Grimsrud (Hobøl gnr. 47)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
ca 1890 Grimsrud, gårdsmaleri: Utlånt av Per Edvardsen
1960 ca Grimsrud flyfoto. Utlånt av Ole Bjørn Ålovsrud

Grimsrud er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 47 i Hobøl, og ble gnr. 847 i Indre Østfold. Gården var udelt frem til 1844. Plassen Lure ble dette året skilt ut gjennom en skyldsætning fra Grimsrud l.nr 68 og gården var delt i to bruk.

Gårdsnavn

1529 Gården er nevnt som Grymsrudt. (NRJ IV 322)

Grimsrud gård. Hobølboka III 1995

1595 Oslo Domkapittels jordebok s 182  under Kommuneparten:  Under Aggers herridt nevnt:  "fordum borgermester wdi Oslo, for 1 pund och 1 fierding malt udi Grimszrud,"

1649 Matrikkel, canonigodset---"Commune parten Aggers herridt sougn 1 pund 1 fering malt Thæszenne øde, som skylder thw pund aff fordum cannicker bortbyet thil  Rollff Arnesonn, fordum borgermester wdi Oslo, for et pund och 1 fierding malt wdi Grimszrud i Haabel sogn liggendes,"  (Krog)

Navnet Grimsrød har så vært brukt 1647 - 1723 og fremover vekslende med Grimsrud.

Norgeskart 2025 bruker navnet, Grimsrud.

Grimsrud av mannsnavnet Grim og etterleddet rud (rydning). (Hoel[1] )

Matrikkel

1723 Matrikkel fullgård Grimsrød med plassene Lure og Dybedall; oppsitter Knud Jensen; eiere

2025 Grimsrud gård på Norgeskart.

Geheimraad Hausmand 1 spd. 5 lpd. tg. med bøxel også over 10 skind som Ås prestebol eide; samlet skyld 1 spd. 5 lpd. tg. og 10 skind; skylden foreslått redusert med 3 23/24 lpd. tg.

Kirken eide en stor del av gården med krav om skyld på 10 skinn.[2]

1838 Grimsrud. Tidligere matrikkelnr 85. Nytt matrikkenr 58 Løpenr. 68a, 68b og 68c[3]

1844

Den nordre delen, Nordre Lure  lnr. 68 e ble i 1844 skyldsatt til 3 ort 15 sh.

Den sørlige delen, Søndre Lure lnr. 68 d ble i 1844 skyldsatt for 2 ort 4sh.

1886 Grimsrud gnr. 47/ 1

1950 Grimsrud gnr. 47/ 1

Eiendommens beliggenhet og grenser

Grimsrud grenser i nord og vest til gnr. 851/1 Riggesum. I sør til Østre Krok 849/1 og Lure 847/2 og i øst tilgnr 404/1, gnr 405/1 Skøyen, gnr. 407/2 Søndre Kirkerud og gnr. 918/28 E18 Statens vegvesen,

Utveier

I 1804 gikk det vei nordover til Jaren,  Holt og komme ut på allmannaveien til Hovedstaden og østover til Leppestad, Haugen, Eikeberg og mot Spydeberg. Vestover gikk en vei over plassen Sandaker, til Krok og en kunne følge kirkeveien til Hobøl kirke. Sør-øst fra Grimsrud gikk det vei mot Spydeberg, til Lure, til Kokstad, Hauger, Molle er veien gjennom Bøler og Kjos.

Bygninger

1983:  Norske gardsbruk Østfold[4]

Bruttotakst kr  700.000

Våningshus bygd 1867,

Driftsbygning 1938,

Grisehus 1931,

Bryggerhus, stabur og kjeller 1880.

Gårdsdrift

1657 Kvegskatten:1h, 10 nøt, 4 sv, 12 sau.

1693 Matrikkel ; Ås pr.bol eier 10 skind og Niels tolders arvinger eier 1 spd. 5 lpd. tg.

1723 Matrikkel: Gården ligger i sol-li og er lett-rint:  utsed: 1/2 td bl.korn, 13 1/2 td havre m/plassene, 2 set erter og hvete, 1 set lin og hamp;  avler 37 lass høy;  husdyr: 3 hester, 10 kreaturer, 8 sauer.[5]

1863: Matrikkelrevisjonen: 3 hester, 12 kuer, 4 ungdyr, 6 får,  Utsæd: 6,5 t. hvete 10 t Rug. 18 t Byg, 12 t havre, 56 t. poteter 200 lass høy[6]

1865 Folketelling: 3 hester 18 kuer 5 faar, 1 svin, Utsæd: 1 ht hvete,1 t Rug, 2 t  Byg, 16 t Havre, 10 t Poteter.[7]

1875 Folketelling: 3 hester, 9 kyr, 9 ungdyr, 6 far, 1 gris, 3/4 t hvete, 2 t rug, 2 t bygg, 10 t havre, 1/8 t erter, 12 t poteter. 70 skålp gressfrø. [8]

1900 Folketelling: Korn, poteter, kreatur, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage, frukthage

1941: 5 hester, 22 storfe, 16 ungfe, 11 griser, 140 fjærfe Dyrket innmark 320. Annen innmark 10 dekar. Produktiv skog 1011 dekar. Slåtte og beiteland 80 da. Leirord.[9]

1965 Dyrket jord 405 da, prod. skog 1035 da, Br. taks kr 2.800.000.

1982 D. jord 405 da (Leirjord)prod. skog 1035 da, 2 hester, 2 traktorer, skogsveier 2000m, Kornproduksjon

Kulturminner

Kulturminne Beskrivelse Gjenstands-ID UNIMUS Kulturminnesøk-ID Koordinater
Grimsrud Gravrøys bronsealder 58455[10] 11.015151049803, 59.608758357977
Fangstgrop

Viltfelle hjortevilt/Elgjakt

Førreformatorisk

49459[11] 11.01640106,

59.60702051

Observasjonstårn Br.minne [12]

15.11.2019

11.01508945,

59.60854593

Hoppbakke Brukerminne [13]

11.11.2019

11.01481318,

59.60887974

Grimsrud Steinalder. Kølle - Stenhammer med Skafthul meget beskadiget, saa at det ikke nu kan sees, om Enderne have baaret Spor af Slid ved Brug. Længde 9,8 cm.Bredde 7,5 cm, tykkelse 4,3 Vekt 378g ; Hullet usædvanlig stort og af usædvanlig jevn Vidde. f. paa Grimsrud i Haabøl. C11271 59.608944, 11.009499
Grimsrud Eldre jernalder: Beltesten av bergart "Vævskyttelformet Sten" fra ældre Jernalder, af graa Kvartsit, 7,8 cm. lang,bredde 4,2 cm, tykkelse 2,4 cm vekt 129g. Med middelmaadigt spidse Ender, stærkt Slid paa begge Sider. F. paa Grimsrud i Haabøl Pgd., Smaalenene. C11270 59.608944, 11.009499
Grimsrud Yngre Steinalder. Flintøxe, lig NO. 20, men med mindre buede Kanter, 17 cm. lang; helt sleben paa Bredsiderne. Bredde i Eggen 5,9 cm.Tykkelse 2, vekt 318g. F. paa Grimsrud i Hobøl Pgd., Smaalenene C12707 59.608944, 11.009499
Grimsrud Jernalder/Middelalder: Lås av jern, kuleformet. "Jernlaas, kuleformet. Ufuldstændig.  

F. paa Grimsrødplads, Hobøl, Smaal., under pløining, ca. 8 tommer dypt"

C20823 59.608944, 11.009499
Grimsrud Vikingtid: Kljåstein av lys grå kleber. Nærmest som J.Petersen: Vikingetidens Redskaper, fig.159, men noe bredere i forhold til høyden enn typeeksemplaret. Den ene bredside er noe hvelvet, den andre nærmest flat. Hullet er dobbeltkonisk. En del riss i overflaten er antagelig tilfeldige. St.høyde 15,8 cm, st. br. 10,8 cm.  Funnet i 1970 på gården GRIMSRUD (gnr.47, bnr.1), HOBØL s. og pgd., ØSTFOLD. Funnet under pløying ca. 300 m NØ for husene på gården. Innlevert ved Ole Ålovsrud, Oslo. Deponert på gården. Innlevert ved Ole Ålovsrud, Oslo. Deponert på gården. C32836 59.608944, 11.009499
Grimsrud, steinhammer fra steinalder. Foto Ulla Schildt
Grimsrud-Steinalder, Beltestein Foto: Ulla Schildt
Grimsrud Steinalder, Flintøks Foto Ulla Schildt


Husmannsplasser

Folkene på udelt gnr. 47 Grimsrud 1640-1840

Oppsittere

1611 - 1620 Thore (Torre, Tore) Grimsrud er det eldste navnet som er dokumentert på gården. I 1611 ble han saksøkt for gjeld til David Smid, borger i Oslo. I 1613 betalte han landskatt på 1 dr for fullgård.[14]

1620  -          Thorkill (Torchill) Grimsrud,

1640  -          Helge Grimbsrud;  

1643 - 1649  Thorchild Grimbsrud (Grimsrød);  

1664 - 1670   Guri, enken Grimbsrud;  

1672 - 1686   Jens Jensen Grimsrud;   

1723  -          Knud Jensen  Jensen.

Eiere:  

1649 - 1664  canoniet eier 1 spd 5 lpd tg  -  

1649-52  M. Rodiusis c. og  

1661 56 Wester Rodi c.

1664 - 1669 borgermester Niels Lauritzen  (Tveder), Chr. 1 spd 5 lpd tg;

1674 - 1679 Sr Niels Tolder det samme,

1685 - 1700 arvinger til N.T. har det samme;

1693 Matrikkel; Ås pr.bol eier 10 skind og Niels tolders arvinger eier 1 spd. 5 lpd. tg.

1717 - 1729 Geheimråd Hausman har hele eiendommen.


Hele perioden Ås prestebol eier 10 skinn.

1620 -         Torkild Grimsrød, gift med Guri. Han er oppsitter. i 1657 hadde han: 1h, 10 nøt, 4 sv, 12 sau og betalte avgift både til gårdeier «M. Rodiusis canonj og Aas præstebol» https://media.digitalarkivet.no/view/76528/237

Torkild og Guri sine barn:

  1. Ener ca 1636
  2. Ellef ca 1646 nevnt som soldat i 1664.
  3. Datter,  nevnt i 1645

1664 - 1666 Ener Torkildsen f.1636 og moren, enken Guri er nevnt som oppsitter på gården. Det finnes dokumenter i Riksarkivet som forteller litt om gårdens, gjeld, krangel med nabogården om ulovlig htømmerhugst og krav på kommunetinget til at Grimsrud skal bidra til ny «tiendebod».

I 1664 dokumenter går det frem at oppsitterne hadde vansker med å betale sine økonomiske forpliktelser. Borgermester Niels Lauritzen i Kristiania hadde klage til dem for resterende landsskyld.

Velb. Christian Schnitler skrev om gjeld.

1665 Elin Riggesemb anklager Guri Grimssrød for gjeld.

1670 Gårdbrukeren blir anklaget for manglende innbetalt landsgjeld (skatt). Denne gang er det Nils Tolder i Kristiania som anklager «sin forige landsbonde quinde Guri Grimsrød og Ener Torkelsen.»

1674 Gjelden er enda ikke nedbetalt og Svend Halvorsen, borger i Kristiania, anklager Ener Grimsrød for gjeld.(M tb.3/75b)

1664 Skogshogst var også et stridstema mellom naboer. Dette året har Elin Riggesæmb en klage mot Guri Grimbssrød for ulovlig skoghogst i Jarens-eier.

1666 Elin Riggesemb har en ny klage mot Ener Grimssrød for at han skal ha hugget sagtømmer i Jarren skog.

1670 Jens Sargiant anklager Gulbrand Knabstads enke Randi for 6 stokker tømmer som Gulbrand skal ha tatt og kjørt til Lyshougsagen og latt skjære. Jens hadde kjøpt tømmeret av Ener Grimsrød etter at Ener og hans mor hadde fraflyttet Grimsrød.

1664 Pålegg til allmuen om å bygge en ny tiendebod. Ener Grimbsrød, Amund Asslerød og Ener Schiolden skal skaffe materialer, og Anders Field skal bygge boden. (20-12 Ting i Hobøl) (M tb. 1/29b-30a)

1671 Fogden anklaget Ole og Anders Narffuestad, Elin Huull, Oluf Wnnaass, Anders Haglerød nå boende på Grimssrød, og Hågen Haallenn, for at de har nektet tiendeførsel. (M tb.3/9b-10a).

1678 Tiendemanntall  -  Grimbsrød  Jens Sergeant.


1673 -1711 Jens ”Sersjant” Grimsrød. Jens kjøpte Grimsrud i 1673 av Ener Grimsrud og hans mor. Han var på denne tiden sersjant. Jens Grimsrud hadde i 1679 stattholderen og lensherrens bevilling til å være fri for skyssferd. Nevnt på Grimsrud da han i 1711 måtte betale luksusskatt på parykk. Jens Grimsrud, var far til lensmannen.

Jens sine barn:

  1. Knud Jensen (1669 - 1762)  I militærrullene i 1697 g.m Aase Olsdatter (1680 - 1751)
  2. Jens Jensen f. 1670 I militærrullene i 1697
  3. Elisabeth Jensdtr (1674 - 1758)g.1.g.Bjørn Truesen Skårberg, 2.g. Gunder Fredriksen Aageberg

1672 Jens Sargiant på Gremssrød ble forligt med fogden på v. av Finn Jarren om noe høy. (M tb. 3/30b).

1673  Finn Jarrenn mot Jens Gremssrød, Sargiant for at Jens har bemektiget seg det meste korn fra en bråte som Finn har ryddet på sin formenedde eiendom til Jaeren. Jens er nå i hærens tjeneste ved Fredrikstads fortifisering.  (M tb. 3/55b - 56a). (M tb. 3/64a)

1674 Åstedssak mellom den halve gård Jarrenn som Find påbor og eier, og Grimssrød som Jens Sargiant påbor, angående en kornbråte. M tb. 3/81b - 82a).

1693 Matrikkel ; Ås pr.bol eier 10 skind og Niels tolders arvinger eier 1 spd. 5 lpd. tg.

1711 Brødrene Jens og Knud Jensen, sønnene av Jens "Sersjant" Grimsrød, er oppsittere under Skoskatten.

1716 Knud Jensen Grimsrud var lensmann i Hobøl da svenskekongen Karl XII var på marsj fra Onstad sund gjennom Spydeberg og Hobøl til Moss. Lensmannen Knud Jensen lot Sulebru over Hobølelva bli brent for å hindre svenskekongens fremmars. Som takk brant svenskekongen ned lensmannens hus på Grimsrud.[15] (Hobøl Herred 1814 -1914).

1717 - 1729 Geheimråd Hausmann eide Grimsrød. Knud Jensen (1669 - 1762) var oppsitter og gift med Aase Olsdatter (1680 - 1751). De bodde på Grimsrud under den svenske invasjonen i 1716. Nevnt som oppsitter på Grimsrud 1723. Knud er nevnt som lensmann i Hobøl 1725.

Knud og Aase sine barn:

  1. Christen Knudsen    g. 1.g Mari Christophersdatter Kjos, 2.g Mari Iversdatter Fusk. Til Ekeberg, Sp.berg
  2. AnneKnudsdatter   (1707 - 1742)fikk i 1743 et barn og utla til barnefar lensmannens sønn Tor Clemedsen.  Kb. g.m. Hans Svendsen Hoel.
  3. Truls Knudsen       (1709 - 1789) g.m. Inger Amundsdatter Haugen. Neste eier
  4. John  Knudsen til Ekeberg i Spydeberg.
  5. Ragnhild Knudsdatter (1713 - 1742) g.m. Svend Marcussen Hauger, Spydeberg.


1730 - 1752 Knud Jensen, oppsitter fikk kjøpt Grimsrød av  Johan Albrich With kgl maj. etatsråd. Gården Grimsrud skyld 5 fr tg m/B over 10 skinn til Ås prestegjeld for 450 rd.  J. A. With hadde gården gjennom hustruens svigermor fru geheimråd Hausmanns hustru.

         

1732. Knud Jensen Grimsrud skyldte Hans Haagensen Skiolden 200 rd og pantsatte i Grimsrud 1/2 spd tg.  U.skr. Knud Jensen.  Tv. Ole Field og Hans Søndre Bovem.(Pb 1-161)

1747 Hans Haagensen (1659 - 1747) døde dette året på Grimsrød  88år gml.

1751 26/10 Pb 1-735.  Avlyst Knud Jensen Grimsruds obl. til Hans Haagensen kvittert Ringstad av Haagen Hansen.

1752 Truls Knudsen (1709 - 1789)  fikk kjøpt Grimsrød av sin far Knud Jensen Grimsrud på betingelse av å betale farens gjeld. Etter farens avdøde hustru Aase Olsdatter, skifte 17/8-1751 og etter farens død skulle Sønnen Truels Jensen Grimsrud fordele til:

  • Haagen Hansen Tisbenrød 80 rd, til
  • Lars Svendsen Hollie (Holden)  40 rd,
  • Christen Knudsen, hans bror, 66 rd,
  • Anne Knudsdatters (Hans avdøde søster) etterlatte barn, betalt på deres vegne til min eldste sønn
  • Christen Knudsen med 93 rd.  (Annes gjeld til broren?)

I alt skulle Truels Knudsen betale faren 285 rd ved å betale hans gjeld.  U.skr. Grimsrud av Knud Jensen. Tv. Anun Pedersen Knapstad og Riul Larsen Krogh. (Pb 1-758)

Kontrakt om at «Truels Knudsen skal gi faren fornødenheter og opphold for livstid på Grimsrud» (Pb 1-759)    

1752 Truels Knudsen og Christen Knudsen tinglyser grensebeskrivelse mellom Grimsrud og Jahren.  U.skr. Grimsrud. (Pb 1-760)

1762  Grimsrød, Christen Knudsen Egeberg i Spydeberg har fått av broren Truls Knudsen Grimsrød foreldrearv som tilfalt hans sal. søster Anne Knudsdatters etterlatte barn ved skiftebrev 1751 og ved skjøte i 1752  Underskr. av Christen Knudsen.

Tv     Anders Larsen   Hans Jensen (Pb 2-209) Truls Knudsen (1709 - 1789) ble gift med Inger Amundsdatter Haugen (1716 - 1779) Hun var datter av Amund Jonsen Haugen og Mari Amundsdatter, Våler. Bodde på Jahren (ytre) da Ragnild ble født.

Truls Knudsen (1709 - 1789) ble gift med Inger Amundsdatter Haugen (1716 - 1779) Hun var datter av Amund Jonsen Haugen og Mari Amundsdatter, Våler. Bodde på Jahren (ytre) da Ragnild ble født.

Truls og Inger sine barn:

  1. Ragnild Trulsdatter (1749 - 1818) Jahren (ytre) g.1. Torkild Bergersen,  g.2. enkemann Torkild Jensen Bøler.
  2. Amund Trulsen (1753 - 1790)Grimsrud g.m. Lisbeth Christensdatter Kaster. Til Sennebråte, Ås.

1769 - 1799 Torchel Bergersen, korporal (1741 - 1799) fikk kjøpt Grimsrud av Truels Knudsen som var blitt  hans svigerfar. Torcel var sønn av Berger Torkildsen Smerkerud og Ingrid Larsdatter Sletner, Eidsberg. Torcel ble gift i Hobøl i 1769 med Ragnild Trulsdatter Grimsrud (1749 - 1818).  Gårdssalget var på  2 1/2 fjerding og 5 skinn benifisert (dvs resten av gården) m/betingelse på at Truels Knudsen skulle få bo på Lure for resten av levetiden.  Salgssum var 200 rd.  U.skr. Grimsrud av Truels Knudsen på plassen. Tv Hans Hansen Smebøll og Peder Erichsen Bovem. (Pb 2-366)

1770 Torkild Bergersen betalte 400 rd for odels- og åseterett til Grimsrud til, til Anders og Jens Christensen Egeberg. Underskr. av Anders og Jens Christensønner. (Pb 2-377)

1770 Torchel Bergersen på Grimsrød solgte til sin svigerfar Truels Knudsen halvparten av Grimsrud, skyld 2 1/2 fr og 5 skinn benifisert for 700 rd.  U.skr. Moss av Torchel Bergersen.  Tv Anders Toresen Holt og Johannes Jonsen Jarren. (Pb 2-377)

1770 Torchel Bergersen frasier seg rett til å kreve mer arv fra svigerfaren Truels Knudsen Grimsrud for hans hustru, datter til Truels, nemlig Ragnhild Truelsdatter.  Videre arv etter hennes foreldre skulle tilfalle hennes bror, Amund Truelsen.  U.skr. Moss av Torchel Bergersen.  Tv Anders Torsen Holt og Johannes Jonsen Jarren (Pb 2-377)

Torchel og Ragnild hadde vært gift i 30 år da Torchel døde 1799.

Ragnild ble gift påny med enkemann Torkild Jensen Bøler. Ingen barn i andre ekteskap.

Torchild og Ragnild sine barn:

  1. Lars Torchildsen               (1770 - 1808) g.m. Elen Boesdatter Molle, Spydeberg. Til Bjaberg i Spydeberg.
  2. Christian Torchildsen (1772 - 1808) g.m. Thore Maria Larsdatter Sannem f. 1769, Spydeberg. Neste bruker
  3. Andreas Torchildsen (1775 - 1834) g.m. Ellen Jonsdatter Leppestad. Til Leppestad i 1997
  4. Halvor Torchildsen (1777 - 1788)
  5. Johannes Torchildsen (1780 - 1785)
  6. Inger Maria Torchildsdtr.  (1782 - 1788)
  7. Abigael Torchildsdtr. (1785 - 1788)
  8. Johannes Torchildsen (1788 - 1788)


1775 Amund Trulsen (1753 - 1790) fikk kjøpt av foreldrene Truels Jensen og hustru 1/2 part av Grimsrud, 2 1/2 fr og 5 skinn, for 598 rd.  U.skr. Grimsrud av Truels Knudsen. Tv    Anders Thoresen og Thorer Gudmundsen. (Pb 2-522)

1775 Torchel Bergersen, korporal ved kaptein von Tritzners komp. fikk kjøpt av sin svoger  Amund Truelsens halvpart av Grimsrud. 1/2 part av Grimsrud 2 1/2 fr og 5 skinn benifisert for 700 rd. 

Faren Truels Knudsen og hustru forbeholdes fritt opphold på Lure for livstid.

U.skr. Grimsrud av Amund Truelsen Grimsrud. Tv  Johannes Jonsen Jaren og Anders Toresen Holt.

(Pb 2-551). Torchel Bergersen eide nå hele Grimsrud.

1791Torchild Bergersen forpliktes til å la leieren Andreas Johansen til å bo på plassen Dybendahl under Grimsrud. (Pb 3-620)

1797 - 1808 Christian Torchelsen (1772 - 1808)  fikk kjøpt Grimsrud av faren Torchel Bergersen 1 spd 5 lpd og 10 skinn benifisert, derav halvparten, for 1599 rd. (Pb 4-204)

Christian Torchelsen ble gift i Spydeberg i 1793 med Thore Maria Larsdatter Sannem (1774 - 1833) Hun var datter av Lars Holmsen og Thore Hansdatter, Spydeberg.

1799 Christian Torcheldsen fikk skjøte av sin mor enken Ragnild Truelsdatter m.fl. Grimsrud.  1 spd tg m/B over 5 skinn skjøter til. (Pb 4-303)

1801 Folketelling viste at Christian Torkildsen var gårdbruker på Grimsrud, han og Thore Marie bodde sammen med barna; Hans, Johannes og Torkild.[16]

Sammen med familien bodde også:

  • Lars Bergersen 54 år som var Christians farbror
  • Kirsti Larsdatter 27, tjener
  • Ane Larsdatter 23 tjener
  • Jertru Amundsdatter 15 år tjener
  • Johannes Amundsen 16 år tjener

Etter at Christian døde i 1808 giftet enken Thore Maria seg pånytt med Gunder Trondsen Egeberg, (1786 - 1865). Han var sønn av Trond Guttormsen Egeberg og Maren Jensdatter Leppestad.

Christian og Thore sine barn:

  1. Hans Christiansen           (1795 - …..) g.1. Christine Nielsdatter. Jahren,  g. 2. Maria Christiansdatter. Se under.
  2. Johannes Christiansen (1797 - 1814)
  3. Torkild Christiansen   (1800 - 1885) g.m. Christine Andreasdatter Leppestad. Se under.
  4. Halvor Christiansen   (1803 - 1803)
  5. Thore Lorense Christiansen(1804 - 1806)
  6. Holm Christiansen   (1807 - 1811)

1811-1833 Gunder Trondsen (1786 - 1865)  Han var sønn av Trond Guttormsen Egeberg og Maren Jensdatter Leppestad. Han ble gift med enken Thore Maria Larsdatter Grimsrud. Gunder overtok Grimsrud etter Christian Torchelsen. Var her fra 1811 til 1833. Da Thore Johnsdatter døde ble Gunder for andre gang gift med Thore Johnsdatter Bowim fra Spydeberg. Flyttet til Ekeberg i Spydeberg.

Gunder og Tore sine barn:

  1. Holm Christian Gundersen (1811 - 1811)
  2. Christian Gundersen (1813 - 1815)
  3. Tollef Gundersen (1815 - 1824)


Folkene på gnr. 47/1 Grimsrud 1840-2020

1823 Grimsrød l. nr 68(a), ble delt i to like store deler, mellom Gunder Tronsen, som var gift med enken Thore Marie Larsdatter, og Hans Christiansen. Gunder Tronsen og moren beholdt l. nr 68(a), mens hennes sønn Hans Christiansen fikk  l. nr 68e, begge l. nr med ny skyld  4dr 4ort 3sh, tilsv.16 2/3 lpd tg. (Pb.6-556.)


1823 - 1844 Hans Christiansen, f. 1795. Gift 1. g. 1823 med Christine Nielsdatter Jahren (1802 - 1847)  Hun var datter av Niels Olsen Jahren og Anne Maria Johannesdatter.  

Hans var gårdbruker på Grimsrud.Til Leppestad.Til Jahren. I 1865 var han på Bekkenstein / Skjelfossplass. Etter hustruens død ble han gift påny med Maria Christiansdatter, f. 1821 Bovimdalen, Spydeberg. Hun var datter av Christian Christophersen og Olia Amundsdatter. Før Hans ble gift fikk han et barn utenfor ekteskap med Christine Andersdatter.

Hans og Christine Andersdatter sitt barn (utenfor ekteskap):

  1. Ellen Christine 1821 -

Hans og  Christine Nielsdatter sine barn:

  1. Johan Christian Hansen (1823 - 1825)
  2. Karen Johanne Hansen 1825 - g.m. Ole Anton Jacobsen, Kråkstad
  3. Lene Hansen 1828 - g.m. Niels Simensen
  4. Trine Hansen 1831 -
  5. Anne Marie Hansen (1833 - 1833)
  6. Inger Marie Hansen (1834 - 1836)
  7. Maria Nicoline Hansen (1837 - 1875) g.m. Hans Christian Svendsen Glæden. Til Lier og Gleden.
  8. Anne Helene Hansen (1841 - 1842)
  9. Maren Helene Hansen 1844 -

1834 Grimsrød l. nr 68(a) deles i 2 like deler mellom Thore Marie Larsdatters to sønner Hans og Thorkild Christianssønner.

Thorkild Christiansen beholder l. nr 68a med ny skyld 2dr 2ort 2sh, tilsv. 8 1/3 lpd tg.

Hans Christiansen  får l. nr 68b med ny skyld 2dr 3ort 1sh, se dette. (Pb 8-164)

1842 Hans Christiansen Grimsrød l. nr 68b, overdrar en del av skogen for uthugst til Rasmus Thoresen Fristad for 100 spdr. (Pb 9-226)

1834 - 1860  Torkild Christiansen (1800 - 1885). Gift i Hobøl 1823 med Christine Andreasdatter Leppestad, (1801- 1870) Hun var datter av Andreas Torkildsen Leppestad og Ellen Jonsdatter Leppestad. Bodde på Leppestad (eie) og Grimsrud. Fikk halve Grimsrud l. nr 68(a) av moren i 1834. Broren Hans fikk den andre halvdelen.

1835 Torkild Christiansen (1800 - 1885) Grimsrud, l. nr 68c 1 spd 5 lpd, derav en halvdel, fikk kjøpt denne delen av  Hans Christiansen for 1200 spdr.(Pb 8a-205)

Solgte Grimsrud til Andreas Svendsen i 1860. Kjøpte Støkken vestre i Ås samme år.

Torkild og Christine barn:

  1. Johan Christian Torkildsen(1824 - 1831)
  2. Elen Torkildsdatter (1826 - 1842)
  3. Andreas Torkildsen (1827 - 1864) g.m. Mathea Zakariasdatter Skaug. Til nedre Tomter.
  4. Johannes Torkildsen (1830 - 1854)
  5. Thore Marie Torkildsdatter (1833 - 1913) til Ås og Kristiania
  6. Lovise Torkildsdatter     1835 -
  7. Christian Anton Torkildsen (1837 - 1838)
  8. Lene Christiane Torkildsdatter (1839 - 1854)
  9. Carl Thorvald Torkildsen (1842 - 1919) Grimsrud. Han ble g.m. Dorthea (Dorette) Otilie Danielsdatter Wegger. Til Ås, siden Bærum.


1844 Thorkild Christiansen fikk skjøte på Grimsrud l. nr 68b, fra Hans Christiansen for 600 spdr. med unntagelse av søndre halvdel av plassen Lure som Hans beholdt.  Denne del får l. nr 68d og blir skyldsatt for 2ort 4sh. Ny skyld l. nr 68b blir 1dr 4ort ?sh. eller gml.. skyld 6 5/6 lpd tg.  (Pb 9-384) (Pb 9-386)

1848 - 1849 Lars Christiansen, f. 1816 Skiptvet. Lars bodde på Grimsrud i (1848 - 49) Han var sønn av Christian Larsen og Abigael Henriksdatter. Han ble gift i Hobøl 1837 med Anne Marie Andreasdatter (1814 - 1843) Hun var datter av Andreas Torkildsen og Ellen Jonsdatter Lippestad. Gift andre gang 1848 med Olia Sørensdatter Kragerud (1814 - 1856) Hun var datter av Søren Hansen Kragerud og Dorthe Sophia Andersdatter Unaas. Lars bodde på Leppestad med sin første hustru. Flyttet siden til Prestby østre i Spydeberg.

Lars og Anne Marie sine barn:

  1. Andreas (1837 - 1837)
  2. Johan Anton 1838 til Prestby østre i Spydeberg
  3. Karen Augustine 1841

Lars og Olia sine barn:

  1. Anne Marie (1848 - 1910) til Kristiania
  2. Sofie (1851 - 1906) til Prestby østre, Spydeberg
  3. Emma (1855 - 1863)


1860 - 1871 Andreas Svendsen, Ambjørnrød (1814 - 1871) Kråkstad,  fikk kjøpt Grimsrud av Torkild Christiansen for 7500 spdr. Da var gården solgt ut av slekten.

Andreas Svendsen var sønn av Svend Evensen Ambjørnrud og Olia Christophersdatter Jaer, Kråkstad. Andreas ble gift i Hobøl 1860 med Karen Christine Olsdatter Skaug (1827 - 1890)Hobøl. Hun var datter av Ole Gundersen Skaug og Christiane Rasmusdatter Nøklebye.

1864-1865 Andreas Grimsrød, ordfører. Hobøl Historielag

Andreas kalte seg for Andreas Grimsrud. Han var ordfører i Hobøl i 1864 - 1865.

Andreas og Karen sine barn:

  1. Svend Otto Andreasen (1861 - 1935) g.m. Alette Olava Hansdatter Tingulstad. Neste eier.
  2. Christopher Andreasen (1863 - 1935) neste eier etter Svend.
  3. Gunhild Olava.Andreasdatter (1867 - 1882)

1865 Folketellingen viste at Andreas og Karen bodde på Grimsrud sammen med sønnene Svend og Christopher.[17]

Hos familien bodde også:

  • Kristian Torbjørnsen 29 år Hobøl, tjenestedreng
  • Anne Marie Pettersdatter 27 Spydeberg, tjenestepike
  • Johanne Johannesdatter 17 år, Hobøl, tjenestepike


1871 - 1886 Karen Olsdatter Grimsrød l. nr 68a, fikk bevilling  i 1885 som Andreas Svendsens enke til å sitte i uskiftet bo. (Pb 16-156)Hun fikk innfridd sin begjæring om sammenføying av l. nr 68a, l. nr 68b og l. nr 68c.  Samlet skyld blir da 8dr 2ort 11sh. (Pb 16-226)



1886 - 1894 Svend Otto Andreassen (1861 - 1935). Svend fikk skjøte av moren, Karen Christine Olsdatter i 1886 for kr. 28.000.

Han ble gift i Kristiania 1889 med Alette Olava Hansdatter Tingulstad, (1848 - 1920) Hun var datter av Hans Andreassen og Thora Helene Olsdatter, Tingulstad øvre. Han solgte i 1894 til broren Christopher. Svend og Alette fikk ingen barn, men Svend hadde en sønn født utenfor ekteskap.

Svend sitt barn med Johanne Hansdatter (u.e.)

  1. Hans Anton Svendsen (1886 - )bodde med moren på Hekkemyren i Spydeberg 1910.


1891 Christopher Andreasen f. 1863. Hobøl  var gårdbruker og selveier på Grimsrud i følge folketellingen dette året. Panteregisteret på gården viser at han fikk skjøte av sin bror først i 1894.[18]


Folketelling 1891 viser på Grimsrud:[19]

  • Christopher var 28 år, ugift og står som familiens overhode. Hos han bodde
  • Karen Olsdatter f. 1860 fra Skiptvet som var husholderske,
  • Anton Julius Johansen f. 1861 fra Spydeberg og var tjenestegutt,
  • Ole Hansen f. 1806 Hobøl enkemann, forsørget av Hobøl fattigvesen og tilhørte familien og
  • Thorer Kristoffersen f. 1843 var losjerende, selvstendig tømmermann og snekker.Tilhørte familien.


1894 - 1910 Christopher Andreassen Grimsrud (1863 - 1935). Christopher kjøpte Grimsrud av broren Svend i 1894 kr. 30.000. han var ikke gift. Cristopher var sparebankkasserer, konstituert som lensmann i Hobøl fra januar 1906 og ut desember som medlem av Hobøl herredstyre 1910-1913. Han forpakter bort gården til Ole Olsen i 1900. Ole får siden kjøpt Lure.[20]

1900 Folketellingen på Grimsrud[21] 

Ole og Emma sine barn:

  1. Anton Olsen (Anthony) (1882 -1973) Hesleskau Spydeberg, jordbr.arbeider til Hennepin, Minnesot
  2. Anna Kristine Olesdtr (1884          Spydeberg.g.m. Alfred Emanuel Anderson. Til Hennepin, Minnesota
  3. Hilda Marie Olesdtr (1886 -1947) Spydeberg, g.m. Benny Olson Shorbund. Til Hennepin, Minnesota
  4. Peder Olaf Olsen (1889 -1963) Spydeberg g.m. Klara Hansen. Neste
  5. Ingeborg Olesdtr (1891-1903) Grimsrødpl.
  6. Hilmar Olsen (1893-1893) Grimsrød.
  7. Borghild Elise Olesdtr. (1895 -1909) Grimsrødpl.
  8. Helga Sofie Olesdtr f. 1897 Grimsrød g.m. Kristian Hansen, Spydeberg.

I Drengestuebygningen bodde

  • Olaf Person  f. 1825 Sverige, enkemann og jordbruksarbeider.
  • K. Grimsrød, gårdeier.

Christoffer Grimsrød var de siste årene innlosjert på Riggesem. Han døde der i 1935 og ble 72 år.

1910 - 1919 Svend Julius Riiser (1856 - 1920) fikk kjøpt gården av Christopher Andreasen i 1910  for kr. 36. 000.  Han var sønn av Thorvald Julius Johannesen Riser i Hobøl og Johanne Mathea Baltzersdatter. Svend Julius ble gift i 1884 med Kaspara Christine Nygaard, (1864 - 1911) Hun var datter av Olaus Svendsen og Caroline Johanne Hansdatter. Svend kjøpte Labu søndre i Vestby 1884. Svend Julius solgte igjen til Erik Plathe i 1919. Døde på Ullern i Oslo.

Sven og Kaspara sine barn:

  1. Kirsten Marie (1885 - 1934) til Oslo
  2. Thorbjørn Olai (1889 - 1929) skomaker i Oslo
  3. Karl Johan (1892 - 1990) g.m. Thora Lund. Til Eidsberg
  4. Inger Olava (1894 - 1984) til Oslo
  5. Evald Sigvard (1896 - 1980) g.m. Olga Evensen. Til Gullerud, Nesodden.
  6. Rolf (1900 - 1969) g.m. Klara Jonette Blegen. Til Askim, siden Oslo
  7. Gunnar Eugen (1905 - 2000) g.m. Aslaug Signe Elsa Braarud. Til Oslo


1910 Under folketellingen[22] bodde Svend og Kaspara på Grimsrud sammen med barna: Kirsten, Inger, Evald, Rolf og Gunnar. Sammen med familien bodde også:

  • Gudrun Meleby f. 1887 Hønefoss husgjerning
  • Johan Bråtnæs f. 1881 Rygge skogsfullmæktig

Drengestuebygningen:

  • Martin Andersen f. 1867 Ås, kreaturrøkter
  • Thor Olsen f.1876 Holden jordbruksarbeider

Husmannsstuen (Gudbrandsdalen)

  • Ludvig Danielsen f. 1885 Moss, tømmerhugger
  • Gunvald Gundersen f. 1888 Øreaasen Rygge, tømmerhugger
  • Harald Juliussen f. 1845 Øreaasen Rygge, tømmerkjører


1919 -1920 Erik Plathe, bankdirektør, kjøpte Grimsrud i 1919 av Svend Julius Riiser kr. 150. 000, men han solgte allerede året etter til Torbjørn Dingstad. Saken var at Plathe hadde sittet med eiendommen i over ett år uten å bo på gården og uten å søke om konsesjon. Da han søkte var ikke kommunestyret positiv til denne gårdservervelsen fra en utenbygdsboende og frarådet landbruksdepartementet å godkjenne søknaden. Det endte med at Plathe ga seg og solgte gården etter et kort eierskap.[23]

1920 -1961 Torbjørn Dingstad (1890 - 1977) Han var sønn av Edvard August Dingstad og Anoline Hansdatter. Han ble gift i 1917 med Olga Alvilde Halvorsen Holli (1892 - 1964) Hun var datter av Olai Halvorsen Holli og Anne Helene Holm. Torbjørn kjøpte Ekeberg nordre i Spydeberg 1917, men solgte etter 3 år og kjøpte Grimsrud av Erik Plathe for kr. 150.000. Han var ordfører i Hobøl 1935 - 1937. Sønnen Odvar overtok gården i 1961.

Torbjørn og Olga sine barn:

  1. Eivind Odvar Torbjørnsen (1918 - 1993) g.m. Martha Elise Haga. Neste
  2. Tormod Torbjørnsen     (1919 - 2023) g.m. Astrid Helene Heli. Til Sandefjord
  3. Åse Harriet Torbjørnsdatter (1923 - 2017) g.m. Ole Ålovsrud. Til Oslo

1920 Folketellingen dette året viste at sammen med Torbjørn, Olga og sønnene Eivind Odvar og Tormod bodde[24]:  

  • Anna Melin f. 1903 Sverige som var budeie og
  • Jakob Dahl Holtet , f. 1902 Kristiania som var gårdsarbeider.
  • Ole Hansen Molle, f. 1895 Spydeberg, gårdsarbeider
  • Sverre Eger f. 1905 Kristiania , gårdsarbeider
  • Aksel Kristiansen f. 1893, Danmark, tømmerhugger
  • Johannes Haug f. 1893 Kristiania, tømmerhugger


1961 - 1984 Eivind Oddvar Dingstad (1918 - 1993). Han ble gift 1951 med Martha Elise Haga (1920 - 1995) Hun var datter av Torvald Pedersen Haga og Margot Kristine Båvimb. Oddvar kjøpte gården av sin far i 1961. Skjøtet over til datteren Grete i 1984.

Oddvar og Martha sitt barn:

  1. Grete Dingstad                     1958 - g.m. Øistein Johansen.

1984 Grete Dingstad, f. 1958. Gift 1983 med Øistein Johansen. Grete fikk skjøte på gården av sin far i 1984.

1984 Grete Dingstad, f. 1958. Gift 1983 med Øistein Johansen. Grete fikk skjøte på gården av sin far i 1984.

Grete og Øistein sine barn:

  1. Siri Dingstad
  2. Heidi Dingstad

Kilder

  • Korrespondanse med Hogne Holst
  • Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
  • Kristian Krog notat til Hobøl Historielag upublisert.
  • Ingvar Hoff notat. Hobøl Historielag upublisert.
  • Kåre Hoel. Bustadnavn i Østfold - Hobøl [25]
  • Kulturminnesøk.
  • Hobøl historie fra 1800 til 1920. Hobølboka III Hobøl kommune 1995[26]

Fotnoter

  1. ↑ Hoel, Kåre. Bustadnavn i Østfold. Utg. Solum. Oslo. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/87
  3. ↑ 1838 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/35474/8
  4. ↑ Norske gardsbruk. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/88
  6. ↑ 1863 https://media.digitalarkivet.no/view/49696/23
  7. ↑ 1865 Folketeling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/75
  8. ↑ 1875 Folketeling https://media.digitalarkivet.no/view/52028/662
  9. ↑ Norske gardsbruk. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Gravrøys Høgåsen https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=59.6099516983471,11.012683510780334,59.60756620724006,11.017618775367737&zoom=18&id=7e7fae5b-3bea-11eb-9432-005056bf3d73
  11. ↑ Fangstgrop Høgåsen https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=59.60821212485001,11.013949513435364,59.605826510248335,11.018884778022766&zoom=18&id=65c60f88-3bea-11eb-9432-005056bf3d73
  12. ↑ Observasjonstårn https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.60973730959902,11.012619137763977,59.60735180327213,11.01755440235138&zoom=18&id=f6a98e04-c223-11eb-a3a5-005056bf50a4
  13. ↑ Hoppbakke https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.61007110414536,11.012345552444458,59.60768562151518,11.01728081703186&zoom=18&id=dee1fd78-c223-11eb-a3a5-005056bf50a4
  14. ↑ Landsskatt https://media.digitalarkivet.no/view/76276/368
  15. ↑ Smaalenenes Amt 1814-1914 Hobøl Herred C. Schøning og M. Igsi
  16. ↑ 1801 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/39137/87
  17. ↑ 1865 Folketellingen Grimsrud https://media.digitalarkivet.no/view/38003/75
  18. ↑ Pantereg. https://media.digitalarkivet.no/view/20639/195
  19. ↑ Folketeling 1891 https://media.digitalarkivet.no/view/52693/1295
  20. ↑ Pantereg https://media.digitalarkivet.no/view/20639/195
  21. ↑ 1900 Folketelling på Grimsrud https://media.digitalarkivet.no/view/37017/343
  22. ↑ 1910 Folketelingen https://media.digitalarkivet.no/view/36361/372
  23. ↑ Berntsen, Harald. Hobøls historie fra 1800 til 1920. Utg. Hobøl kommune. Hobøl. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  24. ↑ 1920 Folketellingen https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3598
  25. ↑ Hoel, Kåre. Bustadnavn i Østfold. Utg. Solum. Oslo. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  26. ↑ Berntsen, Harald. Hobøls historie fra 1800 til 1920. Utg. Hobøl kommune. Hobøl. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grimsrud_(Hobøl_gnr._47)&oldid=2799215»