Sværsvann
Sværsvann ligger i Oslo og Nordre Follo, på sørsiden av fylkesvei 155 Enebakkveien. Sistnevnte krysser kommunegrensen på Sværsvann bru, og nord for denne ligger Svartkulp og Setertjern. Sør for Sværsvann ligger Bråtetjern, som etter oppdemming er en del av dette vannsystemet som igjen inngår i Mossevassdraget.
| Sværsvann | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Sværsvann med Barligrenda i Nordre Follo i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
|
| Areal: | 0,48 km² |
| Høyde: | 136 moh. |
| Vassdrag: | Mossevassdraget |
| Kommune: | Oslo og Nordre Follo |
Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det Sværd Vandet, og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra svarv, «bue», og refererer til vannets form.
Siggerudsaga utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom Bråtetjern og Grønslettjern og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i Siggerud til Tangentjern (127 moh).
Det var isskjæring i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Kilder
- H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: Marka fra A til Å. Utg. Universitetsforlaget. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket