Jørgenrud og Rasmus Boger støttet ham. Det ble ikke avsagt dom i saken.

Gunder Skjegstad publiserte et skjøte datert 10.04.1686 fra Siver Siversen Oppsand (Nordre Follo gnr. 82), og Anbjør Siversdatter som tjente på Skjegstad. Skjøtet var på 1 lispund, 3 remål og 3 3/5 bismerpund. Hvilken gård det gjelder er ikke nevnt.

Gunder Halvorsen Skjegstad publiserte et skjøte datert 26.06.1688 fra Siver Siversen Oppsand og hans søster Anbjør Siversdatter der de avstår til ham 3 ½ lispund, 12 bismerpund tunge som var deres arv i Skjegstad.

Gunder Skjegstad tinglyste 03.07.1699 et skjøte datert 24.06.1699, der hans bror Jens Halvorsen Gjetsjø overdro til ham 7 lispund, 26 bismerpund i Skjegstad, det han hadde arvet etter sin far.

Tjenestefolk og husmannsfolk 1600-tallet

Her omtales personer der kildene oppgir at de bor på Skjegstad eller Skjegstadplass, uten å fortelle hvor de bodde eller hvilken rolle de hadde på gården. Tjenestedrenger og tjenestepiker bodde for det meste på gården sammen med eierens eller brukerens familie, og noen var tjenestefolk på husmannsplasser.

I sokneprestens manntall nevnes at Oluff Oluffsen, født ca 1628, var tjenestedreng i 1664 og at Helge Amundsen, 105 år, var husmann i 1665. I fogdens manntall 1665 var Olle, 30 år, nevnt som tjenestedreng.

I 1674 ble Knud Skjegstad innkalt for retten og ble bøtelagt for å ha uteblitt fra våpentinget sammen med mange andre.

Den 20.02.1689 ble Hans Pedersen som tjente på Skjegstad og Laurids Gundersen, Gunder Skjegstads sønn, innkalt til retten sammen med Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge. Se mer om dette under Gjetsjø.

Litteratur og kilder

Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 1

Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie

Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2

Trygve Vik: Bygdebok Ås, bd 1-2 Gårdshistorie

Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet

L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3

O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

1557-1558 Regnskaper for Akershus len

Landskatten Mikkelsmess 1611

Jordebok angående knekteskatt 1615

Odelsjordebok 1624-1626

Jordebok for Akershus len 1642

Jordebok Stattholderembetet 1642

Koppskatten 1645

Tingbøker for Follo 1655-1740

Jordebok Follo fogderi 1661

Sokneprestenes manntall 1664-1666

Fogdenes manntall 1664-1666

Fogderegnskaper for Follo 1678-1718

Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743

Referanser

2 Martin Østlid: Kråkstad: En bygdebok, bd 1, s. 343

3 Karttegnere: Birger Hielm, Per Schielderup Nissen 1874. https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8508