Wenche Foss
Eva Wenche Foss Stang (født Steenfeldt-Foss 5. desember 1917 i Kristiania, død 28. mars 2011 i Oslo) - kjent som bare Wenche Foss - var sanger og skuespiller med et bredt repertoar, som spente fra komedieroller til moderne dramatikk. I hele andre halvdel av 1900-tallet var hun blant landets mest kjente og benyttede skuespillere på scene og på film, og hun bemerket seg også som engasjert samfunnsdebattant.
Familie
Wenche Foss var datter av ingeniør, medeier i Rosing's Bro og Gjerdefabrikk AS, Christian August Steenfeldt-Foss (1878-1960) og Alfhild Røren (1886-1961). Hun var gift to ganger; i 1939 med ingeniør, filmprodusent Alf Scott-Hansen (1903-1961), ekteskapet oppløst, deretter, i 1953, med godseier Thomas Stang (1897–1982). Hun var mor til jurist og politiker Fabian Stang (f. 1955).
Liv og virke
Wenche Foss ble født i Oscars gate 63 i Kristiania, og her vokste hun også opp. Teatermannen Bjørn Bjørnson var en nær venn av familien, og hun ble tidlig interessert i skuespillerlivet.
Etter middelskolen debuterte hun i 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Hun var ansatt ved Carl Johan Teatret 1936-1939, hvor hun fikk sitt gjennombrudd i tittelrollen i farsen Champagnepiken med premiere 15. april 1937. Hun var ved Den Nationale Scene i 1939, deretter ved Centralteatret fram til 1949. Mellom 1949 og 1951 var hun ved Det Nye Teater.
Wenche Foss var ansatt ved Nationaltheatret fra 1952 til 1967 og igjen fra 1978 til 1989. Mellom 1967 og 1978 var hun ved Oslo Nye Teater.
Som skuespiller over flere tiår hadde Foss en rekke roller som spente fra komedier til seriøse roller. Hun gjorde flere Ibsen-roller, og hadde roller som for eksempel Helen i Alex Brinchmanns Karusell (1962), Maggie i Etter syndefallet av Arthur Miller (1964), Magdelone i Holbergs Mascarade (1980), Lidja Vasiljevna i Aleksej Arbuzovs Soloppgang i Riga (1980) - med Per Aabel som motspiller - og Fru Margrethe i Helge Krogs På solsiden (1983).
Som sanger var Wenche Foss mezzosopran, og hadde også en rekke sangroller, særlig i den første delen av karrieren. Hun hadde dessuten en rekke filmroller. Filmdebuten fant sted med Tørres Snørtevold i 1940, og hun gjorde seg i samme tiår bemerket i komedier som Den farlige leken og En herre med bart. På 1980-tallet medvirket hun i flere av Wam og Vennerøds filmer. I fjernsynsserien Vestavind (NRK 1994-1995) spilte hun en bestemor over en 20-årsperiode.
Som pensjonist fortsatte hun å spille, blant annet i Arsenikk og gamle kniplinger av Joseph Kesselring på Oslo Nye Teater (1992), sammen med Aud Schønemann, og Mrs. Campbell i Kjære løgnhals av Jerome Kilty på Nationaltheatret (1995).
Wenche Foss var også samfunnsengasjert, blant annet arbeidet hun for de utviklingshemmedes kår etter at hun i 1953 fikk en sønn med Downs syndrom, som døde tidlig. Hun var også åpen om sin egen kamp mot kreftsykdom.
Wenche Foss mottok en rekke priser og utmerkelser, blant annet ble hun kommandør av St. Olavs Orden i 1972 (med stjerne i 1988) og hun fikk Amandas ærespris i 1991, Toleranseprisen i 2002 og Norsk teaters ærespris, Heddaprisen, også i 2002.
Ettermæle
I en lederartikkel i Aftenposten 29. mars 2011, dagen etter hennes død, ble Wenche Foss omtalt slik (utdrag):
| Hun trakk saker hun brant for, og personer hun brydde seg om, inn i den flombelysning hun var omgitt av og det kraftfeltet hun utstrålte. Og hun gjorde det med en selvfølgelighet og et engasjement som var den gode sak verdig. Slik sørget hun for at bortgjemte medmennesker ble sett og hørt. Skuespilleren Wenche Foss var en rikt utrustet og hardt arbeidende kunstner, perfeksjonist til fingerspissene. I utallige roller viste hun hvordan hun behersket det flagrende lette lystspill like godt som de dype karakterroller. Men det var teaterdivaens utstråling og samfunnsmenneskets mot og åpenhet som til sammen ga henne en enestående posisjon i nordmenns bevissthet. | ||
En bronsebyste av Wenche Foss, utført av Per Ung, ble reist ved Nationaltheatret i 1997.
Wenche Foss' gravferd fant sted på Statens bekostning fra Oslo domkirke 4. april 2011. Hun er gravlagt i familiegrav på Ullern kirkegård. Navnet Wenche Foss Stang er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 29. mars 2011: lederartikkel om Wenche Foss' bortgang.
- Aftenposten 5. april 2011: fyldig dekning av Wenche Foss' bisettelse.
- Lise Lyche om Wenche Foss i Norsk biografisk leksikon
- Om Eva Foss Stang i Hvem er Hvem 1973
- Wenche Foss (fortalt til Sverre Inge Apenes): Livets gave. Cappelen 1990
- regjeringen.no: pressemelding 28. mars 2011 om Regjeringens beslutning om gravferd på Statens bekostning
- Eva Wenche Steenfeldt Stang i Historisk befolkningsregister