Snarøya (gård i Bærum)

Snarøya var en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen Mario Caprinos vei 3.

Snarøya gård.

Foto: Bergljot Sinding/Bærum bibliotek (1960).

Gården ble ryddet i middelalderen. Navneopprinnelsen er usikker, kan være snar i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var krongods i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen Christian Kølle, som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

I 1867 ble gården solgt til Valentin Fürst (1831–1897) som eide den fram til 1923. Han anla Snarøen Brug som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren Ivo Caprino, den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker Mario Caprino og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor Snarøya kirke i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, Caprino Studios, der en rekke dukkefilmer, bl.a. Flåklypa Grand Prix er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.

Plasser under Snarøya gård

Plasser under Snarøya gård var Geita (Geitholmen), Grøndalen, Kilen, Skogstua, Tangen, Vassholmen, Strøm, og Sørli.

Strøm

Utdypende artikkel: Strøm (gård i Bærum)

Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt Strømstangen, kjøpt av askerbøringen Johan Fredrik Strøm i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en kjeglebane og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet Valhall, som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.

Hundsund

Hundsund skilte Snarøya fra Fornebulandet, broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop Jens Nilssøn gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.

Kilder

• Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.