Jaren (Hobøl gnr. 46)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1949 Jaren 17 august. Gårdstunet fra sør mot nord. Widerøe`s Flyveselskap A/S Østfold fylkes bildearkiv
Jaren
Fylke: Østfold
Kommune: Indre Østfold (Hobøl)
Gnr.: 846 (46 i Hobøl)
Type: Matrikkelgård

Jaren er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 46 i Hobøl, og ble gnr. 846 i Indre Østfold.

Gårdsnavn

Gårdsnavnet har hatt mange skriveformer som for eksempel:

1948 Jaren flyfoto gårdstunet og sørover. Sommerfjøs ved jordeveien i bakkant. Foto Widerøe`s Flyveselskap A/S-Østfold fylkes bildearkiv

j Iadre, j Iædre (vestre) i 1425, Iader 1552, SkarpeJader 1575, Skorp Jade 1575, Jahr 1613, Jaher, Jadder 1624, St. Jaren 1647, Jaren 1650, Jarren 1671, Iaren østre 1723, Jahren 1789, Iaren Jaren 1800, Jahrn (ytre) 1801, Jahren 1805, Jaren 1838, Jaeren 1886, 1903. Tillegget «Skarpe Jader» er adjektivet skarp, brukt nedsettende om mager jord. Hoel[1].

En tolkning kan da bli mager kant (ytterkant, av eiendommen mot bekken)?

Eiendommens beliggenhet og grenser

Jaren ligger høyt og fritt ytterst på ei slette mellom gården Grimsrud og Jarenkrysset.

Jaren er etter nybygd E 18 og salg av jordveien begrenset til et gårdstun på ca. 26 da. Herav ei tomt vest for bensinstasjonen på Jarenkrysset på ca. 8 da. Gårdstunet grenser i dag til Riggesum på alle kanter.  

Før salget av jordveien hadde Jaren grenser ved bekken mot Melleby i vest, ved Fossbekken mot Holt i nord, ved bekken mot Rakelstad/Vestre Dammen i øst.

Før 1800 hadde gården østgrense til Djupedalsbekken mot Kirkerud i Spydeberg.[2]

Matrikkel og skyld

1723 Matr.halvgård Jaren (ved Melby) med en gml. plass, bebos av Gulbrand Jansen, som sår 1 td havre; [3] 

Jørgen Findsen og Haagen Andersen;  eiere: opsidderne 10 lpd med bøxel også over 5 lpd til:

1915 ca. Jaren - sommerfjøs med budeie Gunhild Hansdatter Torp. Utlånt av Kjell Jaren

Hobøl prestebol og 5 lpd til Hobøl kirke.  Samlet skyld: 1 spd, foreslått forhøyet med 3 3/4 lpd;  skog til gjerdefang og brenne;  ligger i bak-li og er tung-rint;  

1800 Jarens eiendomsgrenser. Milkart 47-48. Statens kartverk

Kirken hadde eid en stor del av gården siden 1425 med krav om skyld som skulle betales årlig.

1805, Jaren Yttre lnr 66, skjøte hvorved Niels Olsen er hjemlet 15 lpd tg. (Pb 4-658)

1814 Matrikkelen,Jaren øvre Gnr 46. Jahren nr 103; samlet skyld 1 spd. tg.; benif. gods 5 lpd til Hobøl pr.bol og 5 lpd. til Hobøl kirke; opsidder Niels Olsen.[4]

1858 Nytt matrikkelnr. 57 gml 103 Jaren Jadar, Nils Olsen[5]

1863 Matrikkelrevisjonen [6]viste en tredeling av Jaren:

Jaren 57/ 66a Eier: Johannes Nilsen, «115 maal leirjord 4 maal godt sletteland. Havnen består av skov og beiteland tilstrekkelig for 3 kjør» «Gården har 1 hest, 4 kjør og 2 ungdyr»

Jaren 57/66b Eier: Hans Svendsen, 123 Maal leirjord, 4 maal bakkerant godt slåtteland.

2025 Jaren på NIBIO gårdskart

Jaren Rakelstad 57/66c Eier: Gulbrand Paulsen, «53 maal Leirjord 2 maal slåtteland. 3 kjør Havnen består av skov og beiteland tilstrekkelig for 2 kjør.»

1875 Jahren løpenr. 66 a-b Folketelling

1900 Jahren gnr. 46/1 Folketelling

1914 Jaren gnr. 46/1 i Hobøl brev fra KUD til Hobøl kirke; 33 kg havremel løs landskyld innløst med kr 133,22. Erstatning heretter fra KUD, utbetalt til sognepresten for tap av jordavgift.  KUD J.nr. 333 G 14.

1916 brev fra KUD til Christiania stiftdireksjon vedrørende innløsning av landskylden til Hobøl og Tomter kirker av Jaren i Hobøl og Vestby i Spydeberg. Ifølge skjøte 27/7 1723 til L. Rasch påhviler det de 2 gårder å svare landskyld, henholdsvis 1 fr havremel og 1 sh. penger. Landskylden har vært ydet med henholdsvis 16,5 kg havremel og kr 0,03. Det er intet til hinder for å innløse denne landskyld etter de givne takster. Se P.ark.

1932 I PA-X nevnes for landskyld til Hobøl sogneprest:

1804 Jaren på Jægerkorpskart. Statens Kartverk, Historiske kart

Jaren Ytre gnr 46/1 rest på landskylden til sognepresten 7 kg havremel avlest 21/6 1932, Pb 39-399

Rakelstad gnr 46/2, rest på landskylden til 7 kg havremel; avlest 21/6 1932. Pb 39-399.

Dammen gnr 46/3, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932. Pb 39-399.

Dammen gnr 46/4, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932, Pb 39-399.

Jaren i Hobøl l.nr 66 Pb 39 399, innløst rest landskyld for 7 kg havremel avlest 21/6 1932 med innbetalt sum kr 60,48 plus renter. Erstatning for den innløste landskyld betales til presten av KUD. Brev ra KUD 4/6 1932.

1941 29/10 oppgave fra lensm. i Hobøl til Kud; uinnløst jordavgift for

Jaren i Hobøl sogn

Rakelstad gnr 46/2: 3,5 kg havremel, beregnet innløsn.sum kr 11,84, som betaltes i1941,

Dammen Østre gnr 46/3: 10 kg havremel, beregnet innløsningssum kr 33, 76

Dammen Vestre gnr 46/4:  10 kg havremel, beregnet innløsn.sum kr 33, 76.

Jaren innløst 6/8 1947 dbf. 29/7 1947 i henhold til lov av 16/6 1939.

Med dette var kirkeskatten ferdig for Jaren.

Utvei, chausee og strøm

Utvei for Jaren er tegnet inn på Milkart 47. 1800. Vestover gikk veien til Melleby hvor en nordover kunne komme inn på hovedferdselsåren Oltidsveien eller Allmannaveien. Her kunne en ferdes inn til hovedstaden eller østover til Leppestad, Haugen, Eikeberg, Hollebøl, Løvestad, Onstad sund og med ferge over Glomma. Fra Melleby kunne en komme sørover mot Hobøl kirke og Moss eller over Sandager til Krok.

1860 - 1861 ble Christianiachaussen bygd ferdig. Dette ble nå hovedveien som gikk nesten parallellt med Allmannaveien. Utfartsveien fra Jaren ble nå lagt rett nord for gårdstunet hvor det ble bygd ei steinbru over Fossbekken.

1901 ble det anlagt en høyspentledning fra Kykkelsrud gjennom hele eiendommen. Denne skulle være 40 meter bred.

"Opprinnelig hadde visstnok bøndene i området fått valget mellom gratis strøm eller 100 kr i dispensasjon da jorda ble ekspropriert. De valgt 100 kr! Imidlertid ser det ut til at dette ikke er riktig. På Jaren fikk de utbetalt kr 4150,- for dyrket mark (kr 600), skogsområdet (kr 885), tømmeret (kr 2650) og 2 allétrær (kr 15). Det var en del diskusjon mellom bøndene om farene ved en slik høyspentledning. Ville dyrene dø dersom en ledning falt til jorda?" [7]

1924. Strøm fikk de på Jaren sannsynligvis dette året. Det samme året kjøpte de et treskeverk med motor. Det var to slags strøm: en med vippe til husholdningen. Den var dyr, og de fikk bare 600W. Denne strømmen ble betalt etter forbruk. Derfor hadde de mange 15W lyspærer. Når de nådde 600W begynte lyset og blinke på grunn av vippa. I tillegg hadde de gårdsstrøm som var billigere. Den betalte de en fast sum for etter gårdens størrelse.

Bygninger og vann

Bygninger på Jaren i 2025:

  • Hovedbygning bygd 1868, ombygd og modernisert 1965-66
  • Låve 1913 Utsatt for brann i 1962 Ombygd i 1964-65
  • Fjøs 1928
  • Stall 1857
  • Bryggerhus/Sidebygning 1937 påbygd og modernisert 1979
  • Stabbur 1937  utsatt for brann i 1962. Restaurert.
  • Garasje/Redskapshus

Tidligere bygninger er revet:

Grisehus, Hønsehus, Kjeller, Smie, Vedskur, Utefjøs

Bygninger 1965: Norske gårdsbruk[8]

1953 ble melkekjøler kjøpt inn til gården. Da ble det slutt på å oppbevare is i Isbingen med flis / torvstrø for å kjøle ned melka.

Jaren hadde reinvannsbrønn og en større brønn for vann til dyra og til å skjære is til isbingen.

Ca 1930 ble det lagt inn vannledning med håndpumpe inn på kjøkkenet i hovedhuset.

1934 ble det anlagt brønn med pumpe ved ei ile ved Mellebybekken. Siden ble vannledningen av jern byttet med plastrør.

Gårdsdrift

1723 Matrikkel 3 hester, 10 storfe, 8 sauer. Utsed: 1/2 t. hvete, 12 t. havre, 1 set erter,1 set lin og hamp. 30 lass høy[9] .

1820 Matrikkel: 2 hester, 5 storfe, 3 sauer

1865 Folketelling: 1 hest, Utsed: 1/8 t. rug, 2 t poteter, 1/8t, 40 sk.p græsfrø. [10]

1875 Folketelling: 3 hester, 6 storfe, 4 ungfe, 5 sauer, 1 gris. Utsed:3/4 hvete, 1 rug, 1 bygg, 8 havre, 7 poteter, 1/4 erter, 30 skaalpund græsfrø.[11]

1886 Matrikkel gnr. 33/1  3 hester, 9 kuer, 3 ungdyr, 15 får

Jaren ved Melleby i Hobøl sogn.  I  p.reg. II  kalt Jaren Yttre (Jaddr.) lnr 66

1924 Selvbinder og treskeverk . Det ble bundet nek som ble hersjet eller satt opp i rauk.

1925 Egen stamokse på Jaren som flere gårder hadde felles. 4 kr per bedekning.

1925-1930 Høy og halmballer ble solgt som for til Oslo. Transport med hest til Knapstad stasjon der de ble lesset over på jernbanevogner. Tørnby, landhandleriet ved Knapstad hadde lastebil og kjørte også høy fra Jaren til Oslo

1934 Første bil til Karl Johnsen på Jaren: Citroen 1924 modell, 12 hk-nr B-7084.

1937 Neste bil: Närch 1930 modell. Den hadde stigbrett. Panseret løftet en opp på siden og var festet med to klyper på hver side nede. I tillegg hadde den reservehjulet opp på siden. Bilen var svart.

1941 Norske gårdsbruk: 3 hester, 14 kuer, 10 ungfe, 2 griser, 180 høner. D. jord 232 da (leirjord), prod. skog 237 da, annen utm. 33 da[12].

1947 11 melkekuer, 2 griser, 3 hester. Hagen hadde 10 frukttrær. 220 dekar dyrka jord og 232 dekar produktiv skog.

1950 Hvete, poteter, korn og høy

1955 Ny bil. Bernhard Jaren kjøpte Pobeda med kjennetegn B-33831. Den var russisk.

1962 Neste bil til Bernhard, Ford Cortina stasjonsvogn.

1962 Skurtresker

1963 3 hester,[13] Ikke flere dyr.

1981 Ingen dyr.

2025: 15 da fulldyrka mark, bebygd 8,7 da, annet  2,9 da, samlet 26,6 da.

Kulturminner og middelalderbrev

Jaren er en gammel gård. På gården er det funnet gjenstander  fra middelalder som forteller om at her har det holdt mennesker mennesker i lang tid.

Kulturminne Beskrivelse Gjenstands-ID UNIMUS Kulturminnesøk Koordinater
Jaren Vektlodd/vevlodd. Funnet øst for gårdstunet.

Oppbevares hos Hobøl Historielag

Jaren Middelalder: Øks av jern.Funnet på jordet syd på for gårdstunet av Hr Rieser.Innlevert 1916 Umus. Længde 23,3 cm, høide i eggen 8,2 cm.

Universitetet. 2025-03-11 meddelte i en epost at "Øksa , C21898, ble overført til Sandvigske Samlinger i 1919". Hobøl Historielag har utbedt seg en rapport og bilde av øksa. Svar avventes.

C21898 59.619119, 10.998476
Jaren Middelalder: Bryne av skifer. Funnet på jordet syd på for gårdstunet av Hr Rieser.Innlevert 1916 Umus. Egg ved skraa tilslipning i den ene ende. Længde 28,8. Universitetet. 2025-03-11 meddelte i en epost at "Når det gjelder brynet har museet, valgt å la det utgå fra samlingen. På tidlig 1900-tall hadde nok museer et annet forhold til sine samlinger enn det vi har i dag, og kunne velge å la gjenstander utgå uten å dokumentere ut over en innførsel i hovedkatalogen. - Det er dessverre ingen videre opplysninger om brynet." C 21897 59.619119, 10.998476
Jaren/Jahrsdammen Steindemning

Fra slutten av 1500

Jarens Quernbruk på Jahrsdammen

Brev nr. 685 (DN2) Middelalderbrev fra Hobøl 26. august 1425 "Gave til bl.a. vedikehold av Hobøl kirke":

«Margret Hallvardsdatter gav og med håndslag avhendet til Hobøl kirke til vedlikehold 2 øresbol jord i vestre gården Jaren, som ligger østafor Melby i Mossedal.. Og seks pennigers bol og ett øresbol gav hun i samme jord til presteembetet i Hobøl, til evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgilsson sjel.»[14]

Husmannsplasser og utskilte eiendommer

  • Jarens søndre grense var før 1800 ved Djupedalsbekken mot Kirkerud i Spydeberg. Fossbekken i øst og nord mot Holt og Sandakerbekken i vest mot Melleby. I sør grenset Jaren til Grimsrud. Etter et arveoppgjør i 1805 ble en fjerdedel av gården utskilt og benevnt som Jahrsdammen som inkluderte Jarens kvernbruk. 1805 Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jarsdammen.[15] I 1847 var det en delingsforetning på Jahren Ytre mellom Niels Olsen og hans sønn Johannes Nielsen hvor gården ble delt i lnr. 66a og lnr. 66b i to like store deler. I 1860 ble plassen Rakelstad skilt ut fra 66b og ble gitt lnr.66c. I 1901 ble det ekspropiert grunn til stolper for elektrisk kraftledninger Kykkelsrud - Slemmestad.
  • Rakelstad, bnr.2
  • Jahrsdammen, bnr. 3.
  • Østre Dammen, bnr. 3.
  • Vestre Dammen, bnr. 4.

Folkene på gården

1425 Audun Thorgilsson d. 1425 var også eier av Foss var gift med Margret Halvardsdatter. Han deltok i en grensegang mellom Riggesum og Foss i 1422. I 1425 var Audun død og Margret ga gaver fra Jaren til kirkens vedlikehold og presteembete for bønnehold for hennes avdøde manns sjel. (Haabel, DN 2, s. 511, nr 685)

1613-24 Halle (Halde, Helle) Jahr(Jaer, Jaaer, Jaren) er opsidder;  

1639-40 Olluff Jaren (Jarenn) er opsidder;  

1643-65  Lauridtz Jaren er opsidder;

1645-69  Aslach ell.  Laurits (Jahren) Riggesem eier 10 lpd tg i Jaren;  og hans sønn Laurids Ibm var opsidder, hans kvinne og en pike. Laurids bodde sannsynligvis på Jaren

og han står i manntallet for 1664 og 1666 som bruker av Jaren.

1649-1723  Hobøl kirke eier 5 lpd tg og Hobøl pr.bol eier 5 lpd tg.

1649 Matrikkelen. «Jaren under Rigesem er en halff gaard, schylder till Hobbell kierche 1 fr. miell, till præsteboellett j Hobbell soegenn 1 fiering, till bunden selff 1/2 punnd. Hobbell kierche och bunden bygger.  2 dr skatt»

1660/61 opplyst at eiendommen står øde;  

1664 og 1666 Elin Riggesemb anklager Guri Grimssrød og Ener Grimssrød for «ulovlig skogshogst i Jaren-eier» og for «å ha hugget sagtømmer i Jarren skog»

1669  sal. Peder Nielsens arvinger eier 10 lpd tg i Jaren;  

1669-72  Knud Trulsen Jaren er opsidder;


1671-1717  Finn (Find) Rasmussen Norby fra Spydeberg eier 10 lpd tg;  og han bodde på Jaren. Han var sønn av Rasmus Findsen fra vestre Nordby i Spydeberg. Finn var gift med Johanne Jørgensdatter (1641 - 1733). Etter hans død, ble Johanne gift med Haagen Andersen.

Finn hadde betalt 50 rd som «løsepenger» som odelsmann til Niels Gundersen på Bragenes for «halve Jarren i Hobøl» (M tb. 3/11a).

Finn og Johanne sitt barn:

Jørgen (1677 - 1754)g.m. Oloug Olsdatter Gusland. Neste eier sammen med Haagen.

Finn Jarren har som ny eier stadige saker mot naboer:

1671 Sak mot sin leilending, «Knud Trulsen, på den halve gård Jarren i Hobøl for skogerskade og åbotsfall på Jarren.» Dette ble forlik og Knud måtte flytte fra Jarren til faredag 1672»

1672 Finn Jarren reiste sak og fikk et forlik mot Jens Sargiant på Gremssrød om noe høy.

1673 Finn Jarren reiste sak mot Jens Sargiant på Gremssrød om en kornbråte (kornåker) som Finn hadde ryddet på eiendommen som han mente lå under Jaren. Jens er nå i hærens tjeneste ved Fredrikstad fortifisering.

1673 Fogden reiste sak mot tolv menn for våpenfall på Nordre Mærrum den 20 nov. deriblant var Helge Leppestad og Gulbrand Jarren som var husmand hos Finn Jarren.

1674 Finn Jarren hadde sak mot «Anders Kogstad for at han hadde slått saksøkeren og tatt bjelker i hans mark   -   1 vitne.  Bjelkene var hogd i Tretterstøchet.»   (R  tb 23/3a-3b)

1674 Fogden reiste sak mot mot bror til Laurits Jarren, Peder Olsen Jarrenn for leiermål med Marte Knudsd. (M tb. 3/87a - 87b).

1678 Finn Jarren fikk reist en sak mot seg fra Sal. Hans Henningsens fullmektige for gjeld.

1693 Jarren er nevnt som halvgård (ved Melby); Finn Jarren eier halve gården og er opsidder. Den andre halvparten deles mellom Hobøl pr.bol eier 5 lpd. og Hobøl kirke eier 5 lpd.


1723 Jørgen Findsen og Haagen (Haachen) Andersen eier halve gården og er opsidderne. Hobøl prestebol og Hobøl kirke eier den andre halvparten.

Haagen Andersen (1660 - 1740). Gift med Johanne Jørgensdatter (1641 - 1733) som var enke etter Find Rasmussen. Haagen var oppsitter på Jaren under skoskatten 1711. Grunnet alderdom selgte Haagen og Johanne gården til sønnen Jørgen i 1728.


1728 - Jørgen Findsen(1677 - 1754) sønn av Find Rasmussen og Johanne Jørgensdatter. Jørgen fikk kjøpt Jaren av Haagen i 1728. Han ble gift med Oloug Olsdatter Gusland (1678 - 1746) datter av Ole Gabrielsen Gusland. De måtte det året ta opp et pantelån hos Tosten Syfersen Toen på 99 rd.

Jørgen og Olaug sitt barn:

Ole Jørgensen (1717 - 1772) g.1. Johanne Pedersdatter, 2.g. Thore Helgesdatter. Neste eier.  


1740 Ole Jørgensen (1717 - 1772) fikk kjøpt gården av faren Jørgen Finsen dette året og betinget seg endel føderåd. Mor Oloug døde på Jaren  og far Jørgen noen år etter hos sønnen på Jarenplass.

Ole Jørgensen ble gift 1740 med Johanne Pedersdatter (1708 - 1746). Allerede etter tre år solgte Ole Jørgensen gården Jaren og  Ole og Johanne flytter da til Jarenplass.

1743 Svend Svendsen Riis. Han var klokker i Hobøl og Tomter og bodde på Melleby. Han fikk kjøpt Jaren av Ole Jørgensen. Svend skulle betale Ole sin gjeld til Siøfardt Tostensen på 110 rd og han skulle holde hus for hans far (Jørgen Fidsen) og mor ut deres levetid. Selv så måtte Svend Riis ta opp lån på 180 rd av Hr. løitn. Friderich Christian Knoff mot pant i Jaren. Jørgen Findsen og hustru skulle ha fritt opphold for livstid. Dessuten skulle Olle Jørgensen og hustru Johanne Pedersdatter ha underliggende plass til bruk for livstid. Ved deres død skulle plassen tilhøre Jahren.  Salgssum var 200 rd.  

Etter to år solgte Svend gården videre.

1745 Truls Knudsen Grimsrud, ungkar, fikk kjøpt Jaren av Svend Riis. Truls giftet seg med Inger Amundsdatter Svinndal. Etter syv år solgte Truls Jaren.

1747  Svend Riis hadde av Ole Jørgensen /Jørgen Findsen på Jahrn i 1743 fått skjøte på gården med spesielle reservasjoner. Disse ble overført til Truls Knudsen Grimsrud ved gårdssalget i 1745. Jørgen Findsens kone var død før 1747.  Derfor frasa Jørgen Findsen seg endel rettigheter. Truels Knudsen Grimssrud godtgjort dette med 22 rd til Jørgen Finsdsen. (Pb 1-602)

1752 Christen Knudsen Egeberg fra Spydeberg var den som fikk makeskifte med sin bror Truls Knudsen. Samme år festet Christen gården Jaren til svigersønnen Anders Larsen.

Makeskifte mellom Christen Knudsen Eegeberg (i Spydeberg) og

Truls Knudsen Grimsrud kan vi lese i panteboka:

«Truls overdrar til eldste bror Christen av gården Jahren  10 lpd tg samt m/B over 10 lpd tg benifisert gods, med betingelse at husmann Ole Jørgensen og hustru skulle beholde plassen under gården for livstid, (Rakelstad) som bestemt tidligere av  avdøde klokker Svend Riis.  Christen Knudsen Eegeberg overdrar til sin bror Truels Knudsen  3 lpd

10 2/3 slålpd tg i Grimsrud arvet ved skifte 17/8 1751 etter moren.  Som eldste sønn overdrar han også sin odels- og løsningsrett til Grimsrud. Christen erlegger i rede penger 40 rd til broren Truels.  Underskr. på Grimsrud av Christen Knudsen  og Truels Knudsen.

Tv     Anun Pedersen Knapstad   Riul Larsen Krogh»


1752 - 1756 Anders Larsen (1726 - 1778)  var sønn av Lars Hansen og Anne Andersdatter, Haug nordre. Anders fikk feste på Jaren og ble gift i Spydeberg 1750 med Martha Christensdatter, f. 1727. Hun var datter av Christen Knudsen og Mari Christophersdatter. Paret bodde først noen år på Grimsrud. Etter 1756 flyttet paret videre til Hovi.

Christen og Mari sine barn:

  1. Aase Christensdatter 1752 - 1792 g.m. Rasmus Jerksen Hovi.
  2. Jens Christensen       1753 -
  3. Lars Christensen         1755 - 1825 g.m. Margrethe Jonsdatter Bøler. Til Årås

1762 - 1804 Johannes Jonsen (1732 - 1804) var sønn av Jon Jonsen Søndre Hvidsten og Anne Larsdatter. Johannes ble gift 1761 med Anne Paulsdatter (1736 - 1807) som var datter av Paul Svendsen og Anne Thordsdatter Tomter. Johannes kom fra Søndre Hvidsten og Anne Paulsdatter kom fra Øvre Tomter. De var gårdbrukere på Jaren ytre fra 1762. De eide Jaren  og eiendommen «Jahrsdammen» frem til 1805.

Johannes og Anne sine barn:

  1. Johanne Sophie Johannesdatter 1762 - 1842 g.1. Samuel Jonsen, g.2. Andreas Ellefsen. Neste bruker.
  2. Anne Marie Johannesdatter   1765 - 1766
  3. Anne Maria Johannesdatter   1767 - 1779
  4. Karen Johannesdatter         1770 -   g. i 1805 m. Jens Olsen Kolstad, Askim.
  5. Anne Sophia Johannesdatter 1774 - 1774
  6. Anne Sophia Johannesdatter 1777 -   g. 1804 m. enkemann Gulbrand Nielsen Tunby, Spydeberg.
  7. Anne Maria Johannesdatter   1783 - 1867 g.m. Niels Olsen, fra Skiptvet og Tunby. Neste eier.[16]


1801 Folketelling Jahrn Ytre[17]

Johanes Johnsen (71 år) og Anne Paulsdatter (Povelsdatter)(65 år)

  • Kary Johanesdatter (31 år)
  • Sophie Johanesdatter (24 år)
  • Mari Johanesdatter (19år)
  • Lars Evensen (29år) Tjener - Landværn

1784 - 1795 Samuel Jonsen (1754 - 1801) som var sønn av Jon Olsen og Gunhild Svendsdatter Brekke ble i 1784 gift med eldstedatteren på Jaren, Johanne Sophie Johannesdatter (1762 - 1842). Samuel var dragon da de ble gift. Jaren var det hennes foreldre Johannes Jonsen og Anne Paulsdatter som eide.

Paret bodde på Jaren fra 1784 til 1795 og på Jahrseie (siden kalt Jahrsdammen) fra 1795 - 1801. Samuel døde dette året. Andreas Ellefsen Krog f. 1780. (Ellevsen) Dragon og tjener 23 år, giftet seg den 19. november med enke Johane Sophie Johannesdtr som var 39 år. Han bodde de første årene som husmann på Jahrsdammen sammen med Johane Sophie og hennes fire barn.

Etter oppgjøret ved faren Johannes Jonsens død ble Jaren overtatt av Niels Olsen som var gift med yngste datter Anne Maria Johannesdatter og Jahrsdammen (tidligere Jahrseie) ble overtatt av eldstedatter Johanne Sophie Johannesdatter og Samuel Jonsen.


1804 - 1805 Anne Paulsdatter (1736 - 1807) bodde på Jaren som enke i to år før hun døde.

1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.

a) Andreas Ellefsen og Johane Sophie Johannesdtr. ble dette året selveiere. «Dammen plass med et kvernbruk» utgjorde 1/4 av Jaren. Tinglyst 26 febr. 1 1/2 lpd tg får de kjøpe for 337 rd for denne summen sammen med hennes arv. Skjøte til Jahrsdammen fikk de av Anne Paulsdtr, enke, svoger Niels Olsen bisto ved skjøteoverdragelsen i 1805.

b) Niels Olsen og Anne Marie Johannesdtr. får en del av gården og det samme får den umyndige Kari Johannesdtr (som like etter ble gift med Jens Olsen Kolstad, i Askim). Disse to delene i gården pansettes for 137 rd til Overformynderiet.

c) Enke Anne Paulsdatter sitter igjen med Jaren gård. Niels pansetter hele Jaren for 1000 rd. inklusiv Anne Sophia Johannesdtr.  og Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg, hennes arvedel.

d) 1806 Niels Olsen kjøpte Jaren for 1837 rd av enke Anne Paulsdatter og Gulbrand Nielsen Thunbye.


1805 - 1847 Niels Olsen (1779 - 1854) fikk kjøpt gården etter sin svigerfar Johannes Jonsen. Niels var født i Skiptvet og sønn av Ole Asgautsen og Gunild Nilsdatter. Niels ble gift i 1801 med Anne Maria Johannesdatter (1783 - 1867) Hun var datter nr 2 av Johannes Jonsen og Anne Paulsdatter Jaren. Niels er født på Vister vestre i Skiptvet, men bodde på Tunby i Spydeberg da han ble gift med Anne Maria. Paret var gårdbrukere her fra 1801. Niels får skjøte fra svigerfaren i 1805. Andreas Ellefsen Damen og Gulbrand Nielsen Tundbye har renonsertr på deres odelsrett som Niels Olsen herved blir eiende i gården.  

Sønnen Johannes får skjøte i 1847.

Niels og Anne Marie Johannesdatter sine barn:

  1. Christine Nielsdatter 1802 - 1847 g.m. Hans Christiansen. Til Grimsrud.
  2. Annoline Nielsdatter 1806 - 1880 g.m. Hans Hansen. Til Berg i Frogn.
  3. Johannes Nielsen 1814 - 1875 g.1. Gunild Olsdatter, g.2 Marie Jensdatter. Neste eier.
  4. Olia Nielsdatter  1821 - 1862 g.1. Tollef Olsen, g.2 Thorsten Reiersen. Til Nærbøl.


Nils Olsen er avhengig av å ta opp lån for å få drifta til å gå:


1818 tl 23/2  pantsettter Niels Olsen av gården til klokker  Niels Bentsen Biaberg for 200 rd.

1820  tl 3/5  Niels Olsen pantsetter Jahren til Svend Aasmundsen Riggesem for 200 spd.  

1824 tl 3/12  Pb 6b  Jahren nr   103, 3/4 av gården  -  7 1/2 lpd tg eiergods og m/B over

7 1/2 lpd tg benif. gods  -  pantsetter Niels Olsen til Tosten Hansen Bovim for 200 spdr.

1828 tl10/4  Pb 7a-200  Jahren nr 103 (senere lnr 66), 3/4 av gården, hvorav halvparten var m/B over benif. gods, pantsetter Niels Olsen til Baltzer Svendsen Eng i Hob. for 200 spdr.


1846 - 1862 Johannes Nielsen ( 1814 - 1875)  Tok over halve gården, Jaren Ytre lnr 66b fra sin far Niels Olsen for 1000 spd.[18]

Johannes ble gift i 1838 med Gunild Olsdatter Bjoner (1817 - 1848) Hun var datter av Ole Olsen og Aasle Paulsdatter. De bodde de første årene på Jaren. I 1842 fikk han skjøte på Bjoner vestre av svigerfaren. De bodde på Bjoner frem til 1846, da han solgte til Hans Christian Philipsen. Johannes og Gunhild flyttet tilbake til Jaren, hvor han fikk skjøte av faren i 1846. Gunhild døde to år etter. Johannes giftet seg så med Marie Jensdatter (1813 - 1863). Hun var datter av Jens Hansen Hesleskaug og Johanne Johannesdatter.

Niels Olsen beholdt Jaren Ytre lnr 66a.


Johannes og Gunhild sine barn 1. ekt:

  1. Elen Margrethe Johannesdtr. (1839 - 1910 ) født på Rakelstad og død på Nøkleby Kråkstad.
  2. Anne Oline Johannesdatter (1840 - 1911) (Olina Rygge) g.m. Samuel Hansen. Til Rygge øvre. «gårdbruker og «loddebruger» (forpakter)
  3. Niels Anton Johannessen     (1842 - 1916) g.m. Gina Christine Thomasdatter Tolfshus. Til Mitchell, Iowa, USA.
  4. Oluf Johannessen  (1844 -     ) til Amerika i 1868.
  5. Tollef Johannessen     (1846 -1907) g.m. Caroline Anette Jensdatter. Til Kristiania.
  6. Alette Christina Johannesdtr (1848 - 1849)


Johannes og Marie sine barn 2. ekt:

1) Dødfødt barn (1851)

2) Jens Johannessen (1852 - 1854) døde 2 år gml.


Niels Olsen døde i 1854 og da ble det arveoppgjør. Skifte etter Niels Olsen sluttet 12. mai 1855 og ga hjemmelsdokument for sønnen Johannes Nielsen til lnr 66a, eiendomstakst 1450 spdr. Johannes Nielsenble da eier av hele Jaren lnr. 66a og lnr. 66b. Han fikk utlegg til moren Anne Marie Johannesdatter, til søsteren Anne Oline Nielsdatter med mann Hans Hansen Berg og søster Ole Nielsdatter Hug? enke og til søsterdøtre Lina Hansdtr., Trine Hansdtr., Marie Hansdtr. og Maren Hansdatter.


1855 -1864 Johannes Nielsen tok over Jaren Ytre lnr 66a etter faren Niels Olsen som døde i 1854. Han fikk nå eierskap over både 66a og 66b.  For gårdparten 66a måtte han betale 1450 spdr. fordelt på sin mor og sine søsken som medarvinger.

Økonomiske utfordringer meldte seg for Johannes. Johannes måtte ta opp et obligasjonslån hos Hypotekerbanken  på 800 Spd for å betale ut en restarvedelen etter sin mor på 900 Spd.

I 1860 fikk Johannes ordnet med en skylddeling på Rakelstad 29 sept. Rakelstad ble da delt fra Jahren. I skyldelingsdokumentet står: «Å dele og skyldsette gaarden Jahren fra denne plads, Rakelstad.» (pb 12-132 nr 17)

Rakelstad ble verdsatt til 2 ort og 15 shilling eller 1/6 av Jarens skyld. Eiendommen ble delt ved Holtbekken i sydlig retning ellers er det grensesteiner og store trær som er grensemerker mot Dammen og Jaren.[15]

I de to-tre årene som fulgte fikk Johannes Nielsen problemer med å betjene de lån han hadde tatt opp. Gulbrand Paulsen rykket ut en kungjøring om forfalt pantelån på 800 Spd. med garantier i Rakelstad.


1861 - 1863 Gulbrand Paulsen fikk av Johannes Nielsen 24. april 1861 skjøte og fikk kjøpt Jahren Ytre lnr 66c. for 900 Lp. 650 Lp skulle utbetales inne 24 juni og restgjeld på 350 Lp skulle innfri Johannes sitt lån i Hypotekerbanken. Plassen Rakkelstad var skyldsatt til 18 sh. Restskyld for lnr 66b blir 1dr 2ort 3sh.(Pb 12-210 nr 1) Johannes satt da igjen med Jahren 57/66a.

1862 Johannes solgte Jaren 66b til naboen Hans Svendsen Melleby. (Pb 12-444)

1863 døde Marie etter ti års ekteskap.


Matrikkelrevisjonen 1863 viser en tredeling av Jaren:

Jaren 57/ 66a Eier: Johannes Nilsen, «115 maal leirjord 4 maal godt sletteland. Havnen består av skov og beiteland tilstrekkelig for 3 kjør» «Gården har 1 hest, 4 kjør og 2 ungdyr»

Jaren 57/66b Eier: Hans Svendsen, 123 Maal leirjord, 4 maal bakkerant godt slåtteland.

Jaren Rakelstad 57/66c Eier: Gulbrand Paulsen, «53 maal Leirjord 2 maal slåtteland. 3 kjør Havnen består av skov og beiteland tilstrekkelig for 2 kjør.»


Johannes slet økonomisk med å få til lønnsom drift og betjening av sine gjeldsforpliktelser. Salgene av de to gårdpartene av Jaren var ikke nok for å redde Johannes. Han hadde fortsatt problemer med å betjene lån på gården og den ble lagt under offentlig auksjon i 1864.

Martha Fredrikke Riiser Johnsen. Foto utlånt av Kjell Jaren


1862 - 1869 Hans Svendsen, Melleby (1798 -  1869) kom fra Rygge.Hans ble i 1836 gift med Thore Maria Johannesdatter (1814 - 1890) [19]

Hans og Thore Marie sine barn:

  1. Johan Magnus Hansen f. 1831 Rygge
  2. Sigvart Hansen (1837 -1921)
  3. Johannes Hansen f. 1843 Rygge
  4. Karen Marie Hansdatter f. 1846 Rygge
  5. Otto Hansen f. 1852


1865 Hans Svendsen bodde på Melleby [20] 


1865 Samuel Hansen, Melleby fikk kjøpt Jaren 66 b på auksjon. Han var sønn av Hans Svendsen på Melleby og Johannes Nielsen sin svigersønn. Samuel var gift med Anne Oline Johannesdatter.

Gjennom et makeskifte med faren Hans Svendsen Melleby i 1867 ble Samuel sin gårdpart i Jaren solgt til faren som nåkom til å eie hele Jaren. Samuel Hansen og Anne Oline Johannesdatter kom da til Rygge. Her fikk da også Johannes bo på det siste.

Johannes Nielsen døde 3. februar 1875 på øvre Rygge.


1865 Folketelling - Jahren østre[21]

Andreas Leppestad står under folketellingen dette året som eier av Jahren østre gnr 57 lnr 66a sin eier.

  • Kristian Hansen 36 år fra Hobøl «Husmand med jord Snedker»
  • Anne H. Kristiansdatter. 30 år fra Askim, hans kone.
  • Hans P Kristiansen 2 år, Hobøl, deres sønn
  • Regine Halvordsdatter 11 år, hennes datter.

1865 Hans Melleby eide Jahren vestre gnr 57 lnr 66b

1866 Samuel Hansen Melleby, Svigersønn til Johannes, fikk auksjonsskjøte på Jaren Yttre lnr 66a for 1323 spdr. (Pb 13-195) Han bodde 1865 [22]på Rigeheim øvre (Rygge)[23]

1867 Hans Svendsen Melleby, Samuel sin far, fikk eiendommen lnr 66 a i et makeskifte hvor sønnen fikk lnr 90a Righem (Rygge). Jaren 66 a og 66 b var da samlet på en eier. To år etter døde Hans Svendsen 70 år gammel og kona satt igjen med gården.

Karl Johnsen, Jaren. Utlånt av Kjell Jaren


1875 Foketelling - Jahren[24]

1869 -1879 Tore Marie Johannesdatter (1814 - 1890) Hobøl Selveier og gårdmandsenke

Sammen med henne bodde:

  • Otto Hansen f. 1852 Hobøl, hennes sønn «Snedker og hjelper moderen»
  • Karen Marie Hansdatter f. 1846 Hobøl, hennes datter «Hjelper moderen»
  • Thora Samuelsdatter f. 1864 hennes sønnedatter. «Forsørges av bestemoren»
  • Julius Kristian Nikolaisen f. 1853 Spydeberg. Tjener og bor i drengestuen.
  • Julius Hansen f. 1857 Hobøl. Dagarbeider - tjener. Bor i drengestuen
  • Hagbart Severin Hansen f. 1854 Hobøl. Snekkerdreng, losjerende
  • Kristine Nilsdatter f. 1856 Langsrud, Sverige Tjener, innepike

1879 -1888 Otto Hansen (1852 - 1934) sønn av Hans Svendsen Melleby og Thore Marie Johannesdatter. Gift 1880 med Anne Helene Antonsdatter, 1851 - 1934 (datter av Torkild Anton Halvorsen Riggesem og Inger Marie Larsdatter Hauger). Otto er gårdbruker på Jaren fra 1879. Han fikk hjemmelen fra arvingene etter faren, Hans Svendsen Melleby. Paret var på Jaren til 1888, da han selger gården til sin mor, Thore Maria. Hun selger året etter til Karl Riiser. Otto og Anne Helene ble skilt.

Otto og Anne Helene sine barn:

  1. Hans Anton Ottosen (1882 - 1970) g.m. Thore Marie Hansdatter, Enebakk.
  2. Theodor Ottosen (1883 - 1950) g.m. Delphine Mae Lucier Hoffmann. Til Minnesota, USA.
  3. Sven Johan Ottosen (1887 - 1934)


1888 - 1889 Thore Maria Johannesdatter (1814 -1890) Hobøl fikk kjøpt Jaren Ytre av sønnen Otto Hansen for kr 12.500 (pb16-555) og solgte gården neste år.


1889 - 1920 Carl Anton Riser (1857 - 1920) var sønn av Thorvald Johannesen Riser f. 1825 Søndre Riser og Mathea Andreasdatter Baltazarsdatter Grydeland f. 1825[25]. Han ble i 1887[26] gift med Julie Christine Bøhm, (1863 - 1907) Nordre Hvitstein, datter av lensmann Martin M. Bøhm og Fredrikke Olsen på Nordre Hvitstein og Brekke. Carl var på Nordre Hvidstein da han ble gift med Julie Christine. Han forpaktet denne gården ut 1889. Han fikk skjøte på Jaren av enken Thore Marie Johannesdatter i 1889 for kr 15.600.

Carl Anton skrev Riser med en i ved vigselen.

I folketellingene 1900 og 1910 skrev de Riiser med dobbelt i og Jahren med h. .


Carl Anton og Julie Christine sine barn:

  1. Thomas Martin Carlsen (1889 -1965) g.m. Sara Wilhelmine Nærstad. Til Bjørnstad, Askim.
  2. Martha Fredrikke Carlsdatter (1893 -1981) g.m. Karl Johnsen, Askim. Neste eier.


1900 Folketelling - Jahren[27]

Carl Anton Riiser f. 1857 og hustru Julie Riiser f. 1863

  • Thomas Riiser f. 1889 sønn
  • Martha Riiser datter f. 1893
  • Karen Olsdatter f. 1873 Tjenestepike, budeie
  • Inger Johannesdatter f. 1845 Askim dagarbeiderske

Julie Christine Bøhm døde i 1907 44 år gammel og Carl Anton levde som enkemann i de neste tretten år.

1910 Folketelling - Jahren [28]:

Carl Anton Riser f. 1857, enkemann. Selveier

  • Thomas Riiser f. 1889 sønn
  • Martha Riiser datter f. 1893
  • Gunhild Hansdatter f.1880 tjener fra Spydeberg Kreaturstell
  • Kristian Hansen f.1892 tjener gårds og jordbr. arbeider fra Spydeberg

Carl Anton Riiser døde i 1920 etter å ha vært syk de siste seks årene. Datteren Martha var den som stelte for han.

1920 - 1955 Karl Johnsen (1891-1972) fikk kjøpt skjøte av sin svigerfar Carl Anton Riiser i 1920. Han kjøpte gården for 40.000,- og betalte 30.000 for innbo. Karl Johnsen var sønn av Bernhard Marinius Johnsen Eidareng i Askim og Maren Vesterby. Karl Johnsen ble gift i Kristiania i 1920 med Martha Fredrikke Riiser (1893 -1981) som var født og oppvokst på Jaren. Hun var i en periode med i Hobøl menighetsråd.

1934 kjøpte Karl Johnsen bil og fikk førerkort ved å kjøre fra Elvestad og opp til Bovimkrysset noen hundre meter, snu og kjøre tilbake.

Karl Johnsen hadde en rekke offentlige verv: Han satt flere perioder i kommunestyret og formannskapet, og etter frigjøringen i 1945 var han bygdas ordfører fra freden og fram til jul. Han hadde vært varaordfører

før krigen slik at det var naturlig at han tok over da freden kom. Han tjenestegjorde i Hjemmestyrkene i fra 1944 -1945. Han var kasserer i komiteen for bygdeutstillingen i Hobøl i 1953 . Videre var han blant annet varaformann i Østfold skogselskap, doms- og skjønnsmann, formann i Hobøl bondelag , skogrådsformann og medlem av skjønnsmann fylkesskattestyret. Dessuten var han varaformann i Østfold skogselskap.

Knapstad Melkelag var et samarbeid mellom mjølkeleverandører på Knapstad. Laget var etablert ca 1925 og samarbeidet om leveranse av mjølk via jernbanen til Kristiania Meieribolag/Melkeforsyningen i Oslo. Formannen i 1926 var Anton Liverud på Kirkerud. I 1927 var det Karl Johnsen på Jaren som fikk ledelsen. Laget hadde da 28 medlemmer. Hvert medlem oppga den mjølkemengde en ville levere og sende til Oslo. I 1940 hadde laget 30 medlemmer og  Karl Johnsen hadde med seg Hilmar Hansen Stabberud og Gunerius Egeberg i styret. Siden var også Arnt Andresen Granheim med i styret. Knapstad Melkelag holdt det gående til 1961.


Karl og Martha Fredrikke sine barn:

  1. Margit Julie Karlsdatter (1921 - 2011)
  2. Karl Bernhard Karlsen   (1922 - 2008) g.m. Karen Teresia Mosfjeld. Neste eier.1920 Folketelling - Jaren[29]

1920 Folketelling - Jaren[30]

Karl Johnsen f. 1891 og Martha Johnsen f. 1893

  • Ellen Johannessen f. 1881 Eidsberg tjener
  • Sigurd Kristiansen f. 1903 Haugsbygd Sande, tjener gårdsarbeide

Andre som har vært deltidsansatt på Jaren

  • Ragna Iversen. Hun var budeie og hadde kr 100,- pr mnd. Begynte i juli 1921 og var der i mange år.
  • Jens Johansen Ormerud var nabo og bodde i Holtskolen. Han jobbet i et halvt års tid i 1921. Han var der også i 1923 og 1924.
  • Alfred Mathiassen 01.05.22-14.10.22
  • Nils Martinusen 22.01.22 – 14.04.23
  • Ole Dahl 1925
  • Aksel Haug 1926-1927
  • Borghild Haug 1926-1928
  • Klara Svikebøl 1928
  • Hans Svikebøl 1928
  • Hjørdis Lund 1929-30
  • Artur Bjerklund 1929


1955 - 1986 Karl Bernhard Jaren (1922 - 2008)  Berhard forpaktet Jaren fra 1950 - 1955. Han fikk kjøpt Jaren av sin far Karl Johnsen i 1955. Bernhard tok navnet Jaren i 1946 og ble gift i 1950 med Karen Teresia Mosfjeld (1920 - 1997) fra Birkeland i Birkenes kommune. Hennes foreldre het Teodora og Gustav Mosfjeld. Bernhard og Karen gikk samtidig på handelsskolen Drotningborg hvor de ble kjente.

Karen og Berhard flyttet som nygifte inn i kårboligen/bryggerhuset på gården som besto av 2 rom og kjøkken. I 1959 flyttet Bernhard og Karen med barna til hovedhuset og Karl og Martha flyttet over i kårboligen.

Bernhard Jaren var engasjert i frivillig arbeid og i politikk. På Knapstad og Elvestad bedehus var han med i søndagsskolearbeid og misjonsforening. Han satt tre perioder i Hobøl menighetsråd.

Han var: Grendemann for Senterpartiet i ca 30 år. Formann i Bondepartiet/Senterpartiet i 4 år. Medlem av Hobøl kommunestyre i 8 år og formannskapet i 4 år. I skolestyret 2 år som formann uten skoleinspektør og 1 år uten sekretær under gjennomføringen av omorganiseringen av skolen ved Hagen. Han satt i en rekke kommunale komiteer og nemnder. Formann i Knapstad Innkjøpslag.

Fra høsten 1944 og ut 1945 var Bernhard med i motstandsbevegelsen i Hobøl og siden i Hjemmevernet. Høsten 1945 var han hjemmefrontsoldat og tjenestegjorde i oppryddingsarbeidet i Nord-Norge.

I en tid var Berhard Jaren ansvarlig for Knapstad Bensinstasjon. I flere år hadde Bernhard og Karen Jaren overnattingsgjester på låven. Her hadde de bygd en rekke rom for "veifarende" som trengte enkle rom for overnatting. På slutten av sin yrkeskarriære var han godt kjent for Knapstadbeboerne som fast juletreselger ved Knapstad Varesenter.

Bernhard og Karen sine barn:

  1. Kjell Jaren 1952 - g.m. Mette Hilde Skjolden. Misjonærer for NLM i Peru -1976 -...........Bosatt på Knapstad.
  2. Torhild Jaren 1953 - g.m  Arnulf Egil Karinen. Bosatt på Knapstad.
  3. Marit Jaren 1956 - g.m  Erling Røinås. Neste eier. Bosatt på Knapstad.
  4. Kari Jaren 1959 - g.m  Kjell Myre. Bosatt i Vennesla.


1986 - Marit Røynås f.1956 fikk overta skjøte av sin far Bernhard Jaren i 1986. Marit ble gift i 1977 med Erling Røynås

Erling og Marit sine barn:

  1. Anita Røynås    1978 Bosatt i Kongsberg
  2. Ingjerd Røynås 1980 Bosatt i Oslo
  3. Kjetil Røynås    1984 Bosatt i.....

Kilder og litteratur

  • Korrespondanse med Hogne Holst
  • Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
  • Kristian Krog notat til Hobøl Historielag upublisert.
  • Ingvar Hoff notat. Hobøl Historielag upublisert.
  • Middelalderbrev: om folk, gårder og kirkeliv i Hobøl fra 1210 til 1583. Einar Lundeby og Asbjørn Hjorthaug 2005 Hobøl Historielag
  • Historisk Befolkningsregister
  • Kjell Jaren Upublisert slektshistorie: Famiien Johnsen/Jaren

Fotnoter

  1. ↑ Hoel Bustadnavn i Hobøl. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Gardskart NIBIO https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3118/846/1/0?gardskartlayer=ar5kl7
  3. ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/93
  4. ↑ 1814 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/90996/90
  5. ↑ 1858 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/35474/4
  6. ↑ 1863 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/49696/22
  7. ↑ Kjell Jaren Upublisert slektshistorie: Famiien Johnsen/Jaren
  8. ↑ 1965 Norske gardsbruk. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/93
  10. ↑ 1865 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/74
  11. ↑ 1875 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/52028/656
  12. ↑ 1941 Norske gardsbruk. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ 1963 Norske gardsbruk. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Middelalderbrev. Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby, Hobøl Historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ 1805 Jahrsdammen skilt ut https://media.digitalarkivet.no/view/20564/660
  16. ↑ Niels Olsen https://media.digitalarkivet.no/view/2934/285
  17. ↑ 1801 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/58211/18
  18. ↑ Johannes tar over gården https://media.digitalarkivet.no/view/20624/128
  19. ↑ 1836 Vigsel Hans og Anne Oline https://media.digitalarkivet.no/view/3077/149
  20. ↑ 1865 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/74
  21. ↑ 1865 Folketelling Jaren https://media.digitalarkivet.no/view/38003/74
  22. ↑ 1865 Samuel Hansen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038003000451
  23. ↑ 1865 Rigeheim (Rygge) https://media.digitalarkivet.no/view/38003/20
  24. ↑ 1875 Folketelling Jaren https://media.digitalarkivet.no/view/52028/655
  25. ↑ Carl Anton sin dåp https://media.digitalarkivet.no/view/390/2488/130
  26. ↑ 1887 Vigselen til Carl og Julie https://media.digitalarkivet.no/view/4900/25987/8
  27. ↑ Folketelling 1900 https://media.digitalarkivet.no/view/37017/341
  28. ↑ Folketelling 1910 https://media.digitalarkivet.no/view/36361/366
  29. ↑ 1920 Folketeing https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3618
  30. ↑ 1920 Folketeing https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3618
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jaren_(Hobøl_gnr._46)&oldid=2742512»