Skriverstuefløyen (Akershus festning)

Skriverstuefløyen på Akershus festning i Oslo er bygd opppå en del av middelalderslottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.

Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i «loggiaen».

Ifølge Gustav Storm ble den første Skriverstuefløyen oppført av Ludvig Munk i 1578 i to etasjer over Mørkegangen mellom Sydfløyen og tårnet Fuglesang som stod midtveis mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. Første etasje var bygd i bindingsverk mot borggården og mot vest gikk festningens tre meter tjukke yttermur med lønngangen inni. Det er fra denne bygningsfasen navnet Skriverstuefløyen er henta. Selve skriverstua i første etasje ble i 1602 oppdelt med en skillevegg med ei luke i hvor bygningsarbeiderne fikk sine lønninger utbetalt. I tillegg ble det lagd en forstue av bord, med vindu og trapp. Øverste etasje ble brukt i tilknytningen til kongeleiligheten både i 1602 og 1610, og i 1626 bodde Jens Sparre her.

Holger Sinding-Larsen rekonstruerte en tidligere skriverstuefløy med et større og ett mindre rom i hver etasje. Seinere avdekket Gerhard Fischer i 1936 murlevninger av teglstein inne i borggården som gikk parallelt med Skriverstuefløyen. Han tolket dem som rester av et teglhvelv, og det kan virke som de utvidet fløyen mot øst. Restene regnes som middelalderske og de er satt i sammenheng med murrester som er funnet løpende parallelt med nordsiden av Sydfløyen.

Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som bygningen over Mørkegangen. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved Sydfløyen med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med Blåtårn, i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i kirken. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en "loggia" med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.

Litteratur

• Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998, kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9
• Berg, Arno. Akershus slott i 1600-1700-årene. Utg. Cappelen. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 29 og 75ff.
• Berg, Arno. Akershus slott i 1600-1700-årene. Utg. Cappelen. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 60ff.
• Sinding-Larsen, Holger. Akershus 1. Utg. Eberh. B. Oppi's forlag. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sinding-Larsen, Holger. Akershus. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.