Skule Waksvik
Skule Waksvik (født 22. desember 1927 i Strinda - nå Trondheim kommune, død 7. februar 2018) var kunstner og billedhugger med en stor produksjon, mest kjent for sine mange fremstillinger av dyr.
Familie
Skule Waksvik var sønn av kunstmaler Bjarne Sigfred Waksvik (1903-1960) og Gudrun, født Bøe (1907-1947). Han var gift tre ganger; i 1953 med billedvever Karin Sundbye (f. 1928), ekteskapet oppløst 1958, deretter i 1963 med sekretær Aasa Lageraaen (f. 1943), ekteskapet oppløst 1984, og til sist i 1997 med Cathrine Stang (f. 1942).
Liv og virke
Skule Waksvik begynte å lage figurer og modeller allerede som barn, med skulptøren og treskjæreren Oscar Lynum som veileder. Allerede fra starten av var motivene helst dyr. Sin første virkelige undervisning fikk han på Fagskolen i Trondheim, også da med Lynum som lærer. Han fullførte middelskolen i 1944, og var deretter læregutt på et maskinverksted det siste krigsåret. Han seilte etterpå halvannet år til sjøs, hvor han ble inspirert av kunst han så underveis, blant annet i London og i Kairo, og som medvirket til ønsket om å bli billedhugger.
Våren 1947 startet Waksvik på den nye Kunstskolen i Trondheim, der Odd Hilt og Kristofer Leirdal var blant lærerne, og allerede samme høst kom han inn på Statens Kunstakademi i Oslo. Der var Per Palle Storm og Per Hurum blant lærerne. Det første oppdraget av betydning for Waksvik var en gallionsfigur for et Fred. Olsen-skip i 1954, en bjørn omkranset av fugler. I 1958 begynte han et langvarig samarbeid med boligutbyggeren AS Selvaagbygg, da han leverte en sjøløvefigur til plassering på Veitvet torg. Av de ca. 400 skulpturene som Selvaagbygg de neste 40 årene plasserte i sine boligområder, var nesten halvparten laget av Waksvik.
Det finnes parkskulpturer og minnesmerker av Waksvik over hele landet, og i utlandet (som Bremen, Abidjan og Singapore). Ikke alle har dyr som tema, i Oslo finner vi for eksempel et minnesmerke over Den illegale presse og i Sandnessjøen et minnesmerke over Petter Dass. Han er også representert i Nasjonalgalleriet og i mange av de faste kunstsamlingene.
Ettermæle
I en nekrolog over Skule Waksvik i Aftenposten 12. februar 2018, skrevet av Kirsten Vinje Gunnerud, ble han omtalt slik (utdrag):
| Med årene ble Waksviks arbeider å se over hele Norge. Hans motiv var – ikke bare, men i hovedsak dyr, ville og tamme. Den som fordyper seg i hans dyreskulpturer, vil oppdage at de ikke bare er avbildninger av dyr. De forteller om dyrets mentalitet, sinnsstemning og om kunstnerens forhold til dyret. Med sin tematikk og sitt sikre skulpturale grep traff han mennesker også utenfor de konvensjonelle kunstarenaene. Slik bidro han til å bygge ned det kunstige skillet mellom "insiderne" og de andre. Her ligger Skule Waksviks store og utrettelige innsats. | ||
Skule Waksvik ble i 2007 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Graven prydes av en skulptur med to pingviner, laget av Waksvik selv. Tittelen Billedhugger er benyttet på gravminnet.
Galleri, verk av Waksvik
Minnesmerke over Den illegale presse ved Hydroparken i Oslo (1984).Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Åsta Holth utenfor hennes hjem Svullrya i Grue kommune (1995).Foto: Siri Iversen
"Akende bjørn" utenfor Norsk Medisinaldepot sitt lager ved Bjørnebåsen på Blåbærhaugen i Harstad.Foto: Gunnar E. Kristiansen
Statue av søstrene Egeberg på Bogstad gård (2000).Foto: Stig Rune Pedersen
Hvalross-skulptur i Harstad.Foto: Gunnar Reppen
Binne med unge (2010) utenfor Tidemands gate 22 i Oslo.Foto: Roy Olsen (2014)
Kilder
- A. Arneberg: Skule Waksvik i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. november 2020 fra https://nbl.snl.no/Skule_Waksvik
- Mørstad, Erik: Skule Waksvik i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 17. november 2020 fra https://nkl.snl.no/Skule_Waksvik (med en omfattende oversikt over Waksviks arbeider).
- Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 12. februar 2018: nekrolog over Skule Waksvik av Kirsten Vinje Gunnerud