Torshov (Vang gnr. 12)

Torshov
Det monumentale steinfjøset med klokketårn. Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	12
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Torshov er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1903 var det bare 3 bruksnummer under garden, men i 1950 hadde tallet steget til 40.

Vegen Torshovbakken har navn etter garden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Torshov grenser i syd mot Kongsvegen og Hjellum gard, men boligtomter nord for Myrvegen og Kobbervegen er fradelt eiendommen. Mot vest grenser en til Dystingbo og andre tidligere arealer under Vang prestegård – i nord og øst Ry og Hubred store.

Riksveg 25 passerer eiendommen i øst – vest retning – og det er i dag lite av arealet som ligger på nordsiden av riksvegen. Dessuten skjærer fylkesvegen fra Hjellum til Kapp gjennom eiendommen i nord – syd retning, og deler garden i en østre og en vestre del.

Garden ligger som de andre i grannelaget opplendt og meget vakkert til.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om Torshov

12. Torshov. Ext. tå`rrsú. ― Torseg 1520. Torsogh 1578. 1593. Torßoug 1604.1/1. 1669. Torshoug 1723.*Þórshof, Thorstemplet, jfr. men det som er sagt under det foregående nr. (Vidarshov) *Viðarshof, hvilken form for navnet er gjenopptatt av en eier i nyere tid. Når den siste delen er domstol, tempel, er det veldig nært å anta at den første er navnet på guden Viðarr (Víðarr?). Hvis dette er sant, har vi her det eneste sporet igjen i stedsnavn til tilbedelsen av denne Gud. Imidlertid vil man kanskje finne det litt påfallende at denne lite fremtredende guddommen skulle ha hatt sine egne templer, og det er nok en annen forklaring . Denne gården og den nærliggende Torshov kunne opprinnelig ha vært en kombinert gård ved navn Hof, hvis deler ble gitt særegne navn etter eiere ved navn Viðarr og Þórir da de ble delt; av Þórishof kunne tross alt den andre Gaards nuv. Navneform kan ha dukket opp så vel som av Þórshof. Viðarr var en veldig vanlig. Mannsnavn i Norge i MA. (jf. danske Withær i O. Nielsen s. 108). Eksempel på at deler av en gård ved navn Hof etter skilleveggen har fått navn, sms. med -hof har vi andre steder på Hedemarken, se GN. 34 i Løiten.

Sevald Skaare former dette enklere slik:

I følge professor Rygh kan navnet skrive seg fra gudenavnet Tor. Tor med endelsen hov (hof) som betyr tempel. Rygh heller mer til en annen forklaring: At Torshov som nabogarden Vidarshov i sin tid var en gard med navnet Hov, og at partene ved delingen fikk navn etter daværende eieres fornavn, henholdsvis Tor(porir) og Vidar(Vidarr)

Gardshistorie

Garden er er ryddet i forhistorisk tid, noe også gravfunn vitner om, og man kan etter disse datere garden tilbake helt til steinaldere, men også jernalderfunn er gjort på stedet.

Torshov er første gang nevnt skriftlig i 1520 da en Oluff Torseng svarer 24 skl. i gjengjerd. Det heter at garden i 1644-45 var delt i østre og vestre som hver skyldte 1 hd 1½ bpd smør. Den 3. huden ble etter bevillingen brukt av klokkeren, men skattematrikkelen for 1647 nevner bare 1 bruker – og denne med full skatt og skyld. Garden var Hammergods i 1577 og lå under kronen inntil den ved et makeskifte i 1649 kom i Hannibal Sehesteds eie. Senere fulgte garden Storhamar inntil Torshov ble solgt til selveierbruk ved skjøte av 30.12.1773, tgl. 3.7.1775.

Etter skattematrikkelen i 1647 var den helgard og krongods. Skylden var 5 huder og skatt 6 daler. Niels Torsoug hette oppsitteren. Hedmark Matrikkel 1668 – 69 nevner 2 oppsittere på Torsoug, Niels og Madtz. Garden er fortsatt Hammergods. Skyld 3 hd. 3 pd. smør og skatt 8 dr.

I 1723 var garden fortsatt helgard og har 2 oppsittere som ikke er navngitt, men det er Cammerråd Grønbeck på Storhamar som er bygselrådig.

Ved kontrakt av 29.5.1763 ble 1,5 hud og 1,5 bpd smør i garden(halve skylden) av fru justisrådinne Jentoft overdratt til jomfru Wessel. Samme halvdel i garden ble bortbygslet av fru Jentoft til Anders Simonsen ved bygselbrev av 10.5.1768. Endelig ble hele garden (3 hd. 3 bpd. smør) solgt av kanselliråd og sorenskriver Wessel til Johan Berntsen som ble første selveier, for 2.450 rd. Datert 30.12.1773, tgl. 3.7.1775.

Skattekommisjonen av 1802 fører opp Torsoug som selveiergods, og eier av skipskaptein Steen. Skylden er fortsatt 3 hd. 3 bpd smør, ansett verdi 3060 rd og skatteavgift 11 rd. 66 skilling. I sammenligningsprotokollen 1818 – 19 er Thorshoug med (Winger) ødegård (skal antagelig være Wiker) og Espelien oppført med samlet skyld 3 skipp. 11 lisp. og eier er fortsatt skipskaptein Steen. Forholdstall (proporsjonstallet) 64. Det er opplyst at Espelien er kjøpt fra østre Dufset, og at Thorshoug har bekkekvern.

Matrikkel for 1838 oppgir gammel skyld for Thorshoug (Thorshof) med Viker-ødegård og Espelien 3 skipp. 11 lisp. Ny skyld samme år 20 dr. 4 ort 16 skilling.

Matrikkel 1888. Torshov m/Stenshagen. Urevidert skyld 20 dr. 4 ort 5 skilling. Revidert skyld 41 mark 8 øre.

Matrikkel 1909. Samme matrikkelskyld 41 mark 8 øre.

Idag (1974) 18,59 skyldmark.

I herredsbeskrivelsenfor 1863 er Thorshaugs skyld 21 dr. 9 skilling og forslag til ny skatteskyld 27 dr. 1 ort 21 skilling.

Oppsittere:

1520

Oluff Torseg blir nevnt omkring 1520 i forbindelse med gjengjerd (skatt)

1612 - 1630

Siver Torseg er den neste som blir navngitt, og han var leilending omkring årene 1612 – 1630. Sammen med sine søsken eide han i 1615 2 hd. 8 sk. i «Brynn».

Siver var muligens gift med Ellen som i 1630 – 31 ble dømt til å bøte 2 dr. for «uærlig» sak mot Claus klokker.

1634

Nils Nilsen

svarte skater av garden første gang i 1634. Han betalte 40 dr i første feste for 2 hd 3 bpd smør i 1636 – 37. Den 3. hd. I garden brukte (fortsatt) klokkeren etter bevilling.

Nils var trolig gift med enken etter Siver. I 1641 – 42 ble han dømt til å bøte 15 dr fordi han hadde tatt hvete på Kasteboden (ved kirken) om vinteren. Få år senere avsto han formedels armod halve garden til stedsønnen Mads. I 1645 hadde Nils og Mads 3 kvinnfolk i huset.

Nils var født omkring 1596 og må være død i 1675. Samme år var det enken og Mads som brukte hver sin part av garden.

Dette 2-brukersystemet praktiseres også for de neste oppsittere.

1644

Mads Siversen

- som alt er nevnt – var født omkring 1604 og døde før 1682. Han betalte 25 dr i førstefeste for 1 hd 1½ bpd smør som stedfaren oplot for han i 1644 – 45.

1676

Jens Jensen blir nevnt første gang i 1676 da han brukte den part av garden som enken etter Nils hadde hatt tidligere (østre).

Han var (muligens) far til Jens Jensen og gift med Else Olsdatter som ble gift med neste bruker.

Av Elses barn med Jens kjennes:

1 Jens født omkring 1701

2 Ole født omkring 1702

3 Nils født omkring 1706

4 Johannes født omkring 1708

Verger for barna var: Pål Findsal og Jørgen Eriksen Hubred. Pårørende: Juel Thoresen Dalfarmen.

1723

Jens Arnesen nevnes i 1723, og ble gift med enken Else Olsdatter. Etter Else var det skifte 22.11.1723. De etterlot seg ingen barn. Det nevnes at husene var i dyktig stand ved dette skifte når unntas stabburet. Til arbingene ble det 33 rdr.

Christopher Sivertsen – Torshov vestre

Han var gift med enken Ingeborg Erichsdatter som det var skifte etter 14.3.1724. Etter Christopher var det skifte 11.10.1721.

Barn:

Siver Fikk bygselseddel på halve gardsparten i 1715, men døde allerede i 1720. Han hadde da 1 sønn.

Erich Soldat

Kari gift med Lars Jensen (Lars Iversen?)

Dorthe født omkring 1696

Berthe født omkring 1702

Løsøret ble tatt til inntekt for 105½ rd. Til arvingene ble det 120 rd.

Enken Ingeborg Eriksdatter avsto formedels sin høye alder bruket til neste bruker Hågen Amundsen. Til sin dødsdag skulle hun få bruke Dystingbojordet med åker og eng. Hågon Amundsen skulle drive jorden for henne, men selv skulle hun skaffe frøkornet. Enken hadde også 4 mål eng i Bakkejordet som hun disponerte.

1721

Hågen Amundsen hadde overtatt en del av Torshov(vestre) omkring 1721 etter forrige eiers død, og synes å ha hatt gardsparten til ca 1730, da vi hører om neste bruker.

1730

Morten Schinchel

Han drev fra ca 1730 på leilendingsvis for fru Grønbeck på Storhamar som sto for både jorden og eide løsøret på Torshov. Hun hadde skaffet alt som skulle til for gardens bruk da Morten Schinchel var en fattig mann som av kreditorer var fratatt alt han eide. Enken fraskrev seg all arv og gjeld, selv etterlot han seg bare gamle forslitte klær som praktisk talt var verdiløse. Det var skifte etter Morten Schinchel 28.4.1738 (død 16.4 1738)

Han var første gang gift med Chatrine Bergmann

Barn:

1 Frands Peder født omkring 1718

2 Mette Marie født omkring 1720

Han var annen gang gift med Anna Rebecka Vogel.

Barn:

Jens Grønbeck født omkring 1726

Boets stilling så dårlig at det ikke ble noe til arvingene

1745

Gunder Larsen var bruker i 1745 da han ble stevnet til tings av mdm. Schinckel for avgift på Torshov.

1763

Joan Haug brukte garden mens jomfru Wessel residerte på Torshov. Hun hadde tidligere hatt Grefseng på Nes til bruk og beboelse, men ble utsagt av fru Jentoft, men fikk i 1763 kontrakt på halve Torshov på livstid.

1768

Anders Simensen fikk bygselseddel på 1½ hd, 1½ bpd smør i Torshov datert 10.5.1768, tgl 5.7 s.å., uten å svare bygselpenge, men på visse kondisjoner:

1. Årlig landskyld (til Storhamar) med korn av alle slag - «in natura, eller etter Markedsgang penger» - ettersom fruen fant det for godt, alt mot kvittering i landskylden.
2. Mot å svare alle skatter o.l., men fritatt for sedvanlig arbeid til hovedgarden mot en annen kontrakt «om Storhamars kreaturer» som han hadde anammet til gardens brukog drift.
3. I skogen skulle han ikke hugge noe uten at han fikk anvist det «til gårdens fornødenhet, til gårdens hus» og gjerdes vedlikehold. Men brennved måtte han ikke ta i gardens skog som mest mulig måtte fredes. Ved såvl som skived til dels og staur måtte han skaffe seg annet steds fra «hvor best han kan».

Fem år senere ble garden solgt unna Storhamar.

Torshov blir selveierbruk

1773 - 1782

Johan Bentzen Herset ble første selveier og fikk skjøte 30.12.1773, tgl 3.7.1775 mot 2450 rd til Jens Grønbech Wessel. Storhamars eier ble fortsatt forbeholdt retten til sikt og sakefall.

Johan Bentzen Herset hadde dårlig økonomi, og hans kreditor var cancelliråd Wessel som stevnet han for gjeld stor 2580 rd 5.7.1774 sammen med sin cautionist, Ole Flagstad. Johan Bentzen Herset kom også på annen måte i konflikt med lovparagrafene (mordsiktelse 1780), og han solgte da garden 2 år senere.

1782 – 1796

Halvor Steen

Halvor Steen – landkremer – fikk skjøte 14.4.1782, tgl 2.7. s.å. mot 2600 rd. Etter Steen død ble enken Elisabeth Sophie f. Brink ca 1732 enerådig over fellesboet ifølge testamente av 27.6.1774. I testamentet av 17.2.1796 – etter Halvors ønske – innsatte enken sin salige manns brorsønn til universal arving etter seg og overlot garden til han «i full tillid til denne brorsønns edle sinnelag, og at han ville påskjønne og gjengjelde sådan mot ham utvist kjærlighet og godhet under hennes tiltagende alder, da husholdningens førsel og jordbrukets drift falt henne trettende».

Kirke- og kongetiende var da innløst.

1796 – 1828

Anders Steen

Anders Steen, sønn til lensmann i Trøgstad født omkring 1759, skipper, fikk skjøte 17.2.1796, tinglyst vårting s.å. mot 5000 rd. til selgersken og føderåd.

I handelen fulgte det med kakkelovner, besetning, redskaper og kvernbruket. Kjøpesummen skulle ikke betales kontant, men på den måte at farbrorens kone (selgersken) skulle ha 150 rd årlig.

Anders la også Vikerødegården (i 1800) og Espelien av Dufset øvre under seg, og kjøpe senere Vidarshov (i 1811) og Steeshagen (?) (i 1836)

Anders var gift med Ellen Karine født Lemmichl 1763 som etter mannens død overlot garden til eneste sønn Halvor.

1828 – 1856

Halvor Andersen Steen

Halvor Andersen Steen var personell capelan og født omkring 1799. Han tok over hele boet og samtlige (faste) eiendommer etter farens død.

Moren fikk føderåd ifølge kontrakt av 1.11.1828. Hun skulle bl.a. ha 150 sølvspesier årlig.

Halvor var gift med Anne Nicoline Stoltenberg Bull, datter av presten Bull. Som enke overlot hun garden til en sønn og en svigersønn. Samtidig overlot hun et jordstykke «Bjørndalsengen» til sin eldste sønn, kjøpmann Andreas Steen - «som en erkjendelse for opladelsen av odelsretten på hele eiendommen.

Barn:

a. Harald Steen – løytnant – ugift

b. Andreas Steen på Hjellum

1. gift med Anna Grønvold – svensk

Barn: 1. Karl - Kjøpmann

2. Halvor – Ingeniør

3. Jens – Gardbruker Hjellum

4 Annar

2. gift med Olga Bock, datter av presten Boch fra Danmark.

Barn: 1. Anne – gift med Piro Oslo

2. Johannes – bankkassere

3.Arild – hadde Kjonerud i Stang, nå Oslo

4. Vincens – ingeniør

5. Fredrik – død ugift.

c. Karl Halvorsen Steen – oberst – i Oslo

d. Rebekka – død ung.

1856 – 1901

Vincent Stoltenberg Steen og Anders Pedersen Torshaug

Skjøte fra enkefru Steen til overnevnte sønn Vincent Stoltenberg Steen og svigersønn Anders Pedersen Torshaug på Torshov med Vikerødegården og Espelien samt Stenshagen for 7000 spd., 210 spd. årlig i penger samt føderåd. Datert 3.4.1856, tgl 6.11. s.å. Vincent Stoltenberg Steen var amtsdyrlege. Han var født 4.8.1830 og døde i desember 1916. Han var gift med Pernille Nilsdatter født 5.3.1857.

1901 – 1916

Halvor Vincensen Steen

Han var født 20.5.1882, død 26.7.1916 og gift med Olga Olsen.

Han tok over garden i 1901 etter sin far Vincent Stoltenberg Steen.

Vincent Stoltenberg Steen hadde ved Kuldlysningsdokumentet datert 19.3.1903, tgl. 4.4. s.å. lyst sin sønn Halvor V. Steen 1 huld og kjønn og erklært ham som sin sønn og arving. Ved Skjøte datert 20.3.1903, tgl. 4.4. s.å. fra Karine Torshoug til Dyrlege V. Steen på hennes del av eiendommen for kr 12.000,- som altså gikk over til Halvor Vincensen.

1916 – 1937

Vincens Steen og Anna Steen

Vincens Steen født 18.6.1913 og Anna Steen født 1.2.1912 ble eiere av garden fra deres fars død 26.7.1916.

1937 – 1974

Vincens Steen

Skjøte dagbokført 8.9.1937 grunnbokført 9.9.s.å. fra Anna Steen til Vincens Steen på ½-part av denne eiendom og gnr 12/2(Steenshagen) for kr 20.000,-. Vincens Steen har derved hjemmel på hele eiendommen.

1974 - 2019

Halvor Steen

Skjøte datert 12.12.1974, tinglyst 16.12. s.å fra Vincens Steen til sønnen Halvor Sten, født 9.5.1946. Kjøpesummen var 355.000,- + rettigheter til 5-årlig verdi kr 25.000,-. Medfølgende løsøre var verdsatt til kr 45.393,-.

Overført fra Halvor Stoltenberg Steen til: Carine Prestaasen, Johannes S. Steen og Vincens Stoltenberg Steen den 19/12-2019. Videre med skjøte til Vincens Stoltenberg Steen, 3/4-2020.

2020

Vincens Stoltenberg Steen

Vincens Stoltenberg Steen, født 25.6.1977 overtok eiendommen 3.4.2020 mot et vederlag på kr 4.785.000,-

(19.1.2024) Gnr 12 bnr 62, 69, 70, 104 er overført fra Catrine Preståsen, Johan S. Steen og Vincens Stoltenberg Steen til Ridabu Utvikling AS.

Fradelte eiendommer

Se foreløpig kapittel ødegårder og husmannsplasser.

Jord, skog og husdyr

Areal innmark er idag(1974) ca 400 dekar dyrket – kalkstein og moldjord, noe kuppert, men den er lett å drive. Annet jordbruksareal er ca 15 dekar.

Av kortere opplysninger angående garden nevnes:

1668 – 1669: Engen Ringe og skrinn, kan ved rydning noe forbedres. En liten hage (skog) til «fæbed» (beite) og gjerdefang. Brumund seter beretiget. Tvende humlehager.

1723: Beliggende i sollien, noe tungdrevet, jordarten god.

Ingen skog. Seter med måtelig havn.

1856: Thorshov og Vikerødegåden 90 mælinger slåtteland og 350 skpd. høy.

I herredsbeskrivelsen for 1863 er det detaljerte opplysninger om flere slags:

Oppsittere (eiere) Dyrlege Steen og A Thorshaug.

Åker og dyrket eng: 300 mål, 200 mål førsteklasse og 100 mål andre klasse.

Naturlig eng: 271 mål. 125 mål andre klasse, 125 mål tredje klasse og 21 mål fjerde klasse.

Utslått: Brumund havnegang (seter)

Til oppdyrking: Jord av verdi 20 spd.

Beliggenhet: Ved hovedvei 0,5 mil fra Hamar.

Garden er lettbrukt og av herligheter: Fiskeri i Mjøsen ved Vikerødegården

Forholdstall (-verdi): 1423 dr. 72 skilling.

Utsæd og avling

	Tønner	1661	1668	1723	1856	1863
Korn	Utsæd Avling	7 35	12 55	10 52,5	40 320	42 329
Potet	Utsæd Avling				ca40 ca 320	50 297
Høy	Avling skpd			48 lass	-	442 skpd.

Fra 1856 er Vikerødegården lagt til Torshov, derfor større utsæd og avling.

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd: ½ tønne rug, 6 tønner bygg, 3 tønner havre, og ½ tønne erter. Kvern til husbruk nevnt i 1723, 1796 og 1819.

På Brumund seterløkke ble det i 1771 avlet ett lass høy, i 1766 lå løkken fefot – uten gjerde. Det var da nytt fehus (fjøs) og en liten gammel bu, men ikke noe størhus.

1668: 2 homlehager.

Krøtterhold:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Høner/mink
1658 Nils 1658 Mads	2 2	11 11	3 4	-
1668	4	22	-	-
1723	4	18	-	10
1737	4+føll	18	4	16
1856	9	47	-	35-40 Inkl. Vikerødegården
1863	10	42	-	42
1939	8	22+ungdyr	3		500 høner
1945	5	22+ungdyr	3
1974					250 mink

Storfebesetningen ble slått ut i 1949, og siden da er det drevet krøtterløst.

Bygninger

Tunet og husene må ha ligget omtrendt der de ligger idag, både terrenget og den gamle bebyggelsen vitner om det. Fjøset i sten med klokketårnet konstruert av Abraham Pihl i 1808, er det mest særmerkte av husene på garden og det er fredet, men det finnes eldre hus på garden:

Drengestubygningen er oppgitt til å stamme fra omkring år 1500 (?) og hovedbygningen fra 1650.

I midten av 1930-åra var det i alt 10 hus på garden. Antallet hus har gått ned, men av nytt er kommet redskapshus, garasjer, og minkbur, som det de senere år er blitt flere av, ialt 7.

Eiere og brukere

Se foreløpig oppsittere foran.

Ødegåder og husmannsplasser

Vikerødegården

Etter Furnes bygdebok side 450 er Vikerødegården nevnt første gang i 1665. Den lå under kronen og fulgte senere Storhamar til 1717, hørte så under Vang sogneprestembete til 1745, ble kjøpt tilbake til Storhamar 1800 da Vikerødegården kom under Torshov i Vang.

Så langt tilbake som vår kjennskap rekker har Vikerødegården vært underbruk for andre garder. Den var en svær forgard – og i 1723 ga eiendommen 86 lass høy. Det var ellers husmenn her. I 1723 en husmann som sådde 1 tønne korn og i 1790 2 husmenn som hver sådde 3 tønner korn og fødde 2-3 kyr, 1 hest og noen småfe. For onnefolket og de som stelte budskapen fra hovebruket som beitet der, var det satt opp en stuebygning og en forlåve på Vikerødegården.

En interessant detalj er kommunegrensa her. Det er omtalt i en artikkel i Minner ifrå Vang 2017 om Vangs kommunegrenser slik:

Men grenseendringen midt på 60-tallet ble ikke helt uten virkning for Vang. Tidligere under delingen mellom Vang og Furnes i 1891 er det nevnt at Vang kommune hadde 2 «øyer» i Furnes som var deler av matrikulerte bruk i Vang. Dette ble endret i 1964. De 2 «øyene» Hamarsberget og Vikersødegården ble overført til Ringsaker. Hamarsberget er endel av det som nå er naturreservat og utgjør ca 85 daa. Arealet ble i 1965 overført til Hamar kommune. Vikerødegården er dyrket mark, skogsarealer på nordsiden av Furuberget og noen fradelte eiendommer. Ved grenseendringen i 1992 ble deler av arealet liggende i Hamar og deler i Ringsaker.

A/S Steens Kalkbrenneri fikk skjøte fra V. Steen og K. Thorshaug dat. 22.7.1897, tgl. 4.9 s.å. Kalkbrenning blir ellers nevnt her så tidlig som i 1825, og både kalkbrenning og spesielt stenbryting har vært drevet her fra lang tid tilbake (Jfr sten til Hamar Domkirke). Etter at kalkbrenneriet fikk skjøte har ikke Torshov hatt noen eiendoms- eller bruksrett til Vikerødegården hverken til inn- eller utmark(?)

Mathis Mathisen og Carl Sten Østberg har skrevet historien om kalkbrenneriet i heftet «Skatten i Furuberget» Det heter her:

«Kalkbrenneriet kjøpte eiendommen Vikerødegården for 65 000 kroner på auksjon i dødsboet på Torshov. (Må ha vært i 1916 når Halvor Vincens Steen døde). I protokollen skriver Carl Steen at Kjøpet ble foretatt forat selskapet i fremtiden kan sikre seg adgang til bedre og mere tidsmessig drift og arbeidsforhold, samtidig som adgangen til råmaterialer økes og konkurranse vanskeliggjøres»

Stenshagen ble utskilt fra Vidarshov (gnr 11/1) ved avtagsforretning av 20.10.1836, tgl. 13.12 s.å. og ble sammenslått med Torshov.

Bjørndalsengen (Bnr. 2). Ved skyldsettingsforretning 5.9.1856 på Vikerødegården etter forlangende av kjøpmann Skar som hadde kjøpt et jordstykke (der?). Det fradelte jordstykket besto av 5 mælinger slåtteland, for en del bevokst med løvskog, og ga 10 skpd. høy. Skyld 40skill, tinglyst 19.3.1861. Fra 1886 var skylden 1 mark 36 øre.

Asplien (Bnr 3) (Oppr. av Dufset østre)

ble skilt fra Torshov med Stenshagen og skyldsatt for 28 skill. 3.5.1869, tgl 5.7.1869. Fra 1886 var skylden 46 øre. Jens Eriksen fikk skjøte 6.7.1869, tgl 20.7 s.å. mot 300 spd.

(Det foreligger egen bygdebokkladd for Aspelien)

Espelien – Storengen av Dufset østre

Anders Steen fikk skjøte på Storengen av Dufset østre av 5 mælinger vidde – med nytt navn Engelien – mot 180 spd. til Christopher Larsen. Med engen fulgte rett til etter setertid å havne de krøtter som kunne fødes på jordstykket i den til garden hørende havnehage, samt fri og uhindret rekselvei til engen. Dat. 27.4.1817, tgl. 2.8 s.å.

Husmannsplasser og husmannskontrakter

Opistuen på Vikerødegården

Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til Edv. Evensen på plassen. Dat. 25.9.1886, tgl. 6.10 s.å. Kontrakt fra samme til Kristian Johansen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891.

Nedistuen på Vikerødegården

Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug på denne plassen. Dat. 25.9.1886, tgl 6.10 s.å.

Kontrakt fra samme til Johan Mikkelsen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891.

Thorshaugstuen vestre.

Kontrakt fra V. Steen og Karine Torshaug til Ole Jensen på denne plassen. Dat. 21.9.1886, tgl. 6.10 s.å.

Kontrakt fra samme til Jens Fredriksen på samme plass. Dat. 24.1.1891, tgl. 24.1 s.å.

Til Johan Svendsen på denne plassen. Dat 17.4.1893, tgl. 5.9 s.å.

Thorshaugstuen østre.

Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til

Ole Andersen på denne plass dat 4.1.1891, tgl 24.1 s.å. og ny kontrakt dat 17.4.1893, tgl 5.9 s.å.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Torshov: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

• Asplia (fradelt som bnr. 3)

Setre

På Brumund seterløkke ble det i 1771 avlet ett lass høy, i 1766 lå løkken fefot – uten gjerde. Det var da nytt fehus (fjøs) og en liten gammel bu, men ikke noe størhus.

I Vang almennings jubileumsberetning i 1949 er det angitt at Torshov har ei seterløkke på Brumund på 52,2 mål. Dette er den største seterløkka her.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 399.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.