Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)

Gjetsjø
Alt. navn:	Giedsøø 1578. Giedßøe 1593. Giedsiø 1600 og 1616. Giedsiøe 1723
Først nevnt:	1521
Rydda:	Vikingtid
Sokn:	Ski
Fylke:	Akershus
Kommune:	Nordre follo
Gnr.:	92
Adresse:	Kollerøysveien 30A
Postnummer:	1425 Ski

Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).

Alder og opprinnelse: Terje Schou regner gården fra slutten av vikingtiden. Da var folketallet sentralt i Ski vokst og ga lite rom for nye gårder. Han anser at Skjegstad gård kom først og de tok i bruk det dyrkbare området ved Gjetsjøvannet. Ikke mye senere ble området delt i to. Da ble Gjetsjø gård skilt ut og etablert i øst og sør. Senere ble det dyrkede området utvidet videre ved at Jørgenrud ble etablert.

Gjetsjø gård har ikke vært kirkegods.

Gårdsnavnet: Ifølge O. Rygh tilhørte navnet fra først av den lille innsjøen nær gården. Det stammer fra Geitasjór, Gjedesjøen, altså Geitesjøen.

Alternative navn: Giedsøø 1578. Giedßøe 1593. Giedsiø 1600 og 1616. Giedsiøe 1723.

Matrikkelinformasjon

I den eldste matrikkelen var Gjetsjø en fullgård med matrikkelnummer 93. Gårdens skyld var da 1 skippd.

1723: I matrikkelforarbeidet 1723 ble skylden foreslått forhøyet til 1 ½ skippd.

1839: I matrikkelen 1838 fikk Gjetsjø gnr 92, skylden omregnet til 9 daler og 20 skilling.

1886: I matrikkelen 1886 ble samlet skyld for hele Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) endret til 24,50 mark.

Fra 1825 er Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92/1) blitt oppdelt mange ganger. 5 husmannsplasser er blitt matrikulert som egne gårdsenheter: Snekkerstua (Nordre Follo gnr. 92/2, 4, 8 og 9), Langbråtan (Nordre Follo gnr. 92/3), Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5), Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6) og Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/11). Dessuten er størstedelen av Gjetsjø skog (Nordre Follo gnr. 92/7 og 10) blitt fradelt. Gjedsjø skole (Nordre Follo gnr. 92/28 og 37) og en lang rekke boligtomter og fritidseiendommer er også fradelt. Husmannsplassene, skogen og Gjedsjø skole har fått sine egne artikler.

Gårdens beliggenhet og landskap

Grenser: Gjetsjø grenser i øst mot innsjøen Langen, mellom Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) i nord og Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93) i syd. Derfra går grensen vestover. Der den krysser Kollerøysveien svinger grensen sørvestover og senere mot sørøst til Rustadelva som er kommunens grense mot Enebakk. Gjetsjø grenser mot Enebakk helt til Gaupestein som er en merkestein for grensen mellom fylkene Akershus og Østfold og kommunene Nordre Follo, Enebakk og Indre Østfold. Der svinger grensen skarpt nordvestover med grense mot Grøstad (Nordre Follo gnr. 84). Etter at grensen har passert Høgesset, en høyde på 231 m.o.h., svinger den mer nordover langs Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) til Dammyra. Gjetsjø har grense videre nordover mot Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91), der grensen følger Sagstubekken. I Kleiva sør for Sagstua svinger grensen mot Jørgenrud mot nordvest helt til den når fram til Kollerøysveien litt vest for Skremmaveien. Derfra har Gjetsjø grense mot Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94), først ca 240 m langs Kollerøysveien fram til Gjedsjø skole (Nordre Follo gnr. 92/28), Kollerøysveien 25A, så nordøstover til Gjetsjøvannet der grensen går tvers over vannet og deler øya Mads (Nordre Follo gnr. 92/14). Den tilhørte både Gjetsjø og Skjegstad. Fra det nordøstre hjørnet av vannet grenser Gjedsjø mot Skjegstad nordøstover til innsjøen Langen.

Landskapsnavn knyttet til eiendommen:

Langen, 127.5 m.o.h., utgjør en stor del av Nordre Follos østgrense mot Enebakk og er samtidig Gjetsjø gårds østgrense.

Rustadbekken danner grensen mellom Nordre Follo og Enebakk. En del av dalen som bekken går gjennom kalles Helvete. Der ble våpen og annet fra flyslippene under krigen skjult.

Søretjern, 184.8 m.o.h., har utløp til Rustadbekken.

Gjetsjøvannet, 131 m, er delt mellom Gjetsjø og Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94).

En del av Dammyra, ca 170 m.o.h., ligger i Gjetsjø.

Sagstubekken kommer fra området ved Dammyra og renner ut i Gjetsjøvannet.

Kleiva heter Sagstubekkens bratte dalføre ned fra Dammyra.

Sagstuåsen 213,1 m.o.h.

Høgesset på 231 m.o.h.

Gjetsjømåsan, ca 197 m.o.h., er et stort myrområde

Gaupesteinen, er grensesteinen der Nordre Follo, Enebakk og Indre Østfold kommuner møtes. Gaupesteinmarka naturreservat består av skoger fra disse kommunene. En stor del av Gjetsjøs skog utgjør en del av dette området.

Veier

F154 Kollerøysvegen er hovedveien gjennom Gjetsjøs område.

Den nordligste ca 60 m av Skremmavegen tilhører Gjetsjø.

I tillegg er det noen gårdsveier uten navn.

Kulturminner:

Nettstedet Kulturminnesøk.no omtaler 8 kulturminner på Gjetsjø, registrert av Akershus fylkeskommune:

2 gravminner fra yngre jernalder, består av to gravhauger som trolig er plyndret.

1 anlegg for kullutvinning fra vikingtid-middelalder med mange enkeltfunn innenfor et større område.

1 fangstlokalitet, fangstgrop for elg, fra vikingtid-middelalder.

3 bosetning-aktivitetsområder fra jernalder som består av kokegroper.

1 bosetning-aktivitetsområde med flere dateringer og flere enkeltfunn.

Gårdsdrift

1661:   De sådde 4 settinger blandkorn, 5 tønner havre og 1 ½ setting humle på gården

           Husdyr: 2 hester, 6 kuer, 3 ungfe og 4 sauer.

1723:   Bedømt til å ha middelmådig jord og skog til husnødvendigheter og litt til lastebruk.  De sådde ½ tønne blandkorn og 12 tønner havre og høstet 24 lass høy.

           Husdyr: 3 hester med kjøpefor, 12 storfe og 10 sauer. Gården hadde 1 husmann med jord.

1865:   De sådde ¼ tønne hvete, 1 tønne rug, 2 ½ tønne bygg, 13 tønner havre, 15 tønner poteter.

           Husdyr: 4 hester 12 kyr, 7 sauer, 2 griser

1875:   De sådde 1 ¼ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, 10 tønner havre, ¼ tønne havre til grønnfor, ¼ tønne vikker, 110 skålpd gressfrø, 11 tønner poteter.

Husdyr: 4 hester, 1 okse, 15 kuer, 6 kalver, 2 svin.

1900:   De dyrket: Korn/potet: ja - Kjøkkenhage: ja - Frukthage: ja. Dyr: Kreatur: ja - Fjærkre: ja - Bikubar: nei

1960:   Dyrkbar jord: 275 da (leirblandet mold). Annet jorbruksareal: 25 da. Produktiv skog: 350 da. Gården i alt: 625 da.

Husdyr: 1 hest, 4 griser og 350 høns,

Bygninger: Våningshus fra 1850, driftsbygning fra 1874, sidebygning, stabbur, vedskjul og vognskjul.

Redskaper: 2 traktorer, lastebil, privatbil, skurtresker, el.motor.

Eiere og brukere

I 1521 ble det satt opp to brev på Gjetsjø, ifølge Terje Schou. Brevene handlet om Aslak Tryggson på Boger (Nordre Follo gnr. 95) som krevde eiendomsrett over Boger og Siggerud (Nordre Follo gnr. 104). At brevene ble skrevet på Gjetsjø, kan bety at det var egnede hus der, og at Gjetsjø ble regnet som et underbruk under Boger på den tiden, og det kan ha vært tilfelle i lang tid.

Gården er nevnt i lensregnskapene for Akershus len i 1577-1578. Det tyder på at Gjetsjø har vært et selvstendig bruk på den tiden, selv om ingen person er nevnt.

1600-tallet

I begynnelsen av 1600-tallet eide Jens Skjegstad alle de tre gårdene Gjetsjø, Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94) og Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93). Han hadde to barn som er kjent:

1.         Helge Jensen, død ca 1647.

2.         Halvor Jensen, ca 1594-1673. Han flyttet til Skjegstad.

I tidsrommet 1611-1647 er sønnen Helge Jensen eier av Gjetsjø og Kollerøys.

Helge Jensen er først nevnt ved landskatten Mikkelsmess 1611. Ved knekteskatten 1615 har han odel på ½ skippund mel i gården. Odelsjordeboken 1624 opplyser at han eier 3 fjerdinger mel i Gjetsjø og ½ skippund mel i Kollerøys, altså hele Kollerøys.

I 1625 var ½ sikippd av Gjetsjø pantsatt til Iver Guldbrandsen, ifølge odelsjordeboken for Oslo by.

Helge Jensen nevnes også i jordeboken for 1642 og koppskatten 1645. Fram til 1647 har han trolig pantsatt hele gården til forskjellige långivere, mest til Gulbrand Boger og Niels Olufsen på Askjem og en mindre part til Svend Gryteland (Nordre Follo gnr. 9).

Helge Jensen hadde 3 kjente barn:

1.         Knud Helgesen. Han arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far, se nedenfor.

2.         Tolf Helgesen. Han flyttet til Stunner (Nordre Follo gnr. 90). Hans sønner Helge og Harald er nevnt i tingbøkene i 1728 og 1729. I 1728 reiste Helge Tolfsen en odelssak om Gjetsjø. Harald Tolfsens sønn Hans Haraldsen reiste i 1729 en annen sak, se nedenfor.

3.         Hans Helgesen. Han er også nevnt på Stunner.

Knud Helgesen ble eier av Gjetsjø og Kollerøys. Han flyttet etter hvert til Ullern i Aker. I et brev skrevet på Ski prestegård, Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), datert 09.07.1647 skriver han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror Halvor Jensen, ca 1594-1673, på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjedsø og Kollerøys.

I 1652 er Knud beboer på gården. Han var trolig ikke den Knud Helgesen som solgte gården i 1647, men antagelig Knud Halvorsen Greverud (Nordre Follo gnr. 99) som vitnet i en grensetvist i 1689, se nedenfor.

Ifølge fogdenes manntall var Knud bonde på Gjetsjø i 1664, kanskje enda en Knud.

Knud var også lagrettemann i 1653 og 1654. Fogderegnskapene i 1678 nevner både Knud og Jens som oppsittere på gården.

I 1661 og i prestenes manntall 1664-1666 er Jens Halvorsen beboer på gården. Han var sønn av Halvor Jensen Skjegstad, ca 1594-1673, som trolig hadde skjøtet og odelen på gården og som da var ca 70 år og bodde på Skjegstad.

Gjetsjø var sikkert pantsatt 100%. I 1661 er det Christen Eskildsen og borgermester Niels Lauritsen, begge fra Christiania som har pant på hver sin halvdel av gården.

I 1666 nevnes bare at borgermester Niels Lauritsens arvinger har pant på ½ skippund i gården. Det vanlige er at den som hadde odel på gården, satt med skjøtet. Men han kunne ha pantsatt hele eller store deler av gården. De som hadde lånt ut penger med pant i gården kunne kreve å få styre gården. Dermed ble innehaveren av skjøtet en slags leilending. Dette var trolig situasjonen for Gjetsjø på denne tiden.

Jens Halvorsen var lagrettemann i 1667, 1668, 1673, 1675, 1676, 1682, 1683, 1684, 1686, 1688, 1689, 1696.

Jens Halvorsen var gift med Maren Helgesdatter, født ca 1624, død etter 1704. Hun var datter av Helge Siggerud (Nordre Follo gnr. 104), ifølge et vitnemål i en sak fra 1704, se nedenfor.

I prestenes manntall 1666 nevnes at Jens Halvorsen hadde en 5 år gammel sønn, Joen Jensen.

Jens Halvorsen og Maren Helgesdatter hadde disse barna:

1.         Halvor Jensen, begravd 11.11.1757, 96 år gammel

2.         Joen Jensen, født ca 1661

3.         Helge Jensen, flyttet til Finstad (Nordre Follo gnr. 137), se nedenfor.

4.         Datter, gift med Bjørn Olsen Torderud i Ås. Han hadde bodd på Kverne (Nordre Follo gnr. 118) i Ski på 1680-tallet. De bodde 1705-1711 på Torderud før de flyttet til Sutterhol i Ås. De hadde 5 barn.

5.         Datter, gift med Christofer Gunnuldsen. Hun ble trolig siden gift med Ansteen Bekkevar. Det ga ham mulighet til å tilegne seg Skjegstad i 1715, fordi han var gift med en av Jens Gjetsjøs døtre. Se mer om dette under Skjegstad og Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86).

Da Halvor Jensen Skjegstad var død i 1673, arvet Jens Halvorsen, ca 1626-ca 1704, Gjetsjø, Gunder Halvorsen fikk Skjegstad og de fikk begge Kollerøys.

I 1678 var det Niels Tollers enke og Christen Eskildsen i Christiania som i praksis eide gården. De eide ½ skippund mel hver. Både Niels Toller og hans enke, Kirsten Andersdatter Tønsberg, 1637-1701, datter av borgermester Anders Madsen i Tønsberg og Karen Olufsdatter Stranger, var store långivere og pantehavere på den tiden.

Ole Rustad fra Enebakk innkalte 20.02.1689 for retten Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge. Dessuten Hans Pedersen som tjente på Skiegstad, Laurids Gundersen (Gunder Skiegstads sønn). Han klaget over de tre, Joen og Helge Jenssønner og Hans Pedersen. De ble anklaget for å ha overfalt og slått Ole Rustad og hans hustru ved hans eget hjem. Han hadde sår i hodet og hun hadde fått en staur over ryggen. Det skjedde 14 dager før jul 1688. Årsaken til slagsmålet var betalingen for en hestesal som Ole Rustad hadde fått fra Jens Gjetsjø. Ole Rustad skulle kjøre noe tømmer for Jens Gjetsjø på sagen sin som betaling. Det ble etter hvert avdekket flere sider ved denne saken, og det hele endte med at de inngikk forlik for at de alle kunne bevare sitt navn og rykte.

5 måneder senere, 26.07.1689, ble retten samlet på grensen mellom Gjetsjø og Rustad i Enebakk fordi det var en uenighet mellom gårdene om en skogsteig.

I forbindelse med denne saken opplyses det om at madame Toller eide halve Gjetsjø. Hennes fullmektig var Hans Lauritzen. Ingen andre eiere av Gjetsjø er nevnt. Hans Carstensen er nevnt som eier av Rustad. På Gjetsjøs side var disse vitnene: Knud Halvorsen Greverud, 80 år gammel. Han sa at han 35 år tidligere hadde bodd 6 år på Gjetsjø og da hadde han hogd i denne skogteigen. Brynild Hansen, 80 år gammel, hadde bodd på Midsjø (Nordre Follo gnr. 79) straks etter Hannibalsfeiden (1642-1645). Han leide da skog av Knud Greverud som lot ham hugge i denne skogteigen. Niels Jørgenrud og Rasmus Boger sa at de 4 år tidligere sammen med lensmannen var bedt om å gå til Svend Østby (Nordre Follo gnr. 63) klokker i Kråkstad. Fordi han var vokst opp på Grøstad, kjente han til eiendomsforholdene mellom Gjetsjø og Rustad. Og i lensmannens og Jens Gjetsjøs nærvær fortalte han hvor grensen mot Rustad gikk. Resultatet ble at skogteigen ble tilkjent Gjetsjø, og Gjetsjøs grenser ble fastsatt helt til Gaupestein.

21.10.1689 framla Hans Carstensen, ca 1657-1696, en transport av eiendommer fra Christen Eskildsen på noen gårder i Kråkstad og Ski, deriblant ½ skippund i Gjetsjø. Det viser at i 1689 er det Kirstina, enken etter Niels Toller, og Hans Carstensen som hele Gjetsjø er pantsatt til, mens Jens Gjetsjø fremdeles hadde skjøtet på gården. I 1696 er Hans Carstensen død, og hans arvinger har overtatt hans andel i Gjetsjø. Det var enken Margrethe Sivertsdatter

Jens Gjetsjø solgte 7 lispund, 26 bismerpund i Skjegstad til sin bror Gunder Skjegstad, med skjøte datert 29.06.1699.

Jens Halvorsen Gjetsjø og broren Gunder Halvorsen Skjegstad hadde skjøtet og eiendomsretten til Kollerøys fram til 17.03.1700. Da solgte de Kollerøys til Margrethe, enken etter Hans Carstensen, se mer under Kollerøys.

Jens Halvorsen Gjetsjøs sønn Helge Jensen fikk skjøte på halve Finstad gård, datert 14.10.1697, og i tillegg skulle han ha rett til å være oppsitter og bruker av den andre halvdelen i sin livstid. I 1705 hadde han flyttet til Kjeppestad (Nordre Follo gnr. 75), se nedenfor.

1700-tallet

Halvor Jensen møtte for retten 21.02.1704 i en sak der Jørgen Stunner hadde brukt gården på en klanderverdig måte. Han hadde bl.a. leid ut gården der han selv var leilending. Halvor Jensen innrømmet at han gjennom 7 års tid hadde brukt noe av jorden på Stunner og de byttet på åkrer, sik at Jørgen Stunner hadde arbeidet på Gjetsjø. Se mere under Stunner.

03.11.1704 ble det holdt en grenseoppgang mellom Siggerud (Nordre Follo gnr. 104) og Stallerud (Nordre Follo gnr. 106). Blant vitnene i denne saken var Niels Bjerke (Nordre Follo gnr. 87), 80 år, og Lauritz Nielsen, antagelig hans sønn. De hadde vært på Gjetsjø hos Maren Helgesdatter. De sa også at hun var vokst opp hos sin far Helge på Siggerud, dessuten at hun ble gift med avdøde Jens Gjetsjø. Hun var blitt 80 år gammel og ikke i stand til å møte for retten, men sikkert kjente til grensene mellom Siggerud og Stallerud. Joen Jensen Gjetsjø (40? år) vitnet også. Han sa at han 6 år tidligere hadde flyttet fra Stallerud der han bodde i 3 år. Han hadde gått i skogen med Aslak Nøstvet og Knud Siggerud som viste grensen mellom gårdene.

Halvor Jensen, ca 1661, begravet 11.11.1757, 96 år gammel, fikk skjøte datert 10.12.1705 på 1 fjerding i Gjetsjø fra sine medarvinger: brødrene Joen Jensen Gjetsjø, Helge Jensen som da var på Kjeppestad og svogrene Bjørn Olsen Torderud og Christofer Gunnuldsen på vegne av sine hustruer som ikke er nevnt ved navn. Dette fikk han for den oppvartning og omsorg han hadde gitt deres felles far til han døde.

Halvor Jensen var gift med Ragnild Rasmusdatter, født ca 1669, begravet 10.03.1762, 93 år. I kirkeboken står det at hun hadde vært gift med sin mann i 60 år. Da kan de ha giftet seg ca 1697.

Tre av Halvor Jensens sønner er kjent:

1.         Jens Halvorsen

2.         Rasmus Halvorsen, født ca 1708, begravet 04.04.1757, 49 år. Han giftet seg 15.08.1738 med Mari Christensdatter og flyttet etter hvert til Jørgenrud og døde der.

3.         Johannes Halvorsen, født ca 1712, begravet 02.12.1770, 58 år.

Ved skoskatten i 1711 betalte både Joen og Halvor Jensen for 5 par sko hver.

Hos Joen og hans hustru meldes det at de hadde en tjenestepike fra Stunner. Hun arbeidet halve tiden på Gjetsjø og halve tiden hjemme hos sine foreldre. Hun fikk i lønn 1 rdl, 1 ort og 6 skilling.

Hos Halvor og hans hustru hadde de en tjenestedreng som var soldat og en halvvoksen tjenestepike som ikke fikk noen lønn.

Dessuten var det to gifte husmenn på Gjetsjø. Den ene hadde en sønn og betalte skatt for 3 par sko, den andre bare for 2 par.

I 1711 ble Inger på Kjeppestad stevnet for retten av Halvor Jensen. Hun var enken etter hans bror Helge. Han hadde byttet hest med Halvor og nå krevde han leie for hesten av henne. Saken ble utsatt.

I 1711-1712 ble det laget en oversikt over de gårdene der oppsitteren eier hele eller deler av gården. Da er Halvor Jensen registrert som eier av 10 lispund i Gjetsjø. Tilsvarende oversikter for 1715 og 1716 sier at Joen og Halvor eier 10 lispund.

I oversikten som ble laget i 1716 over hvilken skade gårdene hadde lidt i forbindelse med krigen mot Carl XII, oppgir Jørgen og Halvor at skaden på Gjetsjø blir taksert til 38 riksdaler.

I etterkant av en odelsrettssak på Skjegstad, der oppsitteren Lars Gundersen, ble fradømt odelsretten, stevnet han i 1718 sine fettere Halvor Jensen og Joen Jensen for å få odelsrett til Gjetsjø. Men retten avviste Lars Gundersens krav og ga Halvor og Joen full støtte.

Halvor Gjetsjø var lagrettemann i 1723, 1727, 1731 og 1737.

I 1720 er det en av Christianias rikeste kvinner, Niels Tollers datter Karen Hausman, 1662-1742, som har overtatt pantet på den halvdelen av Gjetsjø som hennes far hadde hatt og som moren hadde fortsatt å inneha til hun døde i 1701. Som hennes arving fikk Karen Hausmann pantet på gården. Jens Halvorsens sønn Joen Jensen, skifte 10.03.1730, fikk bygselseddel fra henne, datert 27.03.1720, slik at han var bruker av denne delen av gården.

Joen Jensen var gift med Maren Thorsdatter. De hadde disse barna som er nevnt ved skiftet etter ham:

1.         Jacob Joensen, ca 1693-1763. Han overtok Karen Hausmans andel av Gjetsjø, se nedenfor. Han giftet seg med Kirsti Johannesdatter og bosatte seg på Gjersenga.

2.         Lars Joensen,16 år i 1730. Det er trolig han som var fadder 26.04.1744 for søster Ragnild Joensdatters datter Kirsti Ellefsdatter, født på Langhuseie (Nordre Follo gnr. 122). Han bodde da på Eng (Nordre Follo gnr. 1).

3.         Jøran Joensdatter, gift med Anders Siversen Ramstad (Nordre Follo gnr. 122), begravet 01.11.1745, død på Ramstad.

4.         Marthe Joensdatter, gift med Christopher Evensen

5.         Ragnild Joensdatter, kanskje gift med Ellef Larsen Langhuseie

6.         Thore Joensdatter, gift med Hans Pedersen Krakastad (Nordre Follo gnr. 114), begravet 11.04,1779, død på Krakastad.

På denne tiden kan det se ut til at både Halvor og Joen Gjetsjø strevde med økonomien. De hadde vansker med å betale skatt og tiende, dessuten hadde de gjeld til flere långivere.

I 1728 reiste Helge Tolfsen, Helge Jensens sønnesønn, odelssak mot Halvor og Joen Jensen, men han vant ikke fram i tingretten.

I 1729 reiste en annen slektning, Hans Haraldsen, sak for å få innløse de 10 lispund tunge som Karen Hausmann hadde i pant i gården. Det ble gjennom vitnene klarlagt at Hans Haraldsen virkelig var Harald Tolfsens sønn og Helge Tolfsens brorsønn og at Tolf Stunner var Helge Jensens sønn. Karen Hausmann anket behandlingen av saken til den kongelige overhoffretten. Resultatet av den behandlingen er ikke kjent, for Karen Hausman eide fremdeles Gjetsjø i 1735.

Da utstedte hun skjøte til Joen Jensens sønn Jacob Joensen datert 21.11.1735, tinglyst 02.04.1737 på 5 lispund tunge i Gjetsjø, dessuten med odels- og løsningsrett til ytterligere 1 fjerding = 5 lispund tunge. For å kunne gi ham dette skjøtet, måtte hun selv ha skjøte på Gjetsjø. Det er ukjent når hun fikk det.

Hun overlot altså halvdelen av Gjetsjø til Jacob Joensen. Det blir tydelig da han 02.01.1737 ga en panteobligasjon for lån av 120 rdl med pant i ½ skippund = 10 lispund tunge til Jørgen Christiansen Brochmann.

På tinget 18.11.1738 fortalte Halvor Jensen at alle hans uthus unntatt fjøset var brent ned 14 dager før. Han mistet alt han hadde høstet av høy og korn dette året. Men det var visst lite hjelp å få av de andre bøndene.

Halvor Jensen, i overensstemmelse med sin hustru Ragnild Rasmusdatter og sønnene Jens og Rasmus Halvorssønner, overdro den halvdelen av Gjetsjø som han eide til sønnen Johannes Halvorsen med skjøte datert 24.10.1744.

Det skjøtet Karen Hausman ga Jacob Joensen i 1735 var tydeligvis ikke noe hinder da hennes arving oberst Friderich Ferdinand von Husmann solgte hennes eiendeler i Gjetsjø, ½ skippd tunge, med skjøte datert 30.11.1743 til Jens Jacobsen Smestad og Anders Arnesen Grefsen.

De solgte videre til Rasmus Halvorsen Gjetsjø for 200 rdl, skjøte datert 18.06.1744. Han giftet seg 15.08.1738 med Mari/Maren Christensdatter (født ca 1719, død 1799 på Garder, Vestby) bosatt på Langhus. Hun var datter av Maren Christensdatter som var fra Stensrud i Aker og kjøpte Langhus. De fikk disse barna:

1.         Christen Rasmussen, døpt 15.01.1741, født på Gjetsjø

2.         Johannes Rasmussen, døpt 28.07.1743, født på Gjetsjø

3.         Elen Rasmusdatter, døpt 10.12.1752, født på Jørgenrud

Rasmus Halvorsen solgte 09.03.1748 sin andel av gården til sin bror Johannes Halvorsen for 270 rdl og flyttet til Jørgenrud. Dermed eide Johannes Halvorsen hele Gjetsjø.

Johannes Halvorsen giftet seg to ganger. Han giftet seg 1) 04.09.1746 med Oloug/Asloe Sebjørnsdatter, født ca 1723, begravet 15.12.1752, 29 år. Hun bodde da på Gjetsjø, og var datter av Sebjørn Olsen og Rønnaug Olsdatter på Jørgenrud. Han giftet seg 2) 02.07.1753 med Mari Thoresdatter Skjegstad, født ca 1734, gravlagt 24.05.1772, 38 år gammel. De var beslektet i 2. og 3. ledd og måtte derfor ha kongelig bevilling for å gifte seg. Hun var eneste barn av Thorer Olsen og Anne Anstensdatter Skjegstad.

Johannes Halvorsen fikk disse barna:

I første ekteskap:

1.         Else Johannesdatter, døpt 19.10.1749. Født på Gjetsjø. Hun giftet seg 27.03.1770 med Christen Aslachsen Steganstad (Nordre Follo gnr. 117) og flyttet dit.

2.         Mari Johannesdatter, døpt 09.04.1752, begravet 28.04.1752. Født og død på Gjetsjø.

I andre ekteskap:

3.         Jens Johannessen, døpt 20.07.1755, begravet 14.09.1755. Født og død på Gjetsjø.

4.         Aslaug Johannesdatter, døpt 17.10.1756. Født på Gjetsjø. Gift 16.06.1774 med Harald Joensen. Gjennom sin mor ble hun arving til Skjegstad, og de bodde der og drev gården fram til 1802.

5.         Halvor Johannessen, (døpt 08.07.1759, begravet 29.08.1790). Født og død på Gjetsjø. Overtok gården, se nedenfor.

6.         Anders Johannessen, (døpt 16.08.1761, begravet 20.06.1762). Født og død på Gjetsjø.

7.         Anne Johannesdatter, døpt 08.05.1763. Født på Gjetsjø. Gift 1) 28.12.1780 med Hans Hansen (1760-1794), sønn av Hans Sebjørnsen Boger. Gift 2) 29.04.1795 med Halvor Amundsen Sander (Nordre Follo gnr. 132 eller 134). Han etterlot henne i armod og da bodde hun dels i Vestby, dels i Ås. I 1820 flyttet hun til sin søsterdatter Mari Haraldsdatter på Haugen (Nordre Follo gnr. 110) i Ski.

8.         Jens Johannessen, døpt 20.07.1766, begravet 26.02.1773. Født og død på Gjetsjø.

9.         Johanne Johannesdatter, døpt 09.12.1770, begravet 28.01.1773. Født og død på Gjetsjø.

Ved manntallet for ekstraskatten i 1762 er Johannes Halvorsen og Mari Thoresdatter husbondsfolk på Gjetsjø, og datteren Else Johannesdatter bodde sammen med dem.

Da Johannes Halvorsen var død i 1770, solgte Christen Aslaksen Steganstad på sin hustrus vegne hennes arvedel etter begge hennes foreldre, 5 lispund tunge, av Gjetsjø til Mari Thoresdatter, skjøte datert 09.11.1771.

Mari Thoresdatter døde i 1772. Kort tid etter døde sønnen Jens og datteren Johanne. Hans Sebjørnsen Boger ble oppnevnt som formynder for Halvor Johannessen og søsteren Anne Johannesdatter som var umyndige. Resultatet av skiftet etter moren ble at Halvor Johannessen fikk skjøte på hele gården. Han giftet seg 27.11.1778 med Anne Andersdatter, døpt 20.08.1758, begravet 09.02.1803. Hun var født på Ski (Nordre Follo gnr. 77), datter av Anders Povelsen og Kari Villumsen. De fikk barna:

1.         Malene Halvorsdatter, døpt 11.03.1781, begravet 09.09.1781, født og død på Gjetsjø

2.         Karen Halvorsdatter, døpt 26.01.1783, født på Gjetsjø. Hun giftet seg 13.03.1799 med Engebret Baltzersen Huer fra Askim. I 1801 bodde de på Huer i Askim.

3.         Johan Halvorsen, døpt 17.06.1787, begravet 10.08.1788, født og død på Gjetsjø

4.         Andreas Halvorsen, døpt 22.08.1790, født på Gjetsjø. Han overtok gården, 12 år gammel, etter at moren var død. Se nedenfor.

Halvor Johannessen inngikk en kontrakt med Helle Juel, eieren av Kollerøys, datert 19.07.1781. Kontrakten handler om skogen mellom Gjetsjø og Kollerøys ved Gjersenga og grensen mellom de gårdene.

Det ble gjort en grenseoppgang mellom Gjetsjø og Jørgenrud. Den endte med en avtale i 1784 mellom Halvor Johannessen Gjetsjø og Johannes Rasmussen Jørgenrud.

Da Halvor Johannessen døde i 1790, ble gården fordelt mellom enken og de to umyndige barna Karen og Andreas. Gården ble regnet for å ha en verdi på 1900 rdl.

Anne Andersdatter giftet seg igjen 03.03.1791 med Jens Jensen, døpt 17.01.1768, fra Sørum (Nordre Follo gnr. 57). Han er født på Sørum i Kråkstad, sønn av Jens Svensen og Olaug Jensdatter. I kirkeboken står at "de copulerede paa gaarden Sørum uden foregaaende Troelovelse og Lysning fra Prædikestoelen etter Kongelig Bevilling af 3de Martii". De fikk en sønn, Jens Jensen, døpt 17.08.1794, begravet 27.12.1795.

Jens Jensen fikk 29.03.1793 kongelig bevilling til å bygge og drive bygdesag ved Gjetsjø på de vanlige betingelsene som var følgende:

1. Bare skjære tømmer fra odelsskoger, enten fra egen skog eller de omliggende skogene.

2 Alle bord skjæres vannkantet.

3. Intet av det skårne måtte selges. Bare kvantumssagene skulle skjære trelast til salg. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1818.

En sag og en mølle ble bygd ved Sagstubekken som kommer fra Dammyra og andre myrer i området og som renner ut i Gjetsjøvannet. De er inntegnet på et håndtegnet kart fra 1800⁴.

Litteratur og kilder

O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie

Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2

Trygve Vik: Ås Bygdebok, bd 1-2 Gårdshistorie

Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet

L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3

Landskatten Mikkelsmess 1611

Jordebok angående knekteskatt 1615

Odelsjordebok 1624-1626

Jordebok for Akershus len 1642

Jordebok Stattholderembetet 1642

Koppskatten 1645

Tingbøker for Follo 1655-1740

Jordebok Follo fogderi 1661

Sokneprestenes manntall 1664-1666

Fogdenes manntall 1664-1666

Eid av prokuratorer utenom fogderiet 1678

Fogderegnskaper for Follo 1678-1718

Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743

Skiftekort Kråkstad og Ski

Skoskatten 1711

Matrikkelforarbeidet 1723

Manntall til ekstraskatten 1762

Kirkebøker Ski og Kråkstad 1736-1917: døpte, konfirmerte, viede, begravede, inn- og utflyttede

Pantebøker nr I 1 – 54 (1737-1935)

Panteregister nr I 1 – VII 1a (1737-1938)

Manntalls- og skatteprotokoll 1789

Dødsfallsprotokoll Ski lensmannskontor 1889-1932

Slekt og Data: Gravminner, kirkegårder i Nordre Follo

Folketellinger 1801-1920

Grunnboksblad for eiendommen

Kartportalen, Nordre Follo kommune

Norgeskart

Kulturminnesøk