Loggia
Loggia (fra italiensk) er en bygning eller bygningsdel som er åpen til en eller flere sider, med overdekning eller tak båret av søyler. Den skiller seg fra en svalgang ved at en loggia vanligvis ikke er direkte knyttet til, eller en del av inngangen eller adkomst til ulike deler av bygningen, men er ment å være et oppholdsrom på samme måte som en veranda, gjerne i nærheten av inngangen.
Denne byggemåten oppsto i Middelhavsområdet hvor det var behov for åpne oppholdsrom hvor en var beskyttet mot det sterke solen. I antikkens Egypt kunne husene ha en loggia på taket eller en indre loggia mot en gårdsplass.
Bygningsloven ble særlig populær under den italienske renessansen, og da særlig som et inntrukket parti i en større bygningskropp, med tett vegg på tre sider og med arkader i forkant.
Frittstående loggiaer var mye brukt på 1600-tallet, som «hagestue».
Se også
Galleri
Frøyas gate 9 på Skarpsno i Oslo, tidl. adresse var Drammensveien 102 B, oppført 1896 i nybarokk, arkitekt Kristen Rivertz, med loggia over tre etasjer til høyre.Foto: Roy Olsen (2014).
Fastings gate 1 (nærmest), oppført 1884 i nygotikk, arkitekt Nils Knudsen Bay.Foto: Leif-Harald Ruud (2019).
Arbeidergata 2, oppført omkring 1860, her med den tilbyggede søylebårne loggia i første etasje fra 1909, med joniske kapitéler.Foto: Chris Nyborg (2013)
Aalesunds Museum i Rasmus Rønnebergs gate 16 i Ålesund, reist som privatbolig i 1917-1919, arkitekter Ekman, Smith, Michalsen i nordisk nybarokk. Her med en loggia til inngangspartiet, senere bygget igjen. Fra 1930 solgt til museet.Foto: Ålesund og Sunnmøre, Kjenn Ditt Land (1930).
Hersleb skole med hvedbygningen i midten, leskuret formet som en loggia til høyre og deler av vaktmester/rektorboligen i høyre bildekant. Hageanlegget foran.Foto: Chell Hill (2014).
Kilder
- «Loggia» i Store norske leksikon
- Loggia i Encyclopædia Britannica
- Loggia i Det Norske Akademis ordbok