Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)
Kollerøys er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).
Alder og opprinnelse: Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra Gjedsjø (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som Bekkevar (gnr 86) ble skilt fra Grøstad1 (gnr 84). (Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21)
Navnet Siste ledd i navnet er fra gammelnorsk røysi = ei steinrøys. Men ingen gravrøys er registrert på stedet.
I første ledd skjuler seg sannsynligvis et personnavn, enten mannsnavnet Kolli eller kvinnenavnet Kolla. Det kan også ha sammenheng med den kollen eller åsen som gården ligger ved.
Det er registrert 10-15 forskjellige skrivemåter av navnet på gården, deriblant disse: Kaalerøes, Kaallerøes, Kollerøes, Kollerøys, Kollerøss, Kollerøs, Collerøss. Ved folketellingen i 1910 ble en av dem som hadde tatt etternavnet Kollerøs, kalt Kallerås.
Grenser: I øst har Kollerøys grense mot innsjøen Langen, helt sør til Rustadelva som er kommunegrensen mellom Nordre Follo og Enebakk. Derfra følger grensen elva til grensen mot gnr 92 Gjedsjø. Derfra har Kollerøys grense mot gnr 92 Gjedsjø i vest og nord helt fram til Langen. Mange gårdsnavn er nevnt i artikkelen. De gårdene som ligger i Kråkstad og Ski er nevnt med gårdsnummer.
Matrikkelinformasjon
I den eldste matrikkelen var Kollerøys en fjerdingsgård med matrikkelnummer 134. Den hadde i 1667 en skyld på 1 pund never, i 1679 ½ fjerding = 2 ½ lispund mel.
I matrikkelforarbeidet 1723 ble det foreslått å forhøye skylda til 4 lispund. Det fortelles at jorda var svak. De hadde skog til brenneved og gierdefang. I matrikkelen 1838 fikk Kollerøys gårdsnummer 93, og en skyld på 2 daler 2 ort og 22 skilling. Denne ble i matrikkelen 1886 revidert til 4,75 mark.
Gårdsdrift
1657: Husdyr: 4 hester, 18 storfe og 4 sauer på gården
1661: De sådde 1 setting blandkorn og 1 tønne havre.
Husdyr: 1 hest, 2 kuer på gården.
1705: De sådde 2 skjepper havre
1723: De sådde 2 skjepper blandkorn og 2 tønner havre, høstet 6 lass høy.
Husdyr: 1 hest ”med Kjøpfor”, 3 storfe og 3 sauer.
1865: De sådde ½ tønne bygg, 3 tønner havre, 5 tønner poteter
Husdyr: 1 hest 3 kuer.
1875: De sådde 1/8 tønne hvete, ¾ tønne bygg, 4 tønner havre, 1/8 tønne havre til grønnfor, 16 skålpund gressfrø, 4 tønner poteter
Husdyr: 1 hest, 3 kuer, 2 kalver.
1900: Det var kjøkkenhage og frukthage og det ble avlet korn og potet.
Det var både kreatur og fjærkre
Eiere/beboere
Vi kjenner ikke til at det har vært mer enn ett beboelseshus på gården. Derfor skiller vi ikke her mellom eiere og andre beboere.
På 1600-tallet er det samme familie som eier og bruker gårdene Kollerøys, Gjedsjø (gnr 92) og Skjegstad (gnr 94).
Jens Skjegstad var den eldste eier vi kjenner til disse gårdene. Vi kjenner navnene til to av hans sønner:
1. Helge Jensen (død ca 1647). Han arvet Gjedsjø og Kollerøys etter sin far og eide Gjedsjø og Kollerøys ca 1611-1647. I odelsjordeboken 1624-1626 nevnes Helge Gjedsjø som eier både på Gjedsjø og Kollerøys.
2. Halvor Jensen Skjegstad
Helge Jensen er først nevnt ved landskatten Mikkelsmess 1611. Ved knekteskatten 1615 har han odel på ½ skippund mel i gården. Odelsjordeboken 1624 opplyser at han eier 3 fjerdinger mel i Gjedsjø og ½ skippund mel i Kollerøys, altså hele Kollerøys. Han nevnes også i jordeboken for 1642 og koppskatten 1645.
Helge Jensen hadde sønnen Knud Helgesen som arvet Gjedsjø og Kollerøys etter sin far. Han flyttet etter hvert til Ullern i Aker. I et brev skrevet på Ski prestegård, datert 09.07.1647 skriver han at han solgte alt han eide i Gjedsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror Halvor Jensen (ca 1594-1673) på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjedsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjedsø og Kollerøys.
Ved koppskatten 1645 betalte Knud ½ ort. Han nevnes også i lensregnskapene for 1645.
I tingboken for Follo i 1654 står det at Kollerøys der Halvor bor, er nedbrent. Derfor er ikke gården skattlagt.
Fra denne tiden ser det ut til at Kollerøys ble svært sterkt belånt. Store jordeiere i Christiania tok pant i gården, slik at hele gården kom i hendene på långiverne. Men disse långiverne hadde ikke skjøtet på gården og de virkelige eierne av Kollerøys helt fram til 1699 var familien på Skjegstad og Gjedsjø.
Sagbrukseier og krambodshandler Ole Bendtsen fra Christiania opptrer i jordeboken for 1661 som eier av Kollerøys. I tingboken for 1666 er det listet opp gårdene som er selveide, pantet eller kjøpt. Her står Ole Bendtsen som eier av ½ fjerding mel i Kollerøys, og at det ikke er betalt odelsskatt for 1665. Året etter tas saken opp igjen og Ole Bendtsen blir bedt om å holde regnskap med odelsskatten også for 1663 og 1664.
Knud som var bruker på gården i 1661 skyldte ½ fjerding mel til ham.
I sokneprestenes manntall 1664-1665 nevnes Knud Hansen på Kollerøys, sikkert samme person som i 1661. I 1664 er han 50 år. I 1665 sies det at han har gården til lottebruk. I 1664 er Niels Hansen (62 år) husmann eller løsgjenger.
I sokneprestenes og fogdenes manntall for 1664-1666 nevnes flere oppsittere: Erich (60 år i 1665), Rasmus Erichsen (23 år i 1666) og hans sønn Ole Rasmussen (12 uker), Halvor i 1664 og Knud (40 år i 1665).
Det er vanskelig å finne en enkel løsning på hvem av disse som bodde når på Kollerøys. Det kan være to muligheter:
1. Enten var Erich, Knud og Halvor slektninger, kanskje brødre og bodde sammen på gården i perioder.
2. En annen og kanskje mer sannsynlig mulighet var at disse tre var arbeidere hos eierne av Gjedsjø eller Skjegstad, og ble satt til å bo på Kollerøys og drive gården. Det nevnes i sokneprestenes manntall at Knud hadde vært lottebruker på Kollerøys. Lottebrukere var ofte folk som ble leid inn av en eier eller bruker for å drive gården på visse vilkår.
Erich (født ca 1604) var den eldste av de tre. Rasmus Erichsen (født ca 1643) var sannsynligvis hans sønn og Rasmus hadde igjen sønnen Ole Rasmussen (født ca 1666).
Halvor som er nevnt som beboer i 1654 og i 1665, er ellers ukjent.
Knud Hansen (født ca 1614) var i 1665 lottebruker på Kollerøys. Knud nevnes som beboer også i 1679. I fogderegnskapene for 1678-1679 nevnes fortsatt Knud som beboer på gården. Hans etterkommere og etterfølgere er ikke direkte omtalt. I tiden etter er Kollerøys omtalt som øde.
Ole Bendtsens sønn Bendt Olsen står som eier av Kollerøys i fogderegnskapene 1678-1679. Det er ikke klart når han overtok etter sin far.
Fra 1680 til 1683 har Bendt Olsens arvinger overtatt hans eiendom. I 1682-1683 står det at de både eier og bruker gården. Det må bety at de innsetter brukerne på Kollerøys, selv om de formelt sett ikke eier gården.
Fogderegnskapene fra 1684-1687 nevner Peder Jansen i Christiania som eier av gården. I 1687 nevnes hans enke som eier, deretter hans arvinger.
I 1689 var Simen beboer på Kollerøys. Han vitnet i en sak mellom Ole Rustad fra Enebakk og Jens Gjedsjø og hans to sønner Joen og Helge.
I juni 1692 kom det opp en sak på tinget på Grydeland Lille (gnr 8) i Kråkstad. Holm Vik i Enebakk hadde bygd en dam som demmet opp Langen. Det medførte at vannet steg betydelig og oversvømmet åker og eng helt opp til Bru (gnr 97) og Jevik (gnr 100). En stor gruppe menn fra gårdene langs Langen gikk da til Holm Vik for å klage, og be ham om å slippe ut vannet. En av dem som var med på dette, var Erik Kollerøys. Alle måtte forklare seg for retten, og Erik fortalte at vannet sto over hans eng og åker. Da de kom til Holm Vik for å snakke med ham om vannet, ser det ut til at han var den som startet rivingen av dammen. Etter hvert hjalp de andre til. Etter hvert ble den helt revet ned Det er uklart hvilken dom retten kom til.
Fra 1693 er rådmann i Christiania, Hans Carstensen eier av Kollerøys, ifølge fogderegnskapene. Han var stesønn til en av Christianias rikeste menn, Christen Eskildsen Griis. Begge var store jordeiere i Kråkstad og Ski. Allerede i 1696 har hans arvinger overtatt eiendommen. Skifte etter Hans Carstensen ble holdt i 1699, og hans enke, Margrethe Siversdatter overtok eiendomsretten til Kollerøys og alle hans andre eiendommer i bygda.
I 1699 omtales Kollerøs som en av gårdene som har restanse i forhold til landskylden, men det står ikke hvem som var bruker av gården.
Alle disse eierne hadde lånt ut penger med pant i gården. Pantehaveren hadde altså råderett over gården uten å ha et skjøte som bevis på at de eide den. Skjøtet tilhørte Jens Halvorsen Gjedsjø og Gunder Halvorsen Skjegstad. Eiendomsretten til Kollerøys framkom i et gammelt brev datert Ski prestegård 09.07.1647, nevnt ovenfor.
Men i et brev av 17.03.1700 overdrar de Kollerøys til Margrethe Siversdatter, enken etter Hans Carstensen. Salget ble tinglyst 22.06.1700. Deretter eide hun og hennes etterslekt Kollerøys mesteparten av tiden 1700-1824.
Margrethe var bosatt på Vestby gård i Enebakk. Ved skiftet etter Hans Carstensen nevnes 3 døtre:
1. Maren, (ca 1676-1754). Hun ble gift med Peder Nilsen Hess fra Fredrikstad.
2. Gjertrud, (ca 1683-1754). Hun ble gift med Helle Juel (død 1716) i Christiania.
3. Sophia Hansdatter, født ca 1689. Hun nevnes ikke ved skiftet etter moren.
Linnert Eriksen, død ca 1728, var bruker på Kollerøys fra tidlig på 1700-tallet til 1728. Kanskje var han sønn av Erik som var der i 1692. Ved skoskatten i 1711 kalles brukeren dragon Linnert Dirichsen. Trolig er det tale om samme person, og da er det rimelig å tenke at navnebruken ved skiftet er mer korrekt enn ved en innkreving av skatt.
Ved skoskatten ble beboerne på Kollerøys skattet for 4 par sko, og det bodde trolig 4 personer på gården. Bare Linnert er nevnt ved navn, men også hans hustru og barn var der. De hadde en halvvoksen tjenestejente som ikke fikk lønn, bare klær.
I 1716 ble det laget en oversikt over de skadene som ble gjort under Carl XIIs ferd gjennom Ski og Kråkstad. Linnert Eriksen oppga at skaden beløp seg til 10 rdl, 1 ort.
Den 21. februar 1728 ble det holdt skifte etter Linnert Eriksen. Der framgår det at han hadde vært gift 3 ganger og den gjenlevende etter ham var enken. Navnet er ikke uttrykkelig nevnt, men ved delingen av boet er det en kvinne, Ingrie, som skal ha flere av boets eiendeler. Hun var trolig enken. Hans barn var:
Fra første ekteskap: Arne Linnertsen, som var soldat ved oberst Slanhusches kompani.
Fra andre ekteskap: Bodel på 10 år, født ca 1718.
Fra tredje ekteskap: Erik på 5 ½ år, født ca 1722.
Verdien av boets eiendeler beløp seg til ca 84 rdl. Men det viste seg at fordringene var på over 90 rdl. Av fordringene er bl.a. nevnt utgifter til selve skiftet og til presten og graveren. Dessuten hadde Linnert Eriksen et lån på 10 rdl. Sønnen Arne Linnertsen krevde i skiftet både sin morsarv og arv på vegne av sin bror som var død i utlandet.
Hans Larsen, ca 1694-begravet 02.11.1771, og Dordi Christensdatter, ca 1690-begravet 28.02.1751, bodde på Kollerøys ca 1736-1737. Innen 1751 hadde de flyttet til Slora (gnr 94/2) under Skjegstad. De hadde to sønner som er kjent:
1. Hans Hansen, født ca 1730-gravlagt 02.12.1753. Fødested ukjent.
2. Christen Hansen, døpt 18.03.1736-gravlagt 02.12.1753. Født på Kollerøys.
De to brødrene som ble gravlagt sammen hadde "druknet i isen" ved Slora (gnr 94/2).
Dordi Christensdatter døde på Slora i 1751, 61 år gammel, Hans Larsen døde trolig på Skjegstad 1771, 77 år gammel.
Ved skiftet etter Margrethe Siversdatter i 1737-1738 ble alle hennes eiendommer delt mellom de to døtrene Maren og Gjertrud. Det var Giertrud Hansdatter Kamph som arvet Kollerøys etter henne.
Etter henne kom Gjertruds sønn Hans Juel (1702-1765). Hans Juel var gift med Else Sophie Dorothea Rasch, datter av Jacob Rasch, rektor ved katedralskolen i Christiania.
I 1740 eide Else Sophie Dorothea Rasch (1723-1807) Kollerøys. I panteboken står det Madame H. Juels, altså hustruen til Hans Juel (1707-1765) på Vestby i Enebakk. Han var justisråd og eldste assessor i overhoffretten.
Hun ga Hans Pedersen (født ca 1695, begravet 14.02.1751) bygselseddel på gården datert 04.04.1740. Han var på Kollerøys til han døde. Han var lagrettemann i 1738-1739.
I 1741 finner vi at Erich Linnertsen, født ca 1722, også bodde på Kollerøys. Han var sønn av Linnert Eriksen som døde i 1728. Erich Linnertsen ble konfirmert i april 1741, og litt senere på året er han innskrevet som fadder for et barn fra nabogården Gjersengen (gnr 92/5). Flere opplysninger om ham finner vi ikke i Kråkstad/Ski.
I 1746 bodde Margrete Jensdatter på Kollerøys. Hun døde der og ble begravet 06.09.1746. Christence var bosatt på Kollerøys da hun var fadder for et barn fra Jørgenrud (gnr 91) i 1747.
Dordi Hansdatter, født ca 1683-begravet 24.01.1751, bodde på Kollerøys da hun døde 68 år gammel.
Da Hans Pedersen var død, inngikk Hans Juel 28.06.1751 bygselsavtale med Jacob Olsen for tre år. Tiden må ha blitt utvidet, for han og hans familie bodde på Kollerøys til 1756. Han giftet seg 29.12.1749 i Enebakk med Kirsti (Kirsten) Olsdatter. Jacob Olsen var Ole Olsen Stunners (gnr 90) sønn, konfirmert 1742. De fikk disse barna på Kollerøys:
1. Mari Jacobsdatter, døpt 20.11.1751, begr. 05.12.1751, født og død på Kollerøys.
2. Hans Jacobsen, døpt 15.12.1752, begr. 06.01.1753, født og død på Kollerøys.
3. Johannes Jacobsen, døpt 24.02.1754, begr. 28.03.1755, født og død på Kollerøys.
4. Anders Jacobsen, døpt 01.02.1756, født på Kollerøys.
Fra Kollerøys flyttet familien til Kjepperud i Enebakk2.
Rønnoug Hansdatter bodde på Kollerøys ca 1753 da hun ble konfirmert.
Neste leilending på Kollerøys var Lars Syversen, født på Skjegstad ca 1732-ca 1781. Helle Juel ga ham bygselseddel datert 18.12.1758. Han var sønn av Siver Botolfsen Skjegstad og Anne Anstensdatter. Ifølge skiftet etter Siver Bottolfsen, var han 1 år i 1733. Det ble holdt skifte etter Lars Syversen på Kollerøys 17.12.1781. Han var gift med Mari Aslachsdatter, døpt 18.01.1733- begravet 25.02.1781. Hun var datter av Aslach Rolfsen og Gunhild Nilsdatter fra Bjerke i Enebakk.
Da gårdeieren Hans Juel var død i 1765, overtok sønnen Helle Juel (1743-1811) gården Vestby i Enebakk. Med arven fra faren fulgte også Kollerøys. Han hadde allerede flere ganger gjort avtale vedrørende Kollerøys.
I 1768 forlangte Helle Juel at Kollerøys skulle selges på auksjon. Auksjonen skjedde sommeren 1769, og det var brukeren på Kollerøys, Lars Syversen, som kjøpte gården for 440 rdl med skjøte datert 19.06.1769. Fram til da hadde han eid en part i Skjegstad som han hadde han fått i arv etter sin mor, Anne Anstensdatter som døde i 1767. Han solgte sin part i Skjegstad til sin stefar Thorer Olsen 14.06.1769. Lars Syversen hadde bodd på Kollerøys siden han fikk brukerkontrakt fra Hans Juel i 1758.
Lars Syversen og Mari Aslachsdatter fikk 10 barn, alle født på Kollerøys:
1. Ingeborg Larsdatter, døpt 14.08.1757. Nevnt i skiftet etter foreldrene. En Ingeborg Larsdatter fra Kollerøys ble konfirmert i Enebakk i 1777. Hun bodde trolig på Kollerøys da hun var fadder for et barn i 1781. Det kan også være hun som i 1785 bodde på Steganstad (gnr 117), giftet seg med Gunder Andersen Drømtorpplassen (gnr 141) 12.03.1785 og bosatte seg der, fikk 5 barn med ham og døde i 1797, 44 år gammel.
2. Gunild Larsdatter, døpt 25.03.1759. Er ikke nevnt i skiftet etter foreldrene. Kan ha flyttet til Enebakk, og er i alle fall død før 1781.
3. Syver Larsen, døpt 24.08.1760. Nevnt i skiftet etter foreldrene.
4. Thorer Larsen, døpt 03.01.1762, begr. 23.01.1763.
5. Anne, døpt 26.02.1764. Nevnt i skiftet etter foreldrene. Hun bodde på Foss (gnr 123) da hun giftet seg 04.03.1786 med Syver Halvorsen fra Ramstadpladsen (gnr 120).
6. Torer Larsen, døpt 13.04.1766. Nevnt i skiftet etter foreldrene.
7. Marte Larsdatter, døpt 15.05.1768. Nevnt i skiftet etter foreldrene, kalt Margrethe.
8. Kirsti Larsdatter, døpt 28.01.1770. Nevnt i skiftet etter foreldrene. Hun flyttet til Hebekk (gnr 129) og ble konfirmert i 1786. Hun giftet seg 07.01.1792 med Lars Erichsen. I 1801 bodde de på Asperud (gnr 35) i Kråkstad med 3 barn. Da var han husmann med jord der.
9. Aslach Larsen, døpt 12.07.1772. Nevnt i skiftet etter foreldrene.
10. Mari Larsdatter, døpt 16.07.1775. Hun er ikke nevnt i skiftet etter foreldrene, og må være død før 1781.
I manntallet til ekstraskatten i 1762 er bare Lars Syversen og Mari Aslachsdatter nevnt. Ingen av barna var 12 år eller mer.
En 1 år gammel gutt, Torer Syversen bodde på Kollerøys i 1763 da han døde og ble begravet 23.01.1763. Han er ikke registrert døpt i Kråkstad/Ski, så hans foreldre er ukjent.
Anne Rasmusdatter bodde på Kollerøys i 1763, da hun var fadder for et barn fra Gjedsjøeie.
Både Lars Syversen og Mari Aslachsdatter døde på Kollerøys trolig i 1781. Hvor han ble gravlagt er ikke kjent. Hun ble gravlagt i Ski og kalles i kirkeboken Mari Larsdatter, 49 år. De hadde en datter som het Mari Larsdatter, født 1775. Kanskje hun var død og ble gravlagt sammen med sin mor.
Skifte etter dem ble avsluttet 17.12.1781. Sønnene og de eldste døtrene var til stede ved skiftet. Marte (Margrethe) var i tjeneste hos Jens Ottersen på Kverne (gnr 118). Kirsti var på Hebekk (gnr 129) hos Ole Thommessen. Mari Aslachsdatters bror Halsteen Aslachsen og to andre menn fra Enebakk overvåket arveoppgjøret på barnas vegne. Netto arv på 392 rdl ble fordelt på 7 barn.
Hvor lenge barna fortsatte å bo på Kollerøys er ikke kjent.
Halsten Aslachsen var involvert i salget av Kollerøys da Helle Juel kjøpte gården tilbake på auksjon for samme sum som han hadde solgt den i 1769, skjøte datert 02.07.1781.
Helle Juel inngikk 19.07.1781 en kontrakt med Halvor Johannesen angående delet mellom Kollerøys og Gjedsjø og bruken av skogen mellom plassen Gjersengen (gnr 92/5) under Gjedsjø og engen på Kollerøys.
Knud Christophersen og Marte Axelsdatter bodde på Kollerøys ca 1783. De fikk sønnen Axel, døpt 09.02.1783, mens de bodde der. Hvor de flyttet, er ikke kjent.
Jørgen Gulbrandsen (født på Østby i Enebakk, døpt 21.11.1751) var sønn av husmann Gudbrand Nilsen på plassen Danmark under Østby i Enebakk. Han giftet seg 24.09.1784 med Maren/Mari Nilsdatter (født på Berger i Enebakk, døpt 15.04.1764). De ble boende på Berger i Enebakk til det første barnet ble født. Deretter flyttet de til Kollerøys. Der bodde de minst til 1788 og fikk 2 barn på Kollerøys. Siden flyttet de tilbake til Enebakk, og ved folketellingen i 1801 bodde de på Ungersnes i Enebakk sammen med 2 barn. Jørgen var innerst og dagarbeider på Ungersnes i mange år3. De fikk disse barna:
1. Gunder Jørgensen, født på Berger i Enebakk, døpt 05.12.1784 i Enebakk, døde på Kollerøys i 1785, 18 uker gammel, begravet 17.04.1785.
2. Gunild Jørgensdatter. Hun ble født på Kollerøys og døpt hjemme av Peder Christophersen Gjedsjøplassen. Dåpen ble stadfestet i kirken 22.01.1786.
3. Marte Jørgensdatter. Hun ble født på Kollerøys, døpt 27.07.1788
4. Hans Jørgensen, født på Ungersnes i Enebakk, døpt 26.04.1793
5. Anne Jørgensdatter, f. 1794-96
Da Marthe ble døpt, var Joen Gulbrandsen fadder. Han på Kollerøys og kan være bror til Martes far Jørgen Gulbrandsen. Det er ikke funnet flere opplysninger om ham.
Ole Bendtsen (ca 1747-begravet 26.12.1800) og Birte Tostensdatter (døpt 14.05.1747) kom til Kollerøys ca 1789. De hadde vært husmannsfolk på Langskog under Vik i Enebakk fra slutten av 1770-årene. De giftet seg i Ski/Kråkstad 23.06.1774. Da bodde han i Enebakk og hun kom fra Fjell (gnr 101) i Ski. Han er trolig født på Syverrud (gnr 103), sønn av Bendt Bendtsen og Magnhild Pedersdatter, men hans dåpsregistrering er ikke funnet. Han bodde der da han ble konfirmert i 1769. Hun var født på Siggerud (gnr 104), datter av Tosten Tostensen og Kari Sebjørnsdatter.
I manntalls- og skatteprotokollen for 1789 omtales Ole Bentsen i Kollerøys som fattig.
Ole Bentsen og Berte Tostensdatter fikk disse barna:
1. Mari Olsdatter, født på Langskog, Enebakk, døpt i Ski 12.05.1775, Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert 09.10.1791. Det kan være hun som er tjenestepike på Finstad (gnr 137) i Ski ved folketellingen i 1801. Hun bodde på Kollerøys i 1797 da hun var fadder ved en dåp.
2. Anne Olsdatter, født på Langskog, Enebakk, døpt 15.04.1779. Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert i Ski/Kråkstad i 1796. Det er sannsynligvis hun som døde på Gjedsjøplass i 1803, 25 år gammel.
3. Bent Olsen, født på Langskog, Enebakk, døpt 25.11.1781, bodde på Kollerøys da han ble konfirmert i Ski/Kråkstad i 1800,
4. Tosten Olsen, født på Langskog, Enebakk døpt 29.12.1784. Bodde på Kollerøys sammen med mor og to søsken i 1801.
5. Magrete Olsdatter, født på Langskog, Enebakk, døpt 12.10.1788, død på Kollerøys, begravet 29.09.1799.
Ole Bentsen døde på Kollerøys i 1800.
Hans mor, Magnhild Pedersdatter, født ca 1713, begravet 13.10.1793, bodde trolig på Kollerøys de siste årene før hun døde. Hun var enke etter Bendt Bendtsen (ca 1688-1777) som hun giftet seg med i Enebakk 06.10.1744. De fikk 6 barn, se under Stokstad (gnr 88).
Ved folketellingen 1801 var Berte Tostensdatter nylig blitt enke og ble registrert som avgiftsbruker på Kollerøys. Tre av barna bodde da sammen med henne: Anne, Bent og Tosten.
Christopher Jacobsen (f. ca 1762-1829) og Anne Larsdatter (f. ca 1772-1848) bodde på Kollerøys iallfall i tidsrommet 1803-1811. De kom fra Vestby i Enebakk der de begge var tjenestefolk ved folketellingen i 1801. De giftet seg i Enebakk 28.09.1801.
Det ser ut til at de fremdeles bor på Kollerøys da Lars ble konfirmert i 1822. Det er antagelig han som er den Christopher Jacobsen på Skjegstadplass som døde som fattiglem i 1829, 68 år gammel. Anne Larsdatter døde som fattiglem på Vashagen (gnr 80) under Lunder i Ski i 1848, 48 år gammel.
De fikk disse barna:
1. Jacob Christophersen, døpt hjemme, stadfestet i kirken 13.02.1803, født på Kollerøys.
2. Lars Christophersen, døpt 06.10.1805, født på Kollerøys. Konfirmert 27.05.1822. Presten har skrevet to kommentarer i kirkeboken: "Formedelst Forældrenes udarmede Tilstand er Drengen Hensadt i Lægd til Medhielperen Jaen Løken (gnr 4)" og "Aldeles forsømt og slet opdragen i sin Barndom kom Han til Jaen Løchen, som har anvendt megen Fliid paa Hans Underviisning, uagtet Langtfra det Maal blev opnaaet, som Han havde ønsket". Han bodde på Søndre Rudstadplassen i Enebakk da han 10.01.1829 giftet seg i Ski/Kråkstad med Karen Pedersdatter fra Gjedsjø (f. 1797 på Haugen (gnr 110) i Ski). Enkemannen Lars Christophersen på Skjegstadplassen giftet seg på nytt med Sidsel Torgersdatter 04.04.1835.
3. Maren Christophersdatter, døpt 01.11.1807, født på Kollerøys
4. Anne Christophersdatter, døpt hjemme, stadfestet i kirken 12.05.1811, født på Kollerøys
Mari Christensdatter bodde på Kollerøys ca 1811 da hun var fadder for et barn.
Etter Helle Juels død i 1811, overtok sønnen Hans Peter Juel eiendomsretten til gården.
Hans Peter Juel pantsatte Kollerøys 09.08.1818 for 427 sølvspecier, 60 skilling til hr pastor Reiersen. Det lånet ble ikke innløst før i 1825.
Lars Larsen og Osloug Amundsdatter bodde på Kollerøys fra ca 1812-1822. I 1822 er de fremdeles bosatt på Kollerøys og er faddere for Maren Larsdatter, se nedenfor. Også i 1824 er Lars Larsen fadder, denne gangen for Thorine Larsdatter.
Barn:
1. Lars Larsen, født 03.12.1812 på Kollerøys, døpt hjemme av Ener Gjedsjøplass. Dåpen ble stadfestet i kirken 13.12.1812.
Lars Hansen og Thore Maria Thomasdatter (døpt 26.06.1791) bodde på Kollerøys i alle fall i 1822-1824. De kom til Kollerøys fra Gjedsjø. Der bodde de da de giftet seg og fikk sitt første barn, Ellen Larsdatter, se under Gjedsjø. Ved dåpen til de to barna som ble født på Kollerøys, er de registrert som inderster.
Barn:
1. Maren Larsdatter, født 23.09.1822 på Kollerøys. Av hennes faddere var flere bosatt på Kollerøys. Det var moren Thore Maria Thomasdatter, Lars Larsen, Jacob Christophersen og Osloug Amundsdatter
2. Thorine Larsdatter, født 27.05.1824 på Kollerøys. Hun giftet seg 1) 08.09.1850 med enkemann Carl Johannesen. 2) 22.02.1853 med Jørgen Fredriksen. Se mer om henne under Sander (gnr 132 eller 134).
Hans Peter Juel solgte Kollerøys 24.07.1824, til Ingeborg Arnesdatter (døpt 15.05.1769, død 07.09.1860) for 850 spd. Hun var født på Gjedsjø, datter av Arne Arnesen og Berte Torgersdatter. Hun var enke etter Jens Jensen (ca 1747-10.01.1823) og hadde bodd på Løvstad (gnr 50) i Kråkstad. Hun hadde ingen barn fra sitt første ekteskap.
Hun bodde hos sin søster på Foss (gnr 123) da hun giftet seg 02.10.1824 med avgiftsbruker og enkemann Nils Christensen,ca 1765-01.05.1840, fra Taraldrud (gnr 105).
Han hadde vært gift 1) den 30.11.1799 med Anne Arnesdatter (1771-10.12.1819). Hun var fra Gjedsjø og søster til. De hadde 6 barn:
1. Ingeborg Nilsdatter, født på Taraldrud, døpt 12.01.1800, begr 20.07.1800
2. Ingeborg Nilsdatter, født på Taraldrud, døpt 14.05.1801. Hun giftet seg 12.04.1828 med enkemann Hans Gundersen (døpt 04.12.1791) født på Fjellplass (gnr 101), bosatt Holstad Dammen i Ås. Hun døde på Grøterud i Ås 19.03.1840.
3. Christen Nilsen, født på Taraldrud, døpt 04.09.1803, død 06.12.1835 på Kollerøys
4. Berte Nilsdatter, født på Taraldrud, døpt 16.03.1806, gift 29.10.1831 med Christian Mathiassen fra Bru Lille plass (gnr 98), død som enke 27.05.1887 på Stensrud i Aker, gravlagt i Ski.
5. Arne Nilsen, født på Taraldrud, døpt 05.02.1809
6. Maria Nilsdatter, født på Taraldrud, begr 18.04.1813. Hjemmedøpt, død 8 dager gammel
Som ugift bodde Nils Christensen på Taraldrud. Da fikk han en datter med piken Anne Larsdatter Asgjerrudplass (gnr 83). Hun het Ingeborg, døpt 04.01.1794, begr 17.07.1796.
Etter at Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter giftet seg, var det han som overtok ansvaret for gården. De flyttet til Kollerøys senest i 1826. Han låner med pant i gården både i 1826 og 1830. Lånene fra 1826 ble innløst i 1833. Lånet fra 1830 var tatt opp på vegne av Berte, hans datter fra første ekteskap. Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter fikk ingen barn sammen.
Niels Pedersen (født ca 1814) flyttet til Kollerøys 07.05.1831 fra Enebakk for å ta tjeneste.
Johan Larsen flyttet til Kollerøys 18.04.1834 fra Ås for å ta tjeneste.
Marte Hansdatter (født 1787) flyttet til Kollerøys 10.06.1837 fra Ås for å ta tjeneste.
Ole Olsen bodde på gården da han var fadder for et barn i 1840.
Nils Christensen døde på Kollerøys i 1740 75 år gammel og skifte etter ham ble holdt 20.09.1841. Ved skiftet ble gården taksert til 1050 spd. Denne summen ble delt slik:
- Sønnen Arne Nilsen: 245 spd, 1 ort, 5 1/8 skilling
- Datteren Berte Nilsdatter, gift med Christian Mathiassen, bodde da på Brusaga (gnr 98): 195 spd, 3 ort, 1 1/16 skilling
- Enken Ingeborg Arnesdatter 451 spd, 4 ort, 7 ¼ skilling
- Ingeborg Nilsdatters barn:
- Dattersønnen Niels Hansen: 104 spd, 4 ort, 7 1/24 skilling
- Datterdatteren Anne Marie Hansdatter: 52 spd, 2 ort, 3 skilling
Da skiftet etter Nils Christensen var gjennomført, skrev Ingeborg Arnesdatter et testamente der hun overlot gården Kollerøys til "velagted Ungkarl" Aasmund Christophersen, døpt 08.09.1799-20.07.1881. Han skulle i tillegg til å overta gården og eventuelle utestående fordringer, også sørge for at hun fikk en anstendig begravelse. Testamentet er undertegnet på Kollerøs 05.10.1842, med kongelig stadfestelse i Christiania 25.04.1843. Ingeborg Arnesdatter døde i 1860 på nabogården Rustad i Enebakk, men ble begravet i Kråkstad/Ski.
Aasmund Christophersen ble født 1799 på Sinnerud (Ski gnr 143), (navnet ble skrevet Osmund), sønn av Christopher Nilsen (f. ca 1765) og Anne Kirstine Willemsdatter (ca 1774-1860). Ved folketellingen 1801 bodde familien på Baankald Lille i Aker. Da han ble konfirmert i 1815, bodde han på Jørgenrud (Ski gnr 91), se der. Av presten fikk han denne omtalen i kirkeboken: "Taalelig Begreb og temmelig god Kundskab. Om Hans Gemyts Art er den beste veed jeg ikke."
En grunn til at Ingeborg Arnesdatter testamenterte gården til Aasmund Christophersen, kan ligge i at hans mor het Anne Kirstine Willemsdatter, en av hans faddere var Svend Willemsen Ski (Ski gnr 77), og at Ingeborg Arnesdatter lånte penger av Sybilla Willumsdatter Ski (Ski gnr 77).
I tiden etterpå tok hun først opp lån på 200 spd i Norges Bank 20.11.1842, deretter tar hun opp et nytt lån på 333 spd 5 sk fra Sybilla Willumsdatter Ski den 06.02.1843.
På 1850-tallet ble det en rettssak mellom Ingeborg Arnesdatter og Aasmund Christophersen, først i underretten i 1855, så i overretten i 1856, før den bringes fram for høyesterett som avsier dom den 19.06.1858. Dommen frikjenner Aasmund Christophersen for den anklagen som Ingeborg Arnesdatter har framsatt.
Ingeborg Arnesdatter døde 07.09.1860, og Aasmund Christophersen overtok Kollerøys.
Det ser ut til at Aasmunds mor Anne Kirstine Willemsdatter flyttet til Kollerøys som enke, for hun døde der 20.12.1860.
Aasmund Christophersen giftet seg 06.12.1861 med Ragnhild Paulsdatter, født ca 1820, fra Haugteigen i Ås (nå: Nordre Follo). Hun var datter av Paul Johnsen. Aasmund og Ragnild møttes nok på Kollerøys, for hun flyttet til Kollerøys i 1850. De bodde begge der og var faddere for et barn fra Skjegstadslora (Ski gnr 94/2) i 1853. Hun bodde også på Kollerøys da hun var fadder for et barn fra Halstad (Ski gnr 138) i 1860. Ved folketellingen i 1865 bodde de på Ellingsrud (Ski gnr 140). Det er ikke registrert at de fikk noen barn. Aasmund Christophersen døde på Ellingsrud.
Anne Gurine Gundersdatter, født 1831 på Finstad (Ski gnr 137) og bodde på Kollerøys da hun var konfirmant i 1846. Hennes foreldre var ikke gift. Morens navn er ikke kjent, men en av fadderne, Malene Alvsdatter Kjølstad i Ås, oppgir at hun var enke etter en skomaker i Christiania som het Gulbrand Erichsen. Faren var en jeger fra Akershus garnison som het Gunder Gundersen Berg. Hun giftet seg 16.05.1854 med Lars Anton Larsen fra Rodum vestre (Ski gnr 71).
Andreas Hansen bodde på Kollerøys da han var fadder for et barn i 1848.
I 1849 døde en 16 år gammel gutt på gården, fattiglem Andreas Nilsen, f. 20.11.1832.
Hans Christiansen bodde på Kollerøys da han var konfirmant i 1857. Han var født i Christiania, sønn av ugifte Christian Gulbrandsen og Karen Pedersdatter.
Johannes Jensen, født 27.05.1834, bodde på Kollerøys da han giftet seg 15.05.1857 med Johanne Christophersdatter, født ca 1829. Han var født på Jaerplass i Kråkstad, sønn av Jens Johannessen og Anne Tøgersdatter. Hun kom fra Enebakk og var datter av Christopher Halvorsen. Ved folketellingen 1875 bodde de på Holmen under Bjerke (Nordre Follo gnr 87) i Ski som husmannsfolk med jord, se mer der. De fikk en sønn på Kollerøys, Johan Anton Johannesen, født 14.06.1861, som bodde på Holmen under Bjerke da han ble konfirmert i 1876, se mer der.
En av fadderne ved dåpen var Johannes Jensens søster Jensine Jensdatter, 12.08.1836, som også bodde på Kollerøys. Johannes Jensen og hans familie flyttet videre til Jørgenrudbråten og Bjerke i Ski. Se mer om dem under Jørgenrudbråten (Ski gnr 91).
Gunild Marie Rasmusdatter, født 21.03.1844, bodde på Kollerøys da hun var konfirmant i 1859 og fadder for sin halvbror Johan Martin Rasmussen i 1860. Hun var født på nabogården Høybråten (Ski gnr 92/6), datter av Rasmus Petersen og Anne Gulbrandsdatter, se der.
I 1863 bodde Sidsel Olsdatter på Kollerøys da hun var fadder for et barn fra Langbråtan (Ski gnr 92/3) under Gjedsjø.
Carl Christian Poulsen, født ca 1826, og Elisabeth Nielsdatter, født12.02.1827, bodde på Kollerøys i alle fall i 1864, da de fikk sønnen Poul Anton Carlsen, født 02.12.1864. De giftet seg 19.03.1864 i Ski. Carl Christian var født på Haugtein i Ås (nå: Nordre Follo), sønn av Poul Jonsen. Elisabeth var født på Halstad (Ski gnr 138), datter av Niels Sørensen og Anne Jensdatter. Ved folketellingen i 1865 var de flyttet fra Kollerøys til hans hjemmegård Haugtein.
Johannes Jensen solgte gården videre 31.05.1866 til Johan Fredrik Ellefsen Gjedsjø, 08.11.1823-26.01.1906, for 2400 spd. Han var gift med Maren Dorthea Arnesen, 09.12.1836-27.12.1907. Se mer under Gjedsjø (gnr 92).
Johan Anton Hansen (08.05.1835-25.12.1889) og Elen Petronelle Olsdatter (03.04.1837-26.01.1929) bodde på Kollerøys fra 1865. De giftet seg i Kråkstad 20.10.1865. Da bodde de på Eng (Nordre Follo gnr 1) i Kråkstad. Johan Anton Hansen var født på Myrvold under Vien i Tomter, sønn av Hans Christian Larsen og Osloug Hansdatter. Elen Petronelle var født på Sulerud i Enebakk, datter av Ole Andersen og Thore Hansdatter.
Han hadde vært gift 12.11.1860 med Elen Petronelles søster Inger Marie (17.02.1828-02.10.1864). Da hun ble syk, kom den yngre søsteren til Eng for å hjelpe til, og da hun var død, giftet hun seg med Johan Anton Hansen.
Johan Anton Hansen og Inger Marie Olsdatter fikk barna:
1. Ove Anton (04.08.1861-11.07.1864)
2. Hans Theodor (08.06.1863-1942). Han flyttet som ung til Christiania og giftet seg med Oline Olsdatter Damhagen (12.07.1857-1936) fra Elverum.
Etter at de flyttet til Kollerøys, fikk Johan Anton Hansen og Elen Petronelle Olsdatter 8 barn:
1. Ove Anton (29.12.1865-01.08.1940). Han overtok forpaktningen av gården etter sin far og kjøpte Kollerøys i 1915. Se nedenfor.
2. Inger Marie (27.12.1867-01.12.1939). Hun giftet seg med Olaf Wattum (17.01.1849-11.08.1948) fra Enebakk. De bodde en tid i Christiania, men flyttet kort etter 1910 til Ski. De fikk 6 barn.
3. Johan Edvard (26.10.1869-16.11.1860). Flyttet som ung til Aker og bodde etter hvert på Slemdal. Han giftet seg med Anna Josefine Johansen (22.05.1876-28.03.1955). De fikk 6 barn.
4. Holm (13.10.1871-16.02.1942). Han var gråsteinsmurer og giftet seg 06.04.1903 med Mathilde Oline Hansdatter (22.09.1879-30.07.1957) fra Oppsand (Nordre Follo gnr 82). De kjøpte Solstad i 1906 fra Ellingsrud gård (Nordre Follo gnr 140). De fikk 9 barn.
5. Thea Christina (f. 08.02.1874). Hun giftet seg med Theodor Carlsen Wattum (f. 17.01.1871) fra Enebakk. De emigrerte til Amerika. Han reiste til Canada i 1903. Hun kom etter med deres 4 barn i 1905. Hun døde kort etter at hun kom fram, men barna vokste opp sammen med sin far.
6. Hanna Julie (24.05.1876-1968). Hun giftet seg med Carl Otto Johansen Tangen (22.09.1869-1937) fra Enebakk. De emigrerte til Amerika i 1905 og kom til Canada. De fikk ingen egne barn, men adopterte en canadisk født gutt.
7. Hilda Ragna (03.07.1878-12.12.1883)
8. Hilda Ragna (27.01.1884-1955). Hun var ugift, og bodde i mange år i Christiania. De siste årene flyttet hun tilbake til Kollerøys og var husholderske for sin nevø Sigurd som da drev gården. Se nedenfor.
Ved folketellingen 1865 bodde Johan Anton Hansen og Elen Petronelle Olsdatter sammen med de to eldste barna Hans Theodor og Ove Anton på Kollerøys.
Sammen med dem bodde Alette Hansdatter (født ca 1852) som legdslem på Kollerøys. Det er usikkert hvor hun kom fra.
Andreas Gundersen døde som fattiglem på Kollerøys 09.10.1870, 56 år gammel ifølge kirkeboken.
Andrine Andreasdatter, født 12.02.1847, bodde på gården da hun var fadder for Holm Johansen i 1871. Hun var trolig født på Gjedsjøplass/Gjersenga (gnr 92/5), datter av Andreas Johansen og Anne Thorersdatter, se mer under Gjedsjø.
Da Johan Anton Hansen og hans familie kom til Kollerøys, fikk han en forpaktningskontrakt fra Johan Ellefsen, datert 18.01.1873. Det foreligger en kopi av den. Der står det bl.a. at forpaktningsavgiften var på 60 spd årlig. Gården skulle brukes godt og verken hus, jordvei eller gjerder skulle forringes. Det som ble dyrket måtte ikke selges eller fjernes fra gården. De fikk ikke bruke til ved annet enn kvist og nedfall fra skogen. I det hele var det en krevende kontrakt.
Ved folketellingen 1875 bodde Johan Anton Hansen og Elen Petronelle Olsdatter på Kollerøys sammen med 6 barn: Hans Theodor, Ove Anton, Johan Edvard, Holm, Inger Marie og Thea Christina.
Sammen med dem bodde Helene Jensen (født 31.07.1856). Hun var ugift budeie. Hun var født på Haugen (Nordre Follo gnr 110), datter av Jens Jensen og Ingeborg Olsdatter.
Johan Anton Hansen døde allerede i 1889, og da fortsatte enken, Ellen Petronelle Olsdatter, forpaktningen.
Ved folketellingen i 1891 bodde Elen Petronelle Olsdatter på gården sammen med fire av barna: Ove Anton, Holm, Thea Christina og Hilda Ragna.
Ove Anton Johansen Kollerøys fortsatte forpaktningen av Kollerøys på vegne av sin mor. Men 14.08.1899 ble kontrakten fornyet med Ove Kollerøs som forpakter. Da ble forpaktningsavgiften redusert noe, mot at Ove Kollerøs tok på seg mer pliktarbeid på Gjedsjø gård.
Han giftet seg i Mari kirke 14.10.1898 med Thea Elise Johansen (02.12.1871-13.01.1934) fra Tangen i Enebakk. De fikk disse barna:
1. Georg Kollerøys (28.11.1901-18.10.1982), født på Kollerøys
2. Arne Kollerøys (05.04.1903-22.10.2003), født på Kollerøys
3. Sigurd Kollerøys (05.02.1905-20.12.1952), født på Kollerøys
4. Johannes Kollerøys (30.12.1909-25.07.1986), født på Kollerøys
Ved folketellingen i 1900 bodde Ove Kollerøs med sin kone og mor på Kollerøys.
De hadde et oppfostringsbarn, Ragnhild Marie Ludvigsdatter (født 19.02.1887). Hun var født på Hebekkplass (Nordre Follo gnr 129), datter av Ludvig Nilsen og Lovise Marie Andersen. Hun bodde der også da hun var konfirmant i 1901. Da ble hun kalt Ragnhild Marie Nilsen.
Gårdeieren Johan Fredrik Ellefsen døde 26.01.1906. Enken etter ham, Maren Dorthea Ellefsen, døde 27.12.1907. Begge døde i Kristiania.
Arvingene etter dem var deres to barn, Olaf Martin Ellefsen, født 29.04.1857, og Constanse Ellefsen. født 31.08.1860. Hun ble gift med Kristian Ellefsen Grini, Bærum. Kristian Ellefsen som var gift med datteren, solgte 15.02.1909 Kollerøys (gnr 93, bnr 1) sammen med to parter av Gjedsjø (gnr 92, bnr 2 og 4) til Martha Sundby for kr 30.440.
Det ble holdt skylddelingsforretning på Kollerøys 27.04.1911 for å skille ut Kollerøys skog. Den som da opptrådte som eier av gården, var L. Sundby. Trolig var det en mannlig slektning som deltok i dette, fordi Martha Sundby var ugift. Kollerøys skog fikk bnr 2, skyld 3 mark og hadde grense mot Enebakk i øst, mot Svenskehytten, nå Snekkerstua, (Nordre Follo gnr 92/4) i vest og mot Gjedsjø skog mot nord.
Dermed reduseres landskylden for hovedbølet Kollerøys med 3 mark til 1 mark, 75 øre.
Ved folketellingene i 1910 og 1920 hadde Thea og Ove Kollerøs de på gården sammen med sine 4 sønner og Oves mor.
En eldre mann, Johan Samuelsen (19.04.1828-04.12.1928) bodde sammen med dem. Han var legdslem og født på Ustvet (Nordre Follo gnr 142), sønn av ugifte Ragnild Hansdatter og ugifte Samuel Andersen. Han var ugift og hadde bodd mesteparten av livet på Rodum Vestre (Nordre Follo gnr 71) sammen med sin mor. Han var Johan Anton Hansens søskenbarn og ble boende på gården til han døde, 100 år gammel.
Ove Johansen kjøpte den gjenværende delen av gården av Martha Sundby den 16.06.1915 for kr 7.000.
Etter at Ove Kollerøs var død i 1940, bestemte arvingene at sønnen Sigurd Kollerøs som var ugift, skulle ha Kollerøys. Han fikk skjøte på gården 15.03.1941 for kr 8200. Han forble ugift. Hans tante Hilda Ragna flyttet dit og var husholderske for ham fram til han døde. Etter at Hilda Ragna Johansen Kollerøys døde i 1955, er det ingen av familien som har bodd fast på gården.
På 1940-tallet ble det skilt ut fra Bnr 1 Kollerøys en hyttetomt til hver av søsknene til Sigurd Kollerøys:
Skylddeling 27.04.1943: Bnr 9 Lindelia, Kollerøysveien 72, ble utskilt og solgt 03.09.1943 fra Sigurd Kollerøs til broren Arne Kollerøs for kr 600.
Skylddeling 27.04.1943: Bnr 10 Kolbu, Kollerøysveien 74, ble utskilt og solgt 03.09.1943 fra Sigurd Kollerøs til broren Georg Kollerøs for kr 800.
Skylddeling 26.08.1944: Bnr 11 Nordskoll, Kollerøysveien 76 ble utskilt og solgt 25.09.1944 fra Sigurd Kollerøs til broren Johannes Kollerøs for kr 600.
Året før Sigurd Kollerøs døde, skrev han en overenskomst datert 07.08.1951 med Sigurd Akre som da var eier av Kollerøys skog (Nordre Follo gnr 93/2). Der grensen mellom bnr 1 og bnr 2 endte ved Kollerøysveien ble det avsatt en ca 75 m2 stor plass av bnr 1 som eieren av bnr 2 skulle overta og disponere til lasteplass og bilplass. For dette ble det betalt kr 75 en gang for alle.
Da Sigurd Kollerøs var død i 1952, overtok brødrene i fellesskap eiendomsretten til gården. Georg Kollerøs, Arne Kollerøs og Johannes Kollerøs overtok hver sin tredjedel. Alle tre hadde da flyttet til Oslo.
De skrev en forpaktningskontrakt 14.04.1953, med Leonard Westli fra Kråkstad. Han bodde på gården og skulle drive den i 3 år, men er antagelig fornyet noen år med samme forpakter. Deretter er kontrakten er tydeligvis undertegnet 06.03.1959 av en ny forpakter, Olaf Svartholt. Det er ukjent hvor lenge hans avtale varte.
Etter disse forpakterne er det ingen som har bodd fast på Kollerøys, men det er flere som har dyrket jorden uten å være bosatt der. Sist var det Ole Kristen Karlsrud på Karlsrud (Nordre Follo gnr 96) i 2025.
Ivar Kollerøs overtok faren Georg Kollerøs’ andel i gården 12.11.1974 for kr 14.000. Han giftet seg med Karin Lippert (06.11.1927-15.11.2011). De fikk to barn:
1. Kristin Kollerøs (født 04.07.1955)
2. Lars Kollerøs (født 07.02.1961). Han overtok gården etter sin far, se nedenfor.
Karin Kristiansen overtok faren Arne Kollerøs’ andel i gården 12.11.1974 for kr 14.000. I 2018 ble Karins andel av Kollerøys overtatt av Lars Kollerøs.
Johannes Kollerøs flyttet også til Christiania/Oslo som ung og han giftet seg med Åse Mary Karlsen (13.03.1913-10.02.1999). Det er ikke registrert at de fikk noen egne barn, men de hadde en pleiesønn, Ivar Valter Karlsen (født 21.09.1938). Han overtok 18.07.1986 andelen av gården etter Johannes Kollerøs for kr 24.000 etter at han var død. Da han misligholdt sin andel av eiendommen, kjøpte Ivar Kollerøs og Karin Kristiansen hans andel, slik at de to eide gården sammen.
Lars Kollerøs har overtatt sin far Ivar Kollerøs’ andel av bnr 1 Kollerøys og i 2018 kjøpte han også Karin Kristiansens andel av gården.
Lars Kollerøs har vært gift med Jannicke Caroline Hasselgreen, født 24.02.1961. De fikk ett barn:
1. Sebastian Jens Magnus Kollerøs, født 29.07.1993
Da de ble skilt, giftet han seg med Marianne Berg-Rusten, født 07.02.1961. De har en sønn sammen.
I den tiden de har hatt ansvaret for gården, er dyrkingen av jorda blitt foretatt av andre bønder. Fra 2026 er det Lars Kollerøs som skal drive gården. Han har tatt i bruk på nytt et jorde på ca 12 mål som var gjengrodd av trær på andre siden av Kollerøysveien. Der har han også bygd en ny driftsbygning.
Dessuten har de foretatt store forandringer og forbedringer av bygningene på gården, slik at den skal framstå mest mulig slik den opprinnelig var. De har lagt ned et kjempemessig arbeid for å få det til.
Bolighuset har det vært viktig for dem å gjøre noe med. Slik det står i dag, er det tilsynelatende et hus som trolig ble bygd etter at Ove Kollerøs kjøpte gården i 1915. Men kjernen i bolighuset er nok et hus som ble bygd opp etter at gården brant i 1654. Et bilde fra gården ca 1910 viser at bolighuset da var et lite, enetasjes hus som godt kan stemme overens med et hus fra 1600-tallet. En prøve av den eldste delen viser at tømmeret er fra 1600-tallet.
Også på de øvrige bygningene har de foretatt mye vedlikeholdsarbeid. Både vognhuset, stabburet fra 1827, fjøset og låven er rehabilitert. Låven er blitt fornyet ved at de har hentet en gammel stue fra Ål i Hallingdal som de har bygd istedenfor en del av låven som var rast sammen. I dag (2025) framstår tunet ganske likt med det man kan se på bilder fra 1920-tallet.
Fradelinger
Største delen av den opprinnelige gården besto av skog. Selve gårdsdriften på Kollerøys er ikke blitt delt opp. Det har aldri vært noen husmannsplasser på Kollerøys. Det har nok sammenheng med at gården gjennom lang tid har vært et slags underbruk og er blitt styrt fra Gjedsjø og Skjegstad.
Men i nyere tid er gården blitt fradelt en stor del av arealet. Det startet i 1911, da størstedelen av Kollerøys skog ble fradelt. Noe av skogen er i dag en del av gårdene Høybråten (Nordre Follo gnr 92 bnr 6) og Trøytve (Nordre Follo gnr 92 bnr 12. Dessuten er det fradelt fra bnr 1 noen tomter til fritidsboliger.
Referanser
1. Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21
2. Bygdebok Enebakk, bd 3, s. 650.
3. Bygdebok Enebakk, bd 3, s. 485
Litteratur og kilder
Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie
Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2
Trygve Vik: Bygdebok Ås, bd 1-2 Gårdshistorie
Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet
L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3
O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html
Landskatten Mikkelsmess 1611
Jordebok angående knekteskatt 1615
Odelsjordebok 1624-1626
Jordebok for Akershus len 1642
Jordebok Stattholderembetet 1642
Koppskatten 1645
Tingbøker for Follo 1655-1740
Jordebok Follo fogderi 1661
Sokneprestenes manntall 1664-1666
Fogdenes manntall 1664-1666
Eid av prokuratorer utenom fogderiet 1678
Fogderegnskaper for Follo 1678-1718
Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743
Skiftekort Kråkstad og Ski
Skoskatten 1711
Matrikkelforarbeidet 1723
Kirkebøker Ski og Kråkstad fra 1736-1917: døpte, konfirmerte, viede, begravede, inn- og utflyttede
Pantebøker nr I 1 – 33 (1737-1925)
Panteregister nr I 1 – VII 1a (1737-1938)
Manntall til ekstraskatten 1762
Manntalls- og skatteprotokoll 1789
Dødsfallsprotokoll Ski lensmannskontor 1889-1932
Folketellinger 1801-1920
Grunnboksblader for eiendommene
Kartportalen, Nordre Follo kommune
Kulturminnesøk
NIBIO
Forpaktningskontrakt fra Johan Ellefsen, Gjedsjø, datert 18.01.1873
Omtale av gården i Aftenposten Bolig september 2016, s. 1-5