Slettamordet
Slettamordet var et drap som fant sted i Son i Akershus den 6. april 1899. Den 61 år gamle Maren Sophie Johannessen, kjent som «Mor Sletta», ble drept og hennes pleiesønn Thorvald Petersen Sletten ble senere dømt for mordet. Det oppstod en strid om skyldspørsmålet, og han ble i 1907 benådet.
Mordet
«Mor Sletta» var født i 1838, og var enke etter Hans Christiansen. Hun ble drept med to revolverskudd midt på dagen på gården Sletten (nå Sletta). Det oppstod fire teorier om hva som hadde skjedd:
- Selvmord
- Hun ble drept av omstreifere
- Hun ble drept av en leiemorder etter et sjalusidrama
- Pleiesønnen Thorvald hadde drept henne
Arrestasjon og rettssak
Thorvald Sletten ble raskt anklaget for mordet, og 4. juli 1899 ble han kjent skyldig av Kristiania lagmannsrett, mot to lagrettemenns stemmer. Han nektet selv for å ha utført eller stått bak mordet, og ble dømt på indisier. Han ble dømt til døden, men dette ble omgjort til livsvarig fengsel idet man ikke lenger praktiserte dødsstraff i Norge selv om den fortsatt fantes i lovbøkene.
Han anket dommen, men Høyesterett forkastet anken den 15. desember 1900. I februar 1901 ble han satt i Akershus landsfengsel.
Etterspill
Det kom sterke reaksjoner på dommen. I 1904 skrev Ludvig Bærøe, sognepresten i Vestby, Thorvald Sletten eller mordet i Vestby under pseudonymet «En Indviet». Samme år gav Rudolf Muus, som på den tid var Norges mest leste forfatter, ut boken Morddramaet i Vestby. Thorvald Slettens saga. Virkelighetsskildring grundet paa mystiske iakttagelser. Han skrev også, under pseudonymet Diogenes, Thorvald Slettens skjæbne som også ble utgitt i 1904 og var på hele 603 sider. I 1907 kom Muus' tredje bok om saken, Thorvald Slettens Historie. Sensationel Fortælling udkommet i anledning hans benaadning.
Presten og stortingsmannen Alfred Eriksen engasjerte seg også, og skrev i 1906 heftet Sletten-saken, mens kommunelegen i Hølen, Såner og Son skrev heftet Slettenmordet. I sistnevnte stod det i forordet at «det maa ansees paakrevet at offentligheden faar rede paa de faktiske forhold». Det kom også en grundig gjennomgang av saken, skrevet av Jacob Breda Bull, i Folkebladet i 1907. Bjørnstjerne Bjørnson besøkte Thorvald Sletten på Akershus, og argumenterte i flere avisinnlegg for hans uskyld.
Saken ble ikke gjenopptatt i retten, men på grunn av det sterke presset fra opinionen ble Thorvald Sletten benådet i 1907.
I 1999 gjorde Vidar Vanberg en grundig gjennomgang av saken for Vestby Historielag. Han konkluderte med at Thorvald Sletten var uskyldig, og at det var mest sannsynlig at «Mor Sletta» ble drept av en leiemorder som følge av et sjalusidrama. Thorvald var involvert i dette dramaet, men det ser ikke ut til at det var han som betalte morderen. Dommen har blitt sammenlignet med det som skjedde i Hetlesaken, som verserte i norsk rettsvesen i 40 år.
Det skulle gå mer enn 100 år før Son igjen ble rammet av et drap.
Bilder
Sletten gårdFoto: Narve Skarpmoen (1899).
Thorvald Sletten, løslates fra Akersehus landsfengselFoto: Daniel Georg Nyblin (1907).
Litteratur og kilder
- Jacob Breda Bull, artikkel i Folkebladet, 1907
- Ludvig Bærøe, Thorvald Sletten eller mordet i Vestby, 1904 (under pseudonymet «En Indviet»)
- Alfred Eriksen, Sletten-saken, 1906
- Rudolf Muus, Morddramaet i Vestby. Thorvald Slettens saga. Virkelighetsskildring grundet paa mystiske iakttagelser, 1904
- Rudolf Muus, Thorvald Slettens skjæbne, 1904 (under pseudonymet «Diogenes»)
- Rudolf Muus, Thorvald Slettens Historie. Sensationel Fortælling udkommet i anledning hans benaadning, 1907
- Vidar Vanberg, «Slettamordet» i Son Leksikon, Vestby Historielag 2002
- Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri. 3. bind. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aksel Thorvald Pettersen Sletten i Historisk befolkningsregister