Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)
Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).
Alder og opprinnelse: Terje Schou regner gården fra slutten av vikingtiden[1]. Da var folketallet sentralt i Ski vokst og ga lite rom for nye gårder. Han anser at Skjegstad gård kom først og de tok i bruk det dyrkbare området ved Gjetsjøvannet. Ikke mye senere ble området delt i to. Da ble Gjetsjø gård skilt ut og etablert i øst og sør. Senere ble det dyrkede området utvidet videre ved at Jørgenrud ble etablert.
Gjetsjø gård har ikke vært kirkegods.
Gårdsnavnet: Ifølge O. Rygh tilhørte navnet fra først av den lille innsjøen nær gården. Det stammer fra Geitasjór, Gjedesjøen, altså Geitesjøen.
Alternative navn: Giedsøø 1578. Giedßøe 1593. Giedsiø 1600 og 1616. Giedsiøe 1723.
Matrikkelinformasjon
I den eldste matrikkelen var Gjetsjø en fullgård med matrikkelnummer 93. Gårdens skyld var da 1 skippd.
1723: I matrikkelforarbeidet 1723 ble skylden foreslått forhøyet til 1 ½ skippd.
1839: I matrikkelen 1838 fikk Gjetsjø gnr 92, skylden omregnet til 9 daler og 20 skilling.
1886: I matrikkelen 1886 ble samlet skyld for hele Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) endret til 24,50 mark.
Fra 1825 er Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92/1) blitt oppdelt mange ganger. 5 husmannsplasser er blitt matrikulert som egne gårdsenheter: Snekkerstua (Nordre Follo gnr. 92/2, 4, 8 og 9), Langbråtan (Nordre Follo gnr. 92/3), Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5), Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6) og Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/11). Dessuten er størstedelen av Gjetsjø skog (Nordre Follo gnr. 92/7 og 10) blitt fradelt. Gjedsjø skole (Nordre Follo gnr. 92/28 og 37) og en lang rekke boligtomter og fritidseiendommer er også fradelt. Husmannsplassene, skogen og Gjedsjø skole har fått sine egne artikler.
Gårdens beliggenhet og landskap
Grenser: Gjetsjø grenser i øst mot innsjøen Langen, mellom Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) i nord og Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93) i syd. Derfra går grensen vestover. Der den krysser Kollerøysveien svinger grensen sørvestover og senere mot sørøst til Rustadelva som er kommunens grense mot Enebakk. Gjetsjø grenser mot Enebakk helt til Gaupestein som er en merkestein for grensen mellom fylkene Akershus og Østfold og kommunene Nordre Follo, Enebakk og Indre Østfold. Der svinger grensen skarpt nordvestover med grense mot Grøstad (Nordre Follo gnr. 84). Etter at grensen har passert Høgesset, en høyde på 231 m.o.h., svinger den mer nordover langs Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) til Dammyra. Gjetsjø har grense videre nordover mot Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91), der grensen følger Sagstubekken. I Kleiva sør for Sagstua svinger grensen mot Jørgenrud mot nordvest helt til den når fram til Kollerøysveien litt vest for Skremmaveien. Derfra har Gjetsjø grense mot Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94), først ca 240 m langs Kollerøysveien fram til Gjedsjø skole (Nordre Follo gnr. 92/28), Kollerøysveien 25A, så nordøstover til Gjetsjøvannet der grensen går tvers over vannet og deler øya Mads (Nordre Follo gnr. 92/14). Den tilhørte både Gjetsjø og Skjegstad. Fra det nordøstre hjørnet av vannet grenser Gjedsjø mot Skjegstad nordøstover til innsjøen Langen.
Langen, 127.5 m.o.h., utgjør en stor del av Nordre Follos østgrense mot Enebakk og er samtidig Gjetsjø gårds østgrense.
Rustadbekken danner grensen mellom Nordre Follo og Enebakk. En del av dalen som bekken går gjennom kalles Helvete. Der ble våpen og annet fra flyslippene under krigen skjult.
Søretjern, 184.8 m.o.h., har utløp til Rustadbekken.
Gjetsjøvannet, 131 m, er delt mellom Gjetsjø og Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94).
En del av Dammyra, ca 170 m.o.h., ligger i Gjetsjø.
Sagstubekken kommer fra området ved Dammyra og renner ut i Gjetsjøvannet.
Kleiva heter Sagstubekkens bratte dalføre ned fra Dammyra.
Sagstuåsen 213,1 m.o.h.
Høgesset på 231 m.o.h.
Gjetsjømåsan, ca 197 m.o.h., er et stort myrområde
Gaupesteinen, er grensesteinen der Nordre Follo, Enebakk og Indre Østfold kommuner møtes. Gaupesteinmarka naturreservat består av skoger fra disse kommunene. En stor del av Gjetsjøs skog utgjør en del av dette området.
Veier
F154 Kollerøysvegen er hovedveien gjennom Gjetsjøs område.
Den nordligste ca 60 m av Skremmavegen tilhører Gjetsjø.
I tillegg er det noen gårdsveier uten navn.
Kulturminner:
Nettstedet Kulturminnesøk.no omtaler 8 kulturminner på Gjetsjø, registrert av Akershus fylkeskommune:
2 gravminner fra yngre jernalder, består av to gravhauger som trolig er plyndret.
1 anlegg for kullutvinning fra vikingtid-middelalder med mange enkeltfunn innenfor et større område.
1 fangstlokalitet, fangstgrop for elg, fra vikingtid-middelalder.
3 bosetning-aktivitetsområder fra jernalder som består av kokegroper.
1 bosetning-aktivitetsområde med flere dateringer og flere enkeltfunn.
Gårdsdrift
1661: De sådde 4 settinger blandkorn, 5 tønner havre og 1 ½ setting humle på gården
Husdyr: 2 hester, 6 kuer, 3 ungfe og 4 sauer.
1723: Bedømt til å ha middelmådig jord og skog til husnødvendigheter og litt til lastebruk. De sådde ½ tønne blandkorn og 12 tønner havre og høstet 24 lass høy.
Husdyr: 3 hester med kjøpefor, 12 storfe og 10 sauer. Gården hadde 1 husmann med jord.
1865: De sådde ¼ tønne hvete, 1 tønne rug, 2 ½ tønne bygg, 13 tønner havre, 15 tønner poteter.
Husdyr: 4 hester 12 kyr, 7 sauer, 2 griser
1875: De sådde 1 ¼ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, 10 tønner havre, ¼ tønne havre til grønnfor, ¼ tønne vikker, 110 skålpd gressfrø, 11 tønner poteter.
Husdyr: 4 hester, 1 okse, 15 kuer, 6 kalver, 2 svin.
1900: De dyrket: Korn/potet: ja - Kjøkkenhage: ja - Frukthage: ja. Dyr: Kreatur: ja - Fjærkre: ja - Bikubar: nei
1960: Dyrkbar jord: 275 da (leirblandet mold). Annet jorbruksareal: 25 da. Produktiv skog: 350 da. Gården i alt: 625 da.
Husdyr: 1 hest, 4 griser og 350 høns,
Bygninger: Våningshus fra 1850, driftsbygning fra 1874, sidebygning, stabbur, vedskjul og vognskjul.
Redskaper: 2 traktorer, lastebil, privatbil, skurtresker, el.motor.
Eiere og brukere
I 1521 ble det satt opp to brev på Gjetsjø, ifølge Terje Schou[2]. Brevene handlet om Aslak Tryggson på Boger (Nordre Follo gnr. 95) som krevde eiendomsrett over Boger og Siggerud (Nordre Follo gnr. 104). At brevene ble skrevet på Gjetsjø, kan bety at det var egnede hus der, og at Gjetsjø ble regnet som et underbruk under Boger på den tiden, og det kan ha vært tilfelle i lang tid.
Gården er nevnt i lensregnskapene for Akershus len i 1577-1578. Det tyder på at Gjetsjø har vært et selvstendig bruk på den tiden, selv om ingen person er nevnt.
1600-tallet
I begynnelsen av 1600-tallet eide Jens Skjegstad alle de tre gårdene Gjetsjø, Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) og Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93). Han hadde to barn som er kjent:
1. Helge Jensen, død ca 1647.
2. Halvor Jensen, ca 1594-1673. Han flyttet til Skjegstad.
I tidsrommet 1611-1647 er sønnen Helge Jensen eier av Gjetsjø og Kollerøys.
Helge Jensen er først nevnt ved landskatten Mikkelsmess 1611. Ved knekteskatten 1615 har han odel på ½ skippund mel i gården. Odelsjordeboken 1624 opplyser at han eier 3 fjerdinger mel i Gjetsjø og ½ skippund mel i Kollerøys, altså hele Kollerøys.
I 1625 var ½ sikippd av Gjetsjø pantsatt til Iver Guldbrandsen, ifølge odelsjordeboken for Oslo by.
Helge Jensen nevnes også i jordeboken for 1642 og koppskatten 1645. Fram til 1647 har han trolig pantsatt hele gården til forskjellige långivere, mest til Gulbrand Boger og Niels Olufsen på Askjem og en mindre part til Svend Gryteland (Nordre Follo gnr. 9).
Helge Jensen hadde 3 kjente barn:
1. Knud Helgesen. Han arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far, se nedenfor.
2. Tolf Helgesen. Han flyttet til Stunner (Nordre Follo gnr. 90). Hans sønner Helge og Harald er nevnt i tingbøkene i 1728 og 1729. I 1728 reiste Helge Tolfsen en odelssak om Gjetsjø. Harald Tolfsens sønn Hans Haraldsen reiste i 1729 en annen sak, se nedenfor.
3. Hans Helgesen. Han er også nevnt på Stunner.
Knud Helgesen ble eier av Gjetsjø og Kollerøys. Han flyttet etter hvert til Ullern i Aker. I et brev skrevet på Ski prestegård, Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), datert 09.07.1647 skriver han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror Halvor Jensen, ca 1594-1673, på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjedsø og Kollerøys.
I 1652 er Knud beboer på gården. Han var trolig ikke den Knud Helgesen som solgte gården i 1647, men antagelig Knud Halvorsen Greverud (Nordre Follo gnr. 99) som vitnet i en grensetvist i 1689, se nedenfor.
Ifølge fogdenes manntall var Knud bonde på Gjetsjø i 1664, kanskje enda en Knud.
Knud var også lagrettemann i 1653 og 1654. Fogderegnskapene i 1678 nevner både Knud og Jens som oppsittere på gården.
I 1661 og i prestenes manntall 1664-1666 er Jens Halvorsen beboer på gården. Han var sønn av Halvor Jensen Skjegstad, ca 1594-1673, som trolig hadde skjøtet og odelen på gården og som da var ca 70 år og bodde på Skjegstad.
Gjetsjø var sikkert pantsatt 100%. I 1661 er det Christen Eskildsen og borgermester Niels Lauritsen, begge fra Christiania som har pant på hver sin halvdel av gården.
I 1666 nevnes bare at borgermester Niels Lauritsens arvinger har pant på ½ skippund i gården. Det vanlige er at den som hadde odel på gården, satt med skjøtet. Men han kunne ha pantsatt hele eller store deler av gården. De som hadde lånt ut penger med pant i gården kunne kreve å få styre gården. Dermed ble innehaveren av skjøtet en slags leilending. Dette var trolig situasjonen for Gjetsjø på denne tiden.
Jens Halvorsen var lagrettemann i 1667, 1668, 1673, 1675, 1676, 1682, 1683, 1684, 1686, 1688, 1689, 1696.
Jens Halvorsen var gift med Maren Helgesdatter, født ca 1624, død etter 1704. Hun var datter av Helge Siggerud (Nordre Follo gnr. 104), ifølge et vitnemål i en sak fra 1704, se nedenfor.
I prestenes manntall 1666 nevnes at Jens Halvorsen hadde en 5 år gammel sønn, Joen Jensen.
Jens Halvorsen og Maren Helgesdatter hadde disse barna:
1. Halvor Jensen, begravd 11.11.1757, 96 år gammel
2. Joen Jensen, født ca 1661
3. Helge Jensen, flyttet til Finstad (Nordre Follo gnr. 137), se nedenfor.
4. Datter, gift med Bjørn Olsen Torderud i Ås. Han hadde bodd på Kverne (Nordre Follo gnr. 118) i Ski på 1680-tallet. De bodde 1705-1711 på Torderud før de flyttet til Sutterhol i Ås[3]. De hadde 5 barn.
5. Datter, gift med Christofer Gunnuldsen. Hun ble trolig siden gift med Ansteen Bekkevar. Det ga ham mulighet til å tilegne seg Skjegstad i 1715, fordi han var gift med en av Jens Gjetsjøs døtre. Se mer om dette under Skjegstad og Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86).
Da Halvor Jensen Skjegstad var død i 1673, arvet Jens Halvorsen, ca 1626-ca 1704, Gjetsjø, Gunder Halvorsen fikk Skjegstad og de fikk begge Kollerøys.
I 1678 var det Niels Tollers enke og Christen Eskildsen i Christiania som i praksis eide gården. De eide ½ skippund mel hver. Både Niels Toller og hans enke, Kirsten Andersdatter Tønsberg, 1637-1701, datter av borgermester Anders Madsen i Tønsberg og Karen Olufsdatter Stranger, var store långivere og pantehavere på den tiden.
Ole Rustad fra Enebakk innkalte 20.02.1689 for retten Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge. Dessuten Hans Pedersen som tjente på Skiegstad, Laurids Gundersen (Gunder Skiegstads sønn). Han klaget over de tre, Joen og Helge Jenssønner og Hans Pedersen. De ble anklaget for å ha overfalt og slått Ole Rustad og hans hustru ved hans eget hjem. Han hadde sår i hodet og hun hadde fått en staur over ryggen. Det skjedde 14 dager før jul 1688. Årsaken til slagsmålet var betalingen for en hestesal som Ole Rustad hadde fått fra Jens Gjetsjø. Ole Rustad skulle kjøre noe tømmer for Jens Gjetsjø på sagen sin som betaling. Det ble etter hvert avdekket flere sider ved denne saken, og det hele endte med at de inngikk forlik for at de alle kunne bevare sitt navn og rykte.
5 måneder senere, 26.07.1689, ble retten samlet på grensen mellom Gjetsjø og Rustad i Enebakk fordi det var en uenighet mellom gårdene om en skogsteig.
I forbindelse med denne saken opplyses det om at madame Toller eide halve Gjetsjø. Hennes fullmektig var Hans Lauritzen. Ingen andre eiere av Gjetsjø er nevnt. Hans Carstensen er nevnt som eier av Rustad. På Gjetsjøs side var disse vitnene: Knud Halvorsen Greverud, 80 år gammel. Han sa at han 35 år tidligere hadde bodd 6 år på Gjetsjø og da hadde han hogd i denne skogteigen. Brynild Hansen, 80 år gammel, hadde bodd på Midsjø (Nordre Follo gnr. 79) straks etter Hannibalsfeiden (1642-1645). Han leide da skog av Knud Greverud som lot ham hugge i denne skogteigen. Niels Jørgenrud og Rasmus Boger sa at de 4 år tidligere sammen med lensmannen var bedt om å gå til Svend Østby (Nordre Follo gnr. 63) klokker i Kråkstad. Fordi han var vokst opp på Grøstad, kjente han til eiendomsforholdene mellom Gjetsjø og Rustad. Og i lensmannens og Jens Gjetsjøs nærvær fortalte han hvor grensen mot Rustad gikk. Resultatet ble at skogteigen ble tilkjent Gjetsjø, og Gjetsjøs grenser ble fastsatt helt til Gaupestein.
21.10.1689 framla Hans Carstensen, ca 1657-1696, en transport av eiendommer fra Christen Eskildsen på noen gårder i Kråkstad og Ski, deriblant ½ skippund i Gjetsjø. Det viser at i 1689 er det Kirstina, enken etter Niels Toller, og Hans Carstensen som hele Gjetsjø er pantsatt til, mens Jens Gjetsjø fremdeles hadde skjøtet på gården. I 1696 er Hans Carstensen død, og hans arvinger har overtatt hans andel i Gjetsjø. Det var enken Margrethe Sivertsdatter
Jens Gjetsjø solgte 7 lispund, 26 bismerpund i Skjegstad til sin bror Gunder Skjegstad, med skjøte datert 29.06.1699.
Jens Halvorsen Gjetsjø og broren Gunder Halvorsen Skjegstad hadde skjøtet og eiendomsretten til Kollerøys fram til 17.03.1700. Da solgte de Kollerøys til Margrethe, enken etter Hans Carstensen, se mer under Kollerøys.
Jens Halvorsen Gjetsjøs sønn Helge Jensen fikk skjøte på halve Finstad gård, datert 14.10.1697, og i tillegg skulle han ha rett til å være oppsitter og bruker av den andre halvdelen i sin livstid. I 1705 hadde han flyttet til Kjeppestad (Nordre Follo gnr. 75), se nedenfor.
Litteratur og kilder
O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html
Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie
Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2
Trygve Vik: Ås Bygdebok, bd 1-2 Gårdshistorie
Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet
L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3
Landskatten Mikkelsmess 1611
Jordebok angående knekteskatt 1615
Odelsjordebok 1624-1626
Jordebok for Akershus len 1642
Jordebok Stattholderembetet 1642
Koppskatten 1645
Tingbøker for Follo 1655-1740
Jordebok Follo fogderi 1661
Sokneprestenes manntall 1664-1666
Fogdenes manntall 1664-1666
Eid av prokuratorer utenom fogderiet 1678
Fogderegnskaper for Follo 1678-1718
Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743
Skiftekort Kråkstad og Ski
Skoskatten 1711
Matrikkelforarbeidet 1723
Manntall til ekstraskatten 1762
Kirkebøker Ski og Kråkstad 1736-1917: døpte, konfirmerte, viede, begravede, inn- og utflyttede
Pantebøker nr I 1 – 54 (1737-1935)
Panteregister nr I 1 – VII 1a (1737-1938)
Manntalls- og skatteprotokoll 1789
Dødsfallsprotokoll Ski lensmannskontor 1889-1932
Slekt og Data: Gravminner, kirkegårder i Nordre Follo
Folketellinger 1801-1920
Grunnboksblad for eiendommen
Kartportalen, Nordre Follo kommune
Norgeskart
Kulturminnesøk