Skoggråurt i Østfold
Skoggråurt Omalotheca sylvatica er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i Østfold.
| Skoggråurt | |
|---|---|
| Omalotheca sylvatica (L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| Ved skogsbilvei, Nes i Halden. Dato: 4.8.2023
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.1.2023 |
| |
| av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| av 4680 km-ruter | |
| av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1840 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Skoggråurt er spontan og er vanlig i 5x5 km-skalaen og vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i skogområdene[1]. Skoggråurt er historisk sett kjent over hele fylket med noe lavere frekvens i nordlige deler av Glommavassdraget[2].
Økologi
Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Skoggråurt benevnt Gnaphalium sylvaticum omtales først av Jacob Nicolai Wilse[5]. Det eldste belegget er samlet av Frederik Christian Schübeler i Fredrikstad august 1840[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Skoggråurt er i økning i innlandsstrøkene[3]. Robert Collett skriver at skoggråurt, Gnaphalium sylvaticum, vokser her og der på Kirkøy på Hvaler[7]. Skoggråurt er ganske vanlig i Onsøy[8]. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy[9]. Kristian Andreassen skriver at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i Rakkestad[10]. I Bohuslän er den vanlig bortsett fra ved havet[11].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[12].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Skoggråurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Skoggråurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ 3,0 3,1 Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Schübeler, Frederik Christian, 1840. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoggråurt Omalotheca sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Skoggråurt hos Store norske leksikon
- Skoggråurt hos Artsdatabanken