Nordre Melby (Vang gnr. 54)

Nordre Melby
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	54
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Melby (g.nr. 54/1)

Nordre Melby med nabo garder

Nordre Melby I dag kjent som Melby er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Som alle garder har Melby hatt ulike matrikkelnummer opp gjennom historien.

Gardens historiske matrikkelnummer og navn:

1723 nr. 40

1838 nytt matrikkelnummer185 Løpenummer 227a (nordre), 227b (søndre), 228 (Melby lille).

1886 nytt gardsnummer 54.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Eiendommen grenser til Øvre Dalby i sør, Skolebakken i vest, Dalseng og vestre Skjeset i nord og skogteiger under Dalseng og Vestre Svenkerud i øst.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

54. Melby. Ext. mæ´llby. ― Melbye 1669. Meelbye 1723.1/4. *Meðalbýr, Mellemgaarden.

Sevald Skaare skriver:

Etter den gammelnorske skrivemåten «Medalbyr» betyr navnet mellomgarden og er første gang nevnt i 1618. Den var ødegård og lå i 1647 under kronen.

Gardshistorie 

Melby er første gang nevnt i 1618 i forbindelse med betaling av landskatt.

Den var ødegard og lå i 1647 under kronen.

Ved et stort makeskifte i 1649 mellom stattholder Hannibal Sehested, Staten og Kirken kom garden i Hannibal Sehesteds eie. Han var dette året var blitt eier av Storhamar og skapte på relativt kort tid det store Hammersgodset ved oppkjøp av en mengde garder rundt omkring på Hedmarken.

Senere fulgte garden Storhamar og lå under denne inntil assesor Grønbeck solgte Melby til oberst Jørgen Otto Brockenhaus som fikk skjøte 8.7.1717, tgl. 13.7.1717.

Enken Martha Magdalena Brockenhaus solgte garden til selveierbruk i 1737.

1618 – 1628

Ingual Melby

Han var leilending omkring 1618 og framover til 1628, kanskje sammen med neste leilending til 1634.

Dette ser vi i forbindelse med betaling av skatt. Der framgår også at Melby var ødegard/kvartgard i denne perioden.

I fogdens jordebog for 1625 kreves Jnguold Meelbye for 5 Ort 6 ß

1628 - 1665

Henning Ingualdsen

f. ca 1575, han er første gang nevnt ved betaling av skatt i 1628

1645 Koppskatten

I 1645 ble Henning krevd for koppskatt. Det var da registrert at han hadde 3 kvinnfolk i huset.

«Kopp» kommer av tysk «kopf» (hode), altså skatt pr. person. Koppskatten 1645 var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år. Satsen var 8 skilling per person i bonde- og fiskerhushold og 6 sk. for husmenn og håndverkere.

I skattematrikkelen for 1647 er garden nevnt som Ødegård under kronen «Cronnens allene» Skylden var satt til ½ hud.

Skattematrikkel for 1647

1649 fikk statsholder Hannibald Schested skjøte på garden med leding og foring.

1649 - 1650 Hammergodset blir til

1657 Kvegskatten

Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Melby er registrert som ødegard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Melby i 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Henning Melbye	Ø		2		5	3	1		1

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard

* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s.146 om kvegskatten.

Henning Ingualdsen Melby betalte ut fra dette 83 skilling i kvegskatt.

1658 – 1688

Jens Thollumsøn

Han blir nevnt i skattelistene 1. gang 1658-59, er også nevnt i 1688.

Manntallet fra 1664 viser at det er Jens Tolløvsen som bruker Melby. Det er oppgitt at han er 60 år. Det er ingen voksne sønner. Gardens skyld er 1 hud og garden er Hammergods. (Kilde er Anders Skisets avskrift)

I matrikkelen 1668-69 er det ført opp mange opplysninger om Melby.

1688-1694

Ingvald Melby

Vi antar at Ingvald Melby tok over Melby etter Jens senest i 1688. I en tingboksak i 1698 stevnes han av assessor Bonsen på Storhamar for rettighet 1 dr 1 ort (?). Det opplyses at han døde i armod og at enka hans tigger. (Ht b 24-63b 6.11.1697).

Det ser ut til at fra 1694 har det vært to oppsittere på Melby da det den 17. februar 1694 er utstedt en bygselseddel på 3 skinn i Melby til Lars Larsen. (Tb 21f 12 1694 5/5)

1694 - 1737

Lars Larsen

Bygselseddel fra viselaaugmann Børresen på 3 skinn (bare en del i Melby) i Melby datert 17.2.1694 tgl. 5.5.1694 Htb. 21-42. Vi antar at Lars Larsen tok over bygselen på hele Melby senest når Ingvald Melby døde.

Han var gift med Sidsel Eriksdatter Skjeset vestre.

De hadde barna Kjersti f. 1702, Hågen f. 1706. (han kjøpte garden i 1737), Mogens f. 1709 (i 1754 var han på Nordvi)

Skoskatten 1711

Krigføringen mot Sverige kostet penger, og staten fant på de underligste måter å skattlegge folk på.

I 1711 kom den såkalte skoskatten, og da finner vi i fogderegnskapet, på side 237. Melby er oppført slik:

Skoskatt Melby 1711

De tre hovedkolonnene har slike overskrifter: 1) Tjenestefolkenes aarlige Løns Beløb.... 2) Dend Skiette Deel deraf Er.... (sjettedelen av årslønna ble skattlagt) 3) Skoene som skattes af beløber sig.... (antall par sko er lagt inn i en egen kolonne).

Skoskatten (direkte avskrift) fra side 237 Melbye Lars og hans quinde med 2 børn og en tjenestepige Ut fra dette betalte Lars en ort for åtte par sko og to ort ut fra lønn til tjenestepike. (Ut fra en årslønn på tre riksdaler betalte han en sjettedel av lønna i skatt. 1 riksddaler = 4 ort=96 skilling. 24 skilling i 1 ort.)

Skifte etter Anne Troensdatter i 1731. Hedemarken sorenskriveri, skifteprotokoll 1720-32.

Etter Sidsel var det skifte 6.3.1723. Det er da oppgitt barna Hans (tidligere kalt Hågen), Mogens, Ragnhild, og Kjersti

Formue:          100 rdr – 0 ort – 6 skilling     Brutto

                       82 rdr – 2 ort – 22 skilling     Netto

10 riksdaler i begravelses kostnader. Lars giftet seg annen gang med Anne Troensdatter, Enka etter Jon Olsen.

Lars og Anne hadde ikke barn sammen, men Anne hadde 5 barn med Jon.

Det var skifte etter Anne 7.4.1731 Løsøre ble taksert for 58 riksdaler,

Åbot 31 ½ riksdaler og til arvingene ble det 21 riksdaler.

1717

Oberst Jørgen Otto Brockenhuus

I 1717 ble det en ny eier av Melby. Det var Oberst Jørgen Otto Brockenhuus .

I panteregistret fra 1717 kan vi lese:

Meldbye i Wang Sogn af Skyld 6 skind med bøxsel Soldt af Assessor Grønebech til Hr obrister  av teksten forann

Oberst Jørgen Otto Brockenhuus kjøpte garden av assessor Grönbeck  på Storhamar ved skjøte av8.7.1717, tinglyst 13.7.s.å. Det ble overlatt til kjøperen å akkordere med oppsitteren og stille ham tilfreds.

Men Brockenhuus drev ikke garden selv. Det fremkommer også av teksten foran. Fra matrikkelprotokoll fra 1723 kan en også se at det fortsatt er den tidligere oppsitter Lars Larsen som er bruker.

Oppsitter Lars Larsen 1723

Matrikkel fra 1723

40 Mælbye	Ødegaard
Oppsitter:	Een
Eier og Bygselrådige:	Hr, Oberst Brochenhuus med Bøxel tilhørig
Husmann:	Ingen
Skog og Sæter	Skoug til noget gierdefang?? Sæter maadelig havn
Kvern:	Ingen
Beligg. m.m	I Sollien for en deel og i baglien for en deel. Noget tungvunden Dessforuden Maadelig.
Sæd:	Bygg: 1 tønne og 1 skjeppe Blandkorn: 6 skjepper Havre: 2 skjepper
Høyavling:	15 lass
Besetning:	Hester 1 Kjør store og smaae  8, Souver 5, Geder 8
Skyld (gml):	6 Skind (½ hud)
Foreslått forhøied	4 Skind

Brockenhaus døde i 1728. Enka Martha Magdalene ble da eier. Vi antar at Lars Larsen var bruker i denne tida fram til at enka solgte eiendommen til Lars Larsens sønn, Haagen i 1737.

1737 Melby blir selveierbruk

Enken Martha Magdalena Brockenhuus solgte garden til selveierbruk 1737.

Panteregister 1737:

Meelbye i Vang Sogn skyldende ½ Hud med B. Solt ved Skiøde Datt. 20de Martij 1737. Af Fru Sal. Obriste Brochenhuuses til Haagen Larsen, folio 486,

1737 – 1754

Hågen Larsen

Hågen Larsen, sønn til Lars Larsen, fikk skjøte 20.3. tgl 27.3.1737 mot 390 riksdaler til Bertha Magdalena Brochenhuus

Ved skjøte 22.6., tgl. 14.7.1752, løste Hågen inn odelsretten mot 80 riksdaler til major Ove Frederich Brochenhuus. Samtidig ble de forbedringer som var foretatt på garden siden salget i 1737 taksert til 60 riksdaler Etter dette ble løsningssummen 530 riksdaler.

Hågen døde i 1754. Ved skiftet etter Hågen 5.10.1754 ble garden tatt til inntekt for 350 riksdaler, derav fikk arvingene 200 riksdaler.

Hågen var gift med Kari Andersdatter f. 1693. Datter av Anders Olsen (1652-1695) fra V. Haarstad og Marthe Jakobsdatter Skjeset f. 1658.

De etterlot seg ingen barn.

1754 -1777

Lars Jonsen

Vi har dokumentasjon på at Lars Jonsen solgte Melby i 1777, men ikke når han kjøpte. Vi antar at han kjøpte i 1754 etter Haagen Larsen.

Lars Jonsen var gift med Kari Andersdatter.

Vi finner en sak om vådeild i 1773. Her beklager Lars Jonsen Melby at han dagen før juleaften i 1772 har vært uforsiktig med varme slik at stuebygning med innredning ble lagt i aske.

Fogden mener han bør få ett års skattefritakelse.

Det var skifte etter Kari Andersdatter 3.7.1775 for 475 rdr. I tillegg er det oppgitt 2 skinn i Løvlien for 150 rdr. Det er oppgitt kreditorer for 150 rdr. Lars Jonsen får 87,5 rdr. Det er oppgitt andre arvinger, men Lars Jonsen innløste arvelodden.

Det er oppgitt at Lars gift andre gang, uten at navn er oppgitt.

1777-1781

Lars Jørgensen og hustru Marie Simensdatter

Lars Jørgensen og hustru Marie Simensdatter kjøper Melby av Lars Jonsen ved skjøte av 22.9.1777. Tinglyst 13.10. samme år. Garden har skyld 6 skinn og kjøpesummen var 900 rdr.

1781-1789

Cristopher Jacobsen og hustru Olive Hansdatter

De kjøper Melby ved skjøte 26.3.1781 tinglyst 3.7. samme år for 1095 rdr med bøxel og herlighet.

Chrisopher f 1783 overtok garden etter stefaren, Lars f 1785, Ole f 1789.

Christopher døde i 1789. Det var skifte etter han 13.2.1790. Etter morens ønske fikk datteren lik arv med brødrene. Av sølv var det et støp. Av løsøre var en malt kisteslede av størst verdi. Formuen var 114 ½ rdr. Garden ble tatt til inntekt for 750 rdr. Utestående ca 180 rdr. Kontanter 30 rdr. Til deling 1041 rdr.

1790 – 1793

Lars Jacobsen Melbye

Lars Jacobsen Schiæset (vestre) fikk skjøte fra enken Olive Hansdatter datert 12.7.1790, tinglyst samme dag.

Prisen var 1100 rdr pluss føderåd til en verdi av 30 rdr. 300 rdr skulle stå i garden så lenge Olive levde.

Før Olive solgte Melby, hadde hun inngått en kontrakt vedr. Engen (Melby lille). Kontrakt er datert 15.4.1790, tinglyst 2.7. s.å. (fol 663b)

Olive hadde fått 50 rdr for dette jordstykket, samt svare 2 rdr i arbeid årlig, så som 8 mælinger å slå og 8 mål å skjære så lenge de maktet å arbeide. De måtte der bygge og rydde blant annet med et stykke nederst i stalljodet. Til husrom skal de ha høgstuen her i garden med bu under og et fehus med loft over. Nytte rekselvei til havnehagen og fri havn vår og høst. Om sommeren havn for en kalv eller en gris. Suene skulle følge gardens sauer, unntagen i jordene om høsten i den øvre del av engen. Etter deres død skulle husene tilfalle arvingene, mens jorden skulle falle tilbake til garden.

1793

I 1793 blir det rekvirert skyldsetting av Melby lille/Melbyengen. Flere opplysninger finner du under fradelte eiendommer, se Lille Melby (54/3).

Olive blir 2. gang gift med Knut Jacobsen som tok over Melby.

1793 - 1802

Knud Jacobsen

Knut fikk skjøte datert og tinglyst 18.3.1793 på Melby  for 1100 rdr.

Knud var f. 1758. Han var gift med enken Olive                

I 1802 overlot Knud garden til en stesønn og fikk føderåd.

Folketelling 1801:

Folketellingen i 1801viser hvem som var tilknyttet garden dette året. Her finner vi Knud Jacobsen med kone og hennes  3 barn. I tillegg Johannes Olsen (husmann med jord) med kone Pernille og to barn. Jacob Christofersen (også husmann med jord og nasjonal soldat) med kona Olive bodde også der.

Det ser ut til å være to husmannsplasser på dette tidspunktet

1802 - 1805

Christopher Christophersen

Han var ugift. Fikk skjøte 2.7.1802 mot 899 riksdaler, hvorav 100 riksdaler skulle stå rentefritt i gården så lenge føderådfolkene levde – til begravelsesomkostninger.

Føderådskontrakten til Knud Jacobsen og Olive Hansdatter datert og tgl. 3.7.1802.

Jordavgiftstaksten ble dette året 287 riksdaler og 48 skilling.

1805 - 1809

Pouel (Povel) Andersen

Pouel Andersen og kona Inger Olsdatter kjøpte Melby i 1805. Dette framgår av tinglyst skjøte 19.3.1805. Kjøpesummen var 1599 rdr. Hvorav 1499 ble betalt kontant.

De solgte garden videre til Børre Olsen Slæperud

1809 - 1840/42

Børre Olsen Slæperud

Børre Olsen Slæperud fikk skjøte datert og tinglyst 14.3.1809 fra Povel Andersen mot 1300 riksdaler og før nevnte føderåd.

Børre var gift med Anne Christoffersdatter, hun døde 1825.

Ved skifte etter Anne 19.7.1826 ble garden tatt til inntekt for 700 spd, løsøre for 320 ½ riksdaler. Til deling 925 riksdaler.

I 1840 solgte Børre halve garden (søndre) til Anders Olsen.

I 1842 solgte Børre den andre halvdelen (nordre?) til Ole Andersen.

I 1838 ble skylden satt til 3 daler 4 ort og 17 skilling.

1839 Garden blir delt

Vi ser foran at Børre Olsen Slæperud selger garden i to deler. Delingen og skyldsettingen skjedde 14.12.1839. Garden ble da delt i to like deler.

Melby nordre fikk bruksnummer 1 og Melby søndre fikk bruksnummer 2.

Bruksnummer 1 er videre omtalt her, mens bruksnummer 2, Melby søndre, finnes under fradelte bruk.

1842 - 1862

Ole Andersen

Ole Andersen fikk skjøte 11.12.1842 på Melby nordre mot 200 spd. Ole solgte igjen i 1862.

1862 – 1878

Johan Gulbrandsen

Johan Gulbrandsen fikk skjøte fra Ole Andersen for 675 spesidaler, datert 15.9.1862 tinglyst 20.9.s.å.

1878 – 1899

Anders Pedersen Melby

Anders Pedersen Melby fikk skjøte fra Johan Gulbrandsen for kr. 4.400 samt overtagelse av ovennevnte føderåd, datert 27.4.1898, tinglyst. 4.5.s.å.

I 1886 ble skyld satt til 3 mark og 16 skilling.

Vi ser i panteregisteret at Anders Melby opptar et lån på 1 000 kr i statskassen til grøfting og dyrking av jord i1891. Det var gitt pant sammen med Melby søndre og viser at det allerede da var samhandling mellom de to gardene.

1899

Melby nordre og søndre blir samlet igjen

1899 - 1912

Even Kristiansen Kylstad

Even Kristiansen Kylstad fikk skjøte fra Anders Pedersen Melby på denne eiendommen og g.nr 54 br.nr 2, Melby søndre samt gårdsredskaper, besetning og løsøre for kr. 11.700 og mot å svare føderåd til selgeren og hustru iflg. særskilt kontrakt, datert 1.2.1899 tinglyst 14.3. s.å.

I 1903 ble skyld satt til 3,16 sk.m

1912

Da fikk Melby samme eiere som nordre Hol.

Fortsettelsen her er eierrekka, men bodde ikke på eiendommen.

De som bodde her, finner du i kapittel 7.1 «Familier som har bodd på Melby etter 1912»

1912 – 1926

Andreas Karset

Andreas Karset fikk skjøte datert 13.4. tgl 20.4.1912 fra Even Kristiansen Kylstad til Andreas Karset på d.e. og g.nr. 54.2 for kr. 13.500.

1926 - 1963

Helge Hafsahl Karset

Helge Hafsahl Karset fikk skjøte av 15.11.1926 tinglyst 20.1.s.å.fra arvingene etter Andreas Karset og hustru Johanne på bl.a. denne eiendommen for kr. 120.000 + føderåd til Agnete Andersen til 5 årig verdi på kr. 5.000.

1958 Sammenføyning av br.nr 1 og 2

1963 - 1980

Andreas Hafsahl Karset

Andreas Hafsahl Karset, f. 10.8.1927, fikk skjøte 20.7.1963 på bl.a. d.e. fra Helge Hafsahl Karset for kr. 302.433 + føderåd til verdi på kr 50.000. Løsøre verdsatt til 53.433.

1980 -

Helge Hafsahl Karset

Helge Hafsahl Karset, f. 5.1.1957, fikk skjøte 29.12.1980 på bl.a. d.e, fra Andreas Hafsahl Karset for kr. 937.500 + føderåd kapitalisert til 157.992.

Fradelte eiendommer 

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
1	Melby	Gardsbruk				Helge Hafsal Karset
2	Søndre Melby	Gardsbruk	1	1839	Anders Olsen Liereie	Helge Hafsal Karset	Sammenføyd med bnr 1 i 1958.
3	Lille Melby	Gardsbruk	1	1793	Jacob Christophersen	Kjell Børresen		Skolebakken 85
4	Nedre Åslien	Bolig	1	1959	Birger Spikkerud		Sammenføyd med 55/11 i 2004	Skolebakken 44
5	Øvre Åslien	Bolig	1	1958	Alfred Blystad	Helena IwonaNieweglowski og Krzysztof Nieweglowski		Skolebakken 54
6	Bjørkeng	Bolig	1	1965	Karl J. Knutsen			Skolebakken 81

Jord, skog og husdyr

I de gamle matriklene er det oppgitt at Melby ligger dels i sollien og dels i baklien.

1669

Sameieskog med Schidset og flere omliggende garder til bråteland o.a. gardsnytte.

1669 Engen temmelig god.

1723

Garden ble betegnet som tungbrukt og jordarten som måtelig. 15v lass høy.

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd1 tønne 1 skp bygg, 6 skp blandkorn og 2 skp havre. Av lin ble det det i 1723 avlet 5 ,merker.

Skog bare til noe gjerdefang.

BESETNING	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	2	8	1		1
1669	1	10
1723	1	8		5	8	40 merker
1790	2	11	2	5
1839	2	10		17

	1661	1669	1723	1839
Utsæd	2 1/2	2 5/8	2 1/8	8
avling	7 1/2	7 1/2	9,7	30

I 1839 ble det foruten korn satt 3 td og av let 18 tønner poteter. Det varda 26-27 mål åkerland.

1839 36 mælinger slåtteland

1865-1875

I folketellingene i 1865 og 1875 ble det registrer følgende:

Besetning

År	Hest	Kyr/kveg	Faar	Gjet	Svin
1865	1	5	6	1	2
1875	1	3			1

Avling

År	Rug	Byg	Blandkorn	Havre	Erter	Poteter
1865	½ td	½ td	2 td	¼ td	⅜ td	4 td
1875	¼ td	1 td	3 td	¼ td	⅝ td	3 td

Frø

År	Rotfrø
1875	1/25 td

2024

Ifølge gardskart NIBO er det nå 55,1 daa fulldyrka jord, 304 daa produktiv skog og 12 daa annet.

Bygninger

1698

Lars Melby bygde ny stuebygning

1723

Husene i god stand. En gammel stue, ganske udyktig. I stedet bygget en ny med loft av Lars Larsen, på ny tomt. 1731

1731

1. Daglig stue med hosstående størhus
2. Treskladen med et gulv, udyktig, med delvis nye materialer. 20 rdr
3. Stallen
4. Det store fehus
5. Småkreaturhuset
6. Foderbu
7. Foderhus ved laden, udyktig
8. Kjellerbu
9. Stabbur
10. Badstue

Dette kom fram i forbindelse med skifte etter Anne 1.2.1731. Løsøret ble taksert for 88 ½ og åbot 31 ½ riksdaler. Til arvingene ble de 21 rdr

2026

Det er i dag ingen hus på eiendommen. Ut fra flyfotografering ser vi bebyggelse med låve, uthus og to boligbygninger i 1947 og 1956. I 1968 er låve og en boligbygning borte. Det ene huset står fortsatt på bildene i 1980 og 1993, I 2002 er alle bygninger borte.

Brukere/eiere

1618 – 1628

Ingual Melby

1628 – 1665

Henning Ingualdsen

1658 – 1688

Jens Thoulumsøn

1688 – 1694

Ingvald Melby

1694 – 1737

Lars Larsen (Melby)

Gift med Sidsel Eriksdatter Skjeset vestre

Barn:

1.      Kjersti, f. 1702

2.      Hågen, f. 1706, tok over Melby i 1737

3.      Mogens, f. 1709, var i 1754 på Nordvi

1737 – 1754

Haagen Larsen, f. 1706 d. 1754

Gift med Kari Andersdatter, f. 1693(datter av Anders Olsen (1652-1695), f. V. Haarstad og Marthe Jacobsdatter Skjeset, f. 1658)

Ingen barn

1754 – 1777

Lars Jonsen

Gift med Kari Andersdatter

1777 – 1781

Lars Jørgensen

Gift med Marie Simensdatter

Barn:

1.      Jacob, f. 1790

1781 – 1789

Christopher Jacobsen, f. ca. 1737, d. 1789

Gift med Olive Hansdatter, f. 1743, gift 1767

Barn:

1.      Anne, f. ca. 1778

2.      Christofer, f. 1783

3.      Lars, f. 1785

4.      Ole, f. 1789

Olive gift 2. gang med senere eier

1790 – 1793

Lars Jacobsen Melby

1793 – 1802

Knut Jacobsen, f. ca. 1759

Gift med Olive Hansdatter, f. ca. 1743

1802 – 1805

Christopher Christophersen, f. 1783 (sønn til Olive)

1805 – 1809

Pouel Andersen

1809 – 1842

Børre Olsen Slæperud, f. ca. 1782 (sønn av Ole Bentsen, f.ca. 1743 bonde Ingeberg store og Sophie Alvsdatter, f.ca. 1760)

Gift med Anne Christopherdatter, Melby, f. ca. 1778 26.10.1801

Barn:

1.      Olive, f. 1802 i Slæperud Vang, d. 1802-03

2.      Olive, f. 1803, d. 1861, gift 1824 med Ole Olsen, Svenkerud Nedre. På Dalby vre i 1836-61.

3.      Ole, f. 1806 i Slæperud, hjemmedøpt

4.      Sophie, f. 1807 i Slæperud, gift med Lars Eriksen.

Delt i 1839 mellom Nordre og Søndre

1842 – 1862

Ole Andersen, f. 1800, enkemann i 1875.

1862 - 1878

Johan Gulbrandsen, f. ca. 1819 i Løten

Gift med Elia Eriksdatter, f.ca. 1825 i Romedal

Barn:

1.      Even, f. ca.1851 i Romedal

2.      Gønner, f.ca. 1849 i Romedal

3.      Gina, f.ca. 1858 i Romedal

4.      Berthe, f. 1863 i Vang

Dette iflg. FT 1865

1878 – 1899

Anders Pedersen Melby, f. 1831 i Vang

Gift med Lise Jensdatter, f.15.12. 1839 i Stange, d. 3.8.1925.

Barn:

1.      Gina, f. 1.8.1864 i Vang

2.      Peder, f. 1867 i Vang

3.      Gønner, f. 1871 i Vang

4.      Johanne, f. 1875, d. 1877

Dette iflg. FT 1875

1899 – 1912

Even Kristiansen Kylstad

Han bodde trolig ikke på gården, men eide den iflg skjøte fra Anders Pedersen i 1899

1912 – 1926

Andreas Karset, bodde på hovedbølet Nordre Hoel

1926 – 1963

Helge Hafsahl Karset, bodde på hovedbølet Nordre Hoel

1963 - 1980

Andreas Hafsahl Karset, bodde på hovedbølet Nordre Hoel

1980 -

Helge Hafsahl Karset, bor på hovedbølet Nordre Hoel

Familier som har bodd på Melby etter 1912

Etter at Melby ble kjøpt og ble en del av Nordre Hoel (64/1) har det bodd en del familier der som leietakere

Leietakere/forpaktere fra 1899

Lise Jensdatter fikk føderådskontrakt tgl. 24.september 1895 og fikk fornyet føderådskontrakt med ny eier Andreas Karset Nordre Hoel i 1912 og bodde der til sin død i 1925. I FT 1920 bodde hun på garden sammen med datteren Gina.

1899 -

Elias Andersen Melby, f. 1859 i Vang (sønn av Anders Engebretsen og Gønner Larsdatter Dalseng), d. ca. 1935.

Gift med Eline Pedersdatter, f. 1857 i Vang i 1886. Eline kom fra Gaalaas

Barn:

1.      Anders, f. 1889 i Vang, d. 24.7.1909

2.      Johannes, f. 1894 i Vang, d. 1948

3.      Gina, f. 1886 i Vang, gift med Ole Larsen fra Gjøsli

4.      Karen, f. 1887 i Vang, d. 1960, g.m. Niels Mikkelsen Tømte i 1912

5.      Pauline, f. 1892 i Vang, g.m. Mikkel Holstad

6.      Anna, f. 1896 i Vang, d. 1897

7.      Anna, f. 1898 i Vang

8.      Einar, f. ca. 1900, gift med Petra Blystad

Ca. 1925 til ca. 1930

Agnethe Andersen hadde føderåd gården

Ca. 1930 – 1938

Ole og Signe Pedersen, bodde på garden i denne perioden

Ole var sønn av Peder Olsen Langengen (1866 – 1925) og Anne Hansdatter Markestad (1867 – 1947).

Signe var datter av Johannes Skaalsveen Gjørsli (1861 – 1960) og Syverine Andreasdatter Gjørsli (1863 – 1933).

Barn:

1.      Solveig, f. 1918, g.m. Harald Backe

2.      Peder, f. 1921, g.m. Olga Engom

3.      Johannes, f. 1924, g.m. Johanne Hanekanhaug

4.      Arve, f. 1926, g.m. Fanny Stensbak

Ole og signe ble nybrottsfolk i Markeng i 1938

Neste beboer

Birger Spikkerud

g.m. Marthe Brattbakken

Barn:

1.      Bjørn

2.      Odd

De flyttet til Korslund og derette til Bjørklund og videre til Snippen (Skogtun)

Neste beboer

Adolf Knudsen Sandbakken (sønn av Lise Sandbakken, f. 1864)

Gift med Oline

Barn:

1.      Karl

2.      Lilly

3.      Asta

4.      Olaug

5.      Margit

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nordre Melby: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Andre personer som har hatt tilknytning til garden

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Øvre Karset uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Nordre Melby (Vang gnr. 54).

Sætrer

Lageråkvisla sæter 1918

1723

Måtelig seterhavn

1771

Seter på Lageråkvisla og en løkke som ga 1 ½ lass høy

1909

Ved forpakningskontrakt til seteren på Lageråkvisla, datert 15.11.1909, tgl. 20.11.s.å., fra Even Kristiansen Melby til Andreas Tømmerholen for et tidsrom på 99 år fra 14.4.1910 for en avgift en gang for alle kr. 100, pluss gjerdeplikt og forkjøpsrett til husene.

1926

Skjøte fra skifteforvalteren i Karen Tømmerholen g. for avdøde mann Andreas Tømmerholens fellesbo av Vang til frk Mathea Tømmerholen på boets huse på festet grunn av seterløkken på Lageråkvisla med påstående hus kr. 900, datert 18.3.1926, tgl. 20.3.samme år. (Det var vel her det var servering i mange år før Turistforeningen bygget serveringshytte på Lageråkvisla. Se hefte om hytter på HHT’s hytter side 18)

Kilder

Sevald Skaare bygdebokkladd

Gammel grunnbok