lokalhistoriewiki.no

Våle (Stange gnr. 102/1)

Våle er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved....

Våle
Våle i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 102
Bnr: 1
Type: Gård

Mons Arstad bygde ny hovedbygning i 1870-årene, den gamle var bygd 1800 og restaurert i 1895, han bygde nytt stabbur 1884, bygde til låven 1890 og ny drengestue o. 1900. Størhuset av gråsten er minst 200 år gammelt.


For oversikt over bruksnummer under Våle, se matrikkelgården Våle.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] sier navnet kommer av Vàlir flertall av vàll.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok (her trengs det en større opprydding)

Gården er helgård. Den er nevnt i 1505. Jon Gjestson ble gift med en enke, Sigrid Trondsdatter og fikk med henne en steddatter, Cecilia Ellingsdatter, men også gården Våle i Nytle sogn i Skaun. 2/7 1505 byttet han denne gård med Aslac Håkonsen med Valeberg på Nes. I 1528 er Aslac Walle oppsitter. Ifølge sakefalls­listene ble Aslac dømt til 4 mark penninge «for han hadde ladet gjort kobberspende og forgylt den». - Gården var Hammersgods i 1578.

1612-15 var Mads oppsitter. Ifølge odelsjordbok 1615 eier Kronen i Våle 1½ hud og Mads odel i Våle l½ hud og i Skaren 1/3 hud. 1618-19 Marte, 1623-43 Erik og Aksel Madsen bygslet 1½ hud (Kongens), som deres mor opplot 1622.

Fra 1645 Jens Gunbjørnsen (f. 1604). 1644/45 bygslet han 9 skinn, som Erik formedelst høy alderdom og blindhet opplot (Krongods). 1660-61 Jens og Helge. Kronen eier 1½ hud, prestebordet ½ hud, Stange kirke 1 skinn og bondegods 3 huder.

Ved folketellingen 1664 var det 2 oppsittere: Jens Gunbjørnsen, (f. o. 1604) og Helge Akselsen (f. o. 1624). Ved tinget 14/4 1666 beviste Jens Våle at han eide 1 hud 10 skill odelsgods.

Ved matrikuleringen 1669 er Jens og Helge oppsittere. Skyld 4 huder 1 skinn. 1 lispd. er utlagt til fyrsten av Curland (tidligere Kongens). Jan Diriksen eier 12 lispd. 3 reemål, kjøpt av Kongen, 16 lispd. 1 reemål er besitternes, Stange prestebord eier 4 lispd. 1½ reemål og Stange kirke 3 reemål. Det heter da: «Engene i jordene er gode, udmarken tjenlig til bygningstømmer og annen gårdsnøtte. Remmen sæter til sommerbed. En hommelhage». 1678/79 gir Jens og Helge i tiende: 3 settg. rug, 2 t. bygg, 1 t. havre og 1½ settg. erter.

I jordebok 1688 er skylden for Våle 4 huder 1 skinn og for underliggende Skårud engeslett 1 hud. Oppsitteren Jens eier 3½ hud, Stange prestebord ½ hud, Stange kirke 1 skinn og fru Inger Rytter (generalmajor Georg Reichweins enke) 10½ skinn.

1695 betaler Helge Våle odelskatt av 3½ hud. 1697 er Jens og Helge ført som oppsittere. Jens er død like etter. Den 18/5 1701 transporterer Kjersten Olsdatter (enke etter Jens Gunbjørnsen) på egne vegne til Aksel Helgesen og kone, Karen Engebretsdatter 11 kalvskinn i den halve del av Våle. Den annen halvdel bebor og bruker Aksel Helgesen (1665-17/1 1736).


4/4 1764 overdras gården til Ole Nilsens sønner av 1. ekteskap, Nils og Aksel Olssønner, og Ole Nilsen og kone Randi får føderåd. Det er skifte etter Ole Nilsen, tgl. 27/3 1765 for 300 rdr., 15/6 1767 innløser Nils og Aksel Olssønner 26/7 skinn for 79 rdr. og får avkall.

Ole Nilsens eldste sønn, Helge Olsen, overtar nordre Våle i 1764, og ved skjøte 6/7 1793 selger Helge Olsen og kone Live Engebretsdatter - med samtykke av sønn Ole Helgesen og kone, n. Våle til Kristofer Larsen Østby (for 1115 rdr.), som samtidig gir skjøte på Østby til Ole Helgesen Våle og kone Magnhild Olsdatter for 1315 rdr.

Ved skjøte 23/3 1796 selger Kristofer Larsen igjen til Ole Helgesen Østby (for 1199 rdr.), som samme dag selger til Ole Kristensen Røne, Romedal (f. o. 1740), for 1599 rdr.

1/10 1802 er Ole Kristensen oppsitter n. Våle. Skyld 2 huder ½ skinn og Skarderud engeslett ½ hud, derav Stange kirkes ½ skinn.

9/9 1803 er det ekstrarett på Våle - rekvirert av Eli Madsdatter. Hun og den annen oppsitter, Ole Kristensen, er uenige om noen engstykker. Ole Helgesen er blitt eier igjen, og i 1804 solgte han til enken Eli Madsdatter (1735-1822) for 2104 rdr. 26/4 1806 er det odelsak på n. Våle - anlagt av Ole Helgesen for sin sønn, Halvor Olsen, mot enken Eli Madsdatter. Ved dom 2/6 1806 ble Eli kjent fri for Ole Helgesens tiltale. En del av lagretten stemte dog for gårdens ryddiggjørelse.

Eli Madsdatters yngste sønn, Mads Olsen, (f. 1778), overtar nordre Våle. 24/11 1811 anlegger Engebret Olsen Østby odelssak mot Eli Madsdatter og sønn, Mads Olsen.

30/4 1821 solgte Mads Olsen til Kristofer Pedersen for 700 spd. og føderåd til Mads og kone.


30/4 1828 selger Kristofer Pedersen til Peder Pedersen for 500 spd., og ved auksjonsskjøte 17/2 1832 ble gården solgt til

Hans Pedersen Østby for 755 spd. og ved skjøte 1/6 1844 sel­ger han til Ole Olsen Våle (1768-1846) for 770 spd.


Ved skjøte 23/12 1811 hadde Ole Olsen overtatt den søndre del etter sin mor Eli Madsdatter for 1200 rdr. d. c. og føderåd til Eli.

Etter Ole Olsens død i 1846 overtar hans sønn, Ole Olsen d. y. (f. 1824), for 1500 spd. og Lars Olsen får som gave 1000 spd., og

i 1871 overtar Oles svigersønn, Mons Evensen Arstad (1847-8/12 1906). Han var gift med 1. Oles eneste datter, Eli Olsdatter (d. 31/7 1877), gift med 2. Pauline Olsdatter Nøkleby (f. 1848).


For søndre del var som nevnt Jens Gunbjørnsen oppsitter. Han døde før 1701, hans sønn, Peder Jensen (f. o. 1662), eier i 1723 10 skinn i Våle. Hans sønn, Ole Pedersen, (1694-1730), er neste oppsitter. Han ble 1/4 1730 funnet død på veien. (Han hadde ikke ombragt seg selv). Det er skifte etter Ole Pedersen 22/4 1730, brt. 260, netto 206 rdr., her tatt med jord i Våle 1 hud 3¾ skinn, takst 150 rdr., derav i pant for 70 rdr. Hans enke, Ingeborg Hansdatter, (1697-1752), ble gift med 2 Peder Alfsen Guthus (1704-41, skifte 21/11 1741).

Etter Ingeborg Hansdatters død i 1752 overtar sønn av 1. ekteskap, Ole Olsen (f. 1730). 12/11 1755 pantsetter han gården og 23/4 1767 innløser han 3 15/16 skinn. Ole Olsen døde i 1797, skifte 13/6 1810, brutto 4030, netto 1552 rdr., Våle takst 1200 rdr.


Fra 1844 er Ole Olsen eier av både søndre og nordre del.

1/10 1802 er enken, Eli Madsdatter, oppsitter for søndre del. Skyld for Våle 2 huder ½ skinn, Skarderud engeslett ½ hud, derav Stange kirkes ½ skinn, Stange prestebords 3 skinn. Takst 1525 rdr.

1816 er Ole Olsen eier av søndre del, gårdens takst 1800 spd., gjeld 200, og han betaler i sølvskatt 31 spd. 24 skill. 1816 er Mads Olsen eier av nordre, takst 2000 spd., gjeld 100 spd. og han betaler i sølvskatt 37 spd. 6 skill. 1818/19 fikk begge delene sammenligningstall 18 (hver en skyld 1 skpd. 5 5/12 lispd.). 1838 fikk Våle s. skyld 7 dlr. 14 skill., Våle n. skyld 2 dlr. 2 ort, 2 skill., eier Ole Olsen. Axelrud (Kristofer Nilsen) skyld 3 ort 12 skill.

Ved underrettsdom 1/10 1832 ble Ole og Mads Våle dømt til å utrede i mulkter 522 lodd sølv (Ole 174 lodd).

Ved ekstrarett 26/4 1823 stevner Mads Olsen Våle sin svigersønn, Kristofer Pedersen (Vålødegården), for tyveri av 27 bunter lin, 7 gjeter og 2 høns, men ved dom av 17/5 1823 ble Kristofer kjent fri for tiltalen. I 1645 hadde Erik og Jens 1 husmann og 6 kvinner til hjelp, i 1723 var det 1 husmann, i 1801 hadde Eli Madsdatter 2 husmenn og 1 inderst og Ole Kristensen på nordre Våle 1 husmann og 1 inderst.



Søndre Våle.

Jens Gunbjørnsen, f. o. 1604,. d. før 1701, gift med Kjersten Olsdatter. De hadde barna:

  1. Ole, f. o. 1660,
  2. Peder, f. o. 1662, neste oppsitter,
  3. Anne, f. o. 1650, d. 1719.


Peder Jensen, f. o. 1662, hadde bl. a. sønnen Ole, f. o. 1694.


Ole Pedersen (1694-1730), gift med Inge­borg Hansdatter Vålødegård, f. o. 1697, begr. 8/6 1752. De hadde barna:

  1. Marie, f. 1722,
  2. Pernille, f. 1727,
  3. Ole, dp. 2/2 1730, neste eier.

Skifte 24/4 1730 etter Ole Pedersen.

Ingeborg Hansdatter ble 14/10 1730 gift med 2. Peder Alfsen Guthus (beslek­tet i 3. ledd med Ole Pedersen). Barn:

  1. Alf Pedersen (1731-), d. liten,
  2. Eli Pedersdatter (1731-), d. liten.
  3. Hans Pedersen (1733-), d. ung,
  4. Anne Pedersdatter (1737-)
  5. Hans Pedersen (1740-)

For barna møter ved skiftet etter Peder 29/4 1741 farbrødrene Ole Guthus og Mikkel Løken, for enken hennes bror Knut Hansen Wålødegården.


Ole Olsen (1730-1797), gift med Eli Madsdatter (1735-1822). De hadde barna:

  1. Lisbet Olsdatter (1756-), gift med Ole Engebretsen, hjulmaker i Grevskapet Jarlsberg.
  2. Ingeborg Olsdatter (1758-), 1799 gift med Kristofer Nilsen Røne s., dp. 12/3 1769, skifte 28/11 1839 på Akselrud, eier av Aksel­rud 1825, skifte 10/3 1834.
  3. Eli Olsdatter (1763-), gift med Ole Olsen, Våleeie.
  4. Marte Olsdatter (1766-), 14/7 1819 gift med Peder Engebretsen.
  5. Ole Olsen (1768-1846), gift med Eli Olsdatter
  6. Pernille Olsdatter (1774-1845)
  7. Mads Olsen (1778-1867), 1798 gift med enke Anne Nilsdatter Sæther, Romedal,
  8. Helene Olsdatter (1782-), d. ung.

I 1804 kjøpte Ole Olsens enke, Eli Madsdatter (1735-1822) den nordre del, og i 1811 overdrar hun søndre del til eldste sønn, Ole Olsen d. y. (1768-1846), og nordre del til 2. sønn Mads Olsen (1778-1867).


Mads Olsen (1778-1867), og Anne Nilsdatter (skifte 7/12 1843), hadde en datter:

Eli Madsdatter, f. 1799, 1820 gift med Kristofer Pedersen Vålødegården, f. 1796, og disse hadde barna:

  1. Berte Kristoffersdatter (1826-)
  2. Anne Kristoffersdatter (1830-)
  3. Peder Kristoffersen (1832-)


Ole Olsen, dp. 13/11 1768, d. 18/7 1846, gift med Eli Olsdatter, f. 1786, d. 3/9 1835. Barn:

  1. Ole Olsen (1812-1813)
  2. Eli, f. 2/3 1817, d. 9/9 1840,
  3. Lisbet, f. 15/8 1820, d. 19/9 1844,
  4. Ole, f. 18/10 1824, eier fra 1846,
  5. Lars, f. 29/9 1829, d. 1/7 1892, eier av Frisholm fra 1870. 22/3 1860 gift med Karen Matea Hansdatter Nøkleholm, f. 7/8 1840.


Ole Olsen (1824-1880), 23/6 1847 gift med Maren Pedersdatter (1821-1881) fra Hemstad. De hadde en datter:

  1. Eli Olsdatter (1851-1877), ble 15/3 1871 gift med Mons Evensen Arstad (1847-1906)

28/2 1881 var det skifte etter Ole Olsen Våle og Maren Pedersdatter

Mons Arstad (1847-1906) og Eli Olsdatter (1851-1877) hadde barna:

  1. Ole Monsen (1871-), d. ung.
  2. Ole Monsen Arstad (1873-), utvandret til USA
  3. Even Martin Arstad (1876-1914), gårdsarbeider på Våle i 1910, hadde 1 sønn, lærer Arne Arstad. ­


Mons Arstad (1847-1906) ble 10/12 1880 gift på nytt med Pauline Olsdatter Arstad (1848-) fra Nøkleby. De hadde barna:

  1. Elise Arstad (1881-), gift med neste eier,
  2. Anna Petra Arstad (1884-), på Våle i 1910
  3. Maren Ovidia, f. 25/4 1886, gift med stasjonsmester Georg Fredrik Steen, f. 13/4 1881,
  4. Peter Magnus, f. 8/1 1890, gårdsarbeider på Våle i 1910, utvandret til USA
  5. Mons Arve, f. 3/7 1892, d.s.å.

Pauline Arstad var enke og gårdbruker i 1910[2]. Hennes svigermor, Anne Arstad (1827-), var spindekone og bodde da på Våle.


Fra 1915 overtok Harald Fjæstad som eier.

Harald Fjæstad (1881-), var sønn av Ole og Anne Fjæstad på Østby, giftet seg med Elise Monsdatter Arstad (1881-). De hadde barna:

  1. Olaf Magnus, f. 17/2 1903, 12/4 1936 gift med Inga Helgerud, f. 17/2 1912,
  2. Eivind Arthur, f. 16/6 1904, 25/4 1931 gift med Gunvor Børresen, Bredsvold, f. 13/2 1909,
  3. Agnes Petra, f. 23/12 1905,
  4. Håvard Edmund, f. 12/4 1913,
  5. Arne Torolf, f. 10/2 1915,
  6. Magnhild, f. 6/9 1917.

Olaf Magnus Fjæstad, f. 17/2 1903, 12/4 1936 gift med Inga Helene Helgerud, f. 17/2 1912. Barn:

  1. Anne-Lise, f. 22/7 1938,
  2. Inger, f. 9/3 1940,
  3. Harald, f. 9/9 1942.


Eivind Arthur Fjæstad og Gunvor Børresen har barna:

  1. Marte, f. 11/8 1932,
  2. Gunhild, f. 30/11 1937.

Våle nordre

Mads Våle er oppsitter 1612, antagelig gift med Marte. Av disses barn kjen­nes:

  1. Laurits Madsen
  2. Erik Madsen
  3. Aksel Madsen


Aksel Madsen har sønnen:

  1. Helge Akselsen (f.o. 1624)


Helge Akselsen, f. o. 1624 og hans sønn:

  1. Aksel Helgesen (1665-1736)


Aksel Helgesen (1665-1736), gift med Karen Engebretsdatter (1662-1735), søster av Anne Temmen, d. 1734. Barn:

  1. Marte, f. o. 1697, d. 1741, gift med neste oppsitter
  2. Helge, f. o. 1701, begr 17/3 1730.

Ved matrikuleringen 1723 for "Våle med Skårud engeslett" eide oppsitteren Aksel Helgesen 1 hud 9 skinn, oppsitteren Peder Jensen 10 skinn, Stange prestebord ½ hud, Stange kirke 1 skinn, andre 1 hud 11 skinn.

Ved skjøte 2/11, tgl. 2/12 1730, solgte Aksel Helgesen sin del (nordre Våle) til svigersønn Ole Nilsen.

Marte Akselsdatter (1697-1741), 16/10 1721 gift med Ole Nilsen Nødsle (1687-1764). De hadde barna:

  1. Helge Olsen (1724-1800), neste oppsitter,
  2. Berte Olsdatter (1725-)
  3. Nils Olsen (1726-)
  4. Kari Olsdatter (1728-)
  5. Aksel Olsen (1732-1732)
  6. Anne Olsdatter (1734-), d. før 21/11 1741.
  7. Aksel Olsen (1738-1802), død i lægd på Løken.

29/4 og 21/11 1741 skifte etter Marte Akselsdatter, brt. 377, netto 63 rdr., her tatt med 1 hud 9½ skinn i Våle, takst 200 rdr.

Ole Nilsen ble 4/1 1742 gift med 2. Randi Vajulsdatter Løken, begr. 28/7 1766. De hadde barna:

  1. Vajul Olsen (1745-)
  2. Marte Olsdatter (1749-)

Søren Vajulsen[3] (1719-) født på Saksrud, gift 10/10 1742 med Mari Olsdatter. Hun bodde på Våle da de giftet seg, han bodde på Remmen. De bodde på Våle fra vielsen og flyttet til Askum en gang mellom 1755 og 1759. De hadde barna:

  1. Oliv Sørensdatter (1742-1742), født på Våle
  2. Ole Sørensen (1744-1816), konfirmert i 1762
  3. Vajul Sørensen (1746-), konfirmert i 1766
  4. Peder Sørensen (1747-1748)
  5. Peder Sørensen (1749-1750)
  6. Oliv Sørensdatter (1751-)
  7. Erik Sørensen (1753-1755)
  8. Ingebor Sørensdatter (1754-1754)
  9. Anne Sørensdatter (1755-), født på Våle
  10. Peder Sørensen (1759-), født på Askum, konfirmert fra Vålødegård i 1775
  11. Lars Sørensen (1762-), født på Sørlisten, konfirmert fra Skjerden i 1779
  12. Tron Sørensen (1764-1838), født på Sørlisten, konfirmer fra Nordre Rå i 1779

Det er uvisst hvor det ble av Søren og Mari etter oppholdet på Sørlisten.

Helge Olsen, f. 1724, d. 15/5 1800 på Østby, 12/11 1766 gift med Live Enge­bretsdatter (1725-19/7 1794). Barn:

  1. Ole Helgesen (1767-1820), gift med Magnhild Olsdatter (1764-1836).
  2. Engebret, f. 1769, d. s. å.

Ole Helgesen og Magnhild Olsdatter har barn f. på Våle:

  1. Ole, dp. ­27/6 1790,
  2. Halvor, dp. 23/10 1791, dessuten f. på Østby:
  3. Engebret, f. 18/5 1794,
  4. Lars, f. 1798, d. 1808,
  5. Kjersti, dp. 28/3 1796,
  6. Live, dp. 19/12 1802.


Kristofer Larsen (Østby), 19/4 1792 gift med Berte Arvesdatter Godager, dp. 10/11 1771, d. 21/3 1809. 1 sønn f. på Østby:

  1. Lars, dp. 16/9 1792,
  2. Arve, dp. 30/11 1794.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Matea Olsen (1863-) budeie i 1910
  • Karl Sørensen (1894-), sønn (av budeia) og jordbruksarbeider i 1910
  • Gunhild Sørensen (1897-) datter (av budeiea) i 1910
  • Sigrid Sørensen (1899-) datter (av budeiea) i 1910
  • Peter Sørensen (1901-) sønn (av budeiea) i 1910

Husmannsplasser og utskilte bruk

Når det gjelder utskilte bruk, se matrikkelgården Våle.

Følgende navngitte husmannsplasser har eksistert under Våle:

Navn Bnr. 1865 1875 1891
Monsrud
Hestsveen (nordre) 102/8
Hestsveen (søndre) 102/7
Henrikstuen
Hagastuen
Syverstuen
Jonasstuen
Baaserud

På plassene Hagastuen, Syver­stuen, Jonasstuen, Hestsveen, Hestsveen s., Monsrud og Henrikstuen var det i 1875 tilsammen 3 kuer og 7 sauer og det ble sådd 5½ t. korn og satt 6 t. poteter.

Akselrud hadde i 1875 2 kuer, 5 sauer og 1 svin, og sådde 3/8 t. bygg, 1½ t. blandkorn og 1/8 t. erter og satte 2 t. poteter.

Nå (1950) er det 3 husmannsplasser: Hestsveen n. og s. og Hagastuen.

1886 fikk gnr. 101-1 Våle s. og n. (Mons Arstad) skyld mk. 18,46, gnr. 102-2, Storsveen (Mons Arstad), skyld mk. 0,45, gnr. 102-3, Asplund (Kristian Olsen), skyld mk. 0,10, gnr. 102-4, Akselrud (enken Eli Gre­goriusdatter), skyld mk. 0,51.

Skyld 1939 mk. 18,00. Fraskilt skogteiger Kolomoen og Trettmarken. 4/2 1824 ble Akselrud fraskilt - skyld 2½ lispd. - og av Kristofer Pedersen solgt til Kristofer Nilsen for 177 spd.


Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Vaale i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Søren Vajulsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Våle (Stange gnr. 102/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.699630° N 11.218143° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Våle_(Stange_gnr._102/1)&oldid=2362747»