Sverre Lærum

Sverre Henrik Snour Lærum (født 10. januar 1909 i Odense, død 8. desember 1975) var SS-mann og NS-lensmann. Han jobbet som blant annet politikonstabel og hadde eget firma, var sekretær i tiltaksråd og ble på 1950-tallet Ap-politiker.

Han var sønn av ingeniør John Lærum (1875–1966) og Bertha f. Nygaard (1876–1959). Familien hadde bodd i Odense siden 1907, var i Västerås fra 1913, Larvik fra 1916 og Odense igjen fra 1920. Sverre hadde fire eldre søsken og en yngre bror. Etter hvert dro foreldrene tilbake til byen faren hadde vokst opp, Gjøvik. Sverre Lærums utdannelse hans var middelskole, realskole og handelsskole, og han prøvde seg i Oslo-politiet.

Faren ble NS-medlem på 1930-tallet og ved nyordningen NS-ordfører i Gjøvik. Storebroren Erik Lærum var blitt igjen i Danmark som leder av Nationalsocialistisk Ungdom. Sverre Lærum meldte seg inn i NS i juni 1940, NS Kamporganisasjon i august 1940 og begynte å jobbe som bokholder på NS' hovedkontor i Oslo. Tidlig i 1941 meldte Sverre Lærum seg til Regiment Nordland og dro til Tyskland. Etter opptrening i Sennheim kom han likevel ikke til fronten, men til brevsensuren ved SS-Hauptamt før han fra juni 1942 jobbet ved SS-Ersatzkommando Norwegen. Han fikk grad av Unterscharführer i november 1942, og opptrådte i SS-uniform. Fra juni til november 1943 administrerte han vervekontoret for frontkjempere, underlagt Sverre Riisnæs.

I 1939 ble det meldt at Sverre Lærum giftet seg. I 1943 giftet han seg med Bjørg Hovind, og hun fødte en sønn på NSH fødeheim i Drøbak neste vår.

Tidlig i 1944 ble han utnevnt til lensmann i Ås. Han ble tiltalt for å være involvert i borgervaktliste, jøssingliste, tysk rekvisisjon av den forrige lensmannens hus, og anmeldelser til Statspolitiet. Noen av punktene falt litt sammen under rettssaken, som kom opp i november 1946. Han ble dømt til 8 års tvangsarbeid, rettighetstap og inndragning av 2000 kroner. Aktor hadde påstått 14 000 kroner.

I 1950 ble det lyst til ekteskap med Alice Tveit (1920–2003). På det tidspunktet var han forpakter i Gjøvdal. De bosatte seg i Kongshavn på Tromøya.

Han hadde blant annet firmaet Hartvig Olsen & Co. i Arendal mellom 1959 og 1962 før han begynte som sekretær i Tiltaksrådet for Arendalsdistriktet i 1962. Han ble folkevalgt for Arbeiderpartiet i Tromøy kommune. Partiet fikk flertall ved kommunevalget i 1959, men sommeren 1963 meldte Lærum og andre seg ut av partiet. Det ble VG-oppslag hvor han sa han var uenig i abortpolitikken og de tette båndene med LO, og mente «tiden er moden for et politisk skifte her i landet. Ingen kan sitte i decennier med makten uten å preges av 'jeg alene vite'-mentaliteten». Han hadde ledet jordstyret, bustadnemnda, vannforsyningsnemnda og sittet i lokallagsstyret. Sverre Lærum døde i 1975 og er begravet med Alice Lærum på Tromøy kirkegård.

Kilder

Personalia

«Lærum, John», i: Studenterne fra 1895 (1920), s. 154-155
«Ekteskap», Vestopland 17. desember 1939
«Personalia», Fritt Folk 11. juni 1943
«Personalia», Fritt Folk 24. april 1944
«Det lyses for», Fædrelandsvennen 13. desember 1950
DIS-Norge gravminnedatabase (gravminnet)
Sverre Lærum i Historisk befolkningsregister.

Karriere

«Regimentet Nordland», Vestopland 9. mai 1941
«Gjøvikmann som lensmann i Ås», Vestopland 26. januar 1944
«Ås herredsting», Akershus Amtstidende 7. mars 1944
«Nasilensmannen Sverre Henrik Snour Lærum på Ås», Akershus Amtstidende 22. november 1946
«Nazilensmannen i Aas dømt ved Follo herredsrett», Østlandets Blad 25. november 1946
Norsk Lysingsblad 15. desember 1959 og 30. mars 1962
«Tiltaksrådet», Fædrelandsvennen 8. juni 1962
«Arbeiderpartiet på Tromøy rakner», Fædrelandsvennen 25. juli 1963
«Arbeiderparti-skandalen på Tromøy går videre», Fædrelandsvennen 26. juli 1963
«Frafallen A-parti-mann synger ut», VG 27. juli 1963
«Utmeldelsene av Tromøy Arbeiderparti», Fædrelandsvennen 29. juli 1963